Hvor er Henning?

Jo det skal jeg si deg! Henning har vært en uke i USA og er nå i gang med å flytte til Oslo(uten nett), med det resultat at han har vært borte fra eteren, og kommer til å fortsette med det en stund. Ikke at jeg har så grusomt mange 'faste lesere' men Markus leser jo nå å da... På den annen side så er han jo bortimot min eneste Oslokontakt så han kommer til å se mer av meg enn han egentlig vil.
Skal prøve å kaste inn et innlegg nå å da mens jeg er på jobben (men man skal jo egentlig 'jobbe' på jobben da så...) men jeg har planer om å få fiksa internett.
I mellomtiden så vil jeg jo alltid ha Kirkeparken, og nå i disse tentamen/eksamens tider vil det jo være god plass der.

Tannlegebesøk

I dag har jeg vært hos tannlegen. Jeg har hørt at noen folk har tannlegeskrekk. Jeg har det ikke. Det er kanskje ikke det morsomste i verden, men absolutt noe av det mest absurde jeg får lov å være med på på årlig basis. Dagen i dag var ganske skuffende, fire røntgenbilder, blåsing så spyttet sprutet opp i lampa, overfladisk skraping, påsmøring av banankrem, "Ikke spis på to timer"(skulle ikke ha droppa frokosten) og ut ti minutter senere. Da jeg spurte om jeg kunne få noe å skylle den banankremen med fikk jeg et krast "Nei, dette er kjemi det her. Fluor-ionene skal binne seg til emaljen din." Hun kunne like godt sagt: ""Dette har ikke du greie på så bare gjør som jeg sier." Jeg fikk litt lyst til å dra opp min firårige kjemi- og prosess utdannig og daske henne i trynet med den og rope: "Jeg kan mer kjemi enn deg!! Og fluor er et av de giftigste grunnstoffene i verden!!!!" Men jeg gjorde det ikke. Kort sagt: Andre besøk har vært mer givende.
Spesielt når de skal bore. Nå er det ikke boringen i seg selv som gjør dagen min, tvertimot, det er bedøvelsen. Jeg er heller ikke sprøyte redd og i tillegg har jeg lært å sette pris på bedøvelsen etter at jeg tok mitt første hull uten. Så når tannlegen spør: "Vil du ha bedøvelse?" er svaret:
"Fill me up, sistah!"
Så stikker de meg i trynet, og så borer de. Det rotes rundt i det dypeste av mitt ansikt og jeg kjenner ingenting. Absolutt ingenting. På et tidspunkt har det faktiskt vært fire hender i munnen min uten at det plaget meg det minste.
Og så er det etterpå, når jeg konstant biter meg i leppa uten å merke det. Det er en helt annen følelse å ta på en del av seg selv uten å kjenne at det blir tatt på.
Så er det tannlegen da, som er et studie i seg selv. Jeg bytter tannlege titt og ofte (eller, jeg gjør ikke det, jeg får bare beskjed om å møte opp og så fikser de resten) og har vært innom det meste som kan krype å gå av personligheter.
Det var den gamle dama jeg hadde i årevis da jeg var liten. Hun luktet bestemor og jeg fikk både to og tre leker (og et sånt tannlege speil som jeg tok veldig godt vare på).
Jeg var innom sadisten, den gangen de bygde om og flyttet all praksis til Jeløya. Det var han som overtalte meg til ikke å bruke bedøvelse, og han sang (høyt) mens han boret. Ikke brukte han munnbind heller husker jeg.
Jeg har blitt behandlet av Haifa, den lille utlending dama som hadde prøvd å lære seg engelsk, dansk, svensk, tysk og norsk og som ikke snakket noe av det. Da jeg var hos henne første gangen fant hun fire hull (hun viste meg med fingrene, jeg skjønte ikke noe av hva hun sa). Så fikk jeg beskjed om å komme tilbake en måned senere. Og det gjorde jeg. Da mekka ho et hull, i all stillhet, og sendte med på dør med beskjed om å komme tilbake en måned senere. Dette på gikk helt til det ikke var flere hull og mekke, og jeg kan ikke forstå, til den dag i dag, hvorfor hun ikke kunne ta alle på en gang?
Fire hull er forresten personlig rekord.
Så er det hun jeg hadde i dag. En helt nøytral og kjedelig tannlege dame. Men assistenten hennes var en annen sak. Hun var så full av sukker og fredag at hun spant rundt på gulvet (som en av de elektriske støvsugerne som går av seg selv). Hun pratet og lo som om det å ta røngten på meg var det morsomste i hele verden. Hun fikk heller ikke til å ta de bildene med en gang fordi ho var så gira opp. Tannkrem fikk jeg av ho etterpå.

Nå sitter jeg forresten her jeg satt i går, i Kirkeparken vgs sitt bibliotek, og her kommer jeg til å bli sittende i to timer til jeg kan dra å spise noe. Børre og Satan er her også, de sitter et par rader bak meg, men jeg kan høre Børres tungetale helt hit. Den sure biblotekaren er borte og en gladere sitter på hennes plass. Og hvordan vet jeg at hun er gladere?
En elev spurte om å få låne teip, og det fikk hun!

Hva gjør Henning nå? (Edit: En dag i Hennings liv)

Kl. 09 33: Nå sitter jeg på skolebiblioteket til Kirkeparken vgs og kjeder meg. Sto opp halv åtte i dag fordi jeg måtte gå ned i byen og ha kjøretime klokka halv ni. Vel nede i byen og, i umiddelbar nærhet av kjøreskolen, fikk jeg melding av kjørelæreren som kunne fortelle at bilen ikke ville starte og at han skulle komme tilbake til meg.
Det er pisskaldt ute og jeg frøs noe jævlig på veien og nå var jeg altså dømt til å vente til han 'kom tilbake til meg'. Jeg hadde mest lyst til å gå hjem og legge meg igjen, men da må jeg jo gå tilbake til byen når jeg blir 'kommet tilbake til'. Så jeg bestemte meg for å gå å kjøpe noe å spise.
Men neeeei da, alt åpner klokka ni. Så for å ikke fryse ihjel bestemte jeg meg for å ta en tur til Kirkeparken. Har fikk jeg innkvartert meg i den relativt tomme kantina og jeg dro lua ned i lynene og prøvde å sove i en tre kvarters tid. Da kom vaskedamene og begynte å bråke så jeg droppet den planen og gikk opp på biblioteket. Her traff jeg Leines som satt og styrte med noe russeforum, men han måtte gå fordi han skulle ha historietime.
Så jeg ble sittende på datan her jeg er nå. Her har de mus med kule som ikke fungerer og en space knapp som enten ikke funker, eller gir to space.
Så gjenstår det å se hvor lenge jeg får sitte her før den sure skolebiblotekaren kaster meg ut...
10 13: Ikke kasta ut enda. På pcen ved siden av meg, der Leines satt i stad, sitter det nå en pike. Av alle de fem ledige pcene satte hun seg ved siden av meg. (Note to self: Frimurerkonspirasjon?)
Det hadde vel forsåvidt vært greit, hadde det ikke vært for at hun surfer på Facebook, det døveste nettsamfunnet ever. Pga medfødt 'kikker-gen' har jeg nå fått med meg ca tusen fyllebilder av gutter med pannebånd og piker med brunkrem og pulesveis. Det viftes raust med ølflasker og 'v'tegn, og selv om jeg ikke har klart å lese teksten til bildene tror jeg nå at jeg har fått en overdose av utropstegn.
10 15: Tror hun leste det jeg skrev, for nå gikk hun i alle fall.
10 18: Den sure skolebiblotekaren har akkurat avvist en elev som lurte på om det var mulig å få noen ark til printeren. ' Vi kan ikke drive å forsyne alle med ark, det blir for dyrt.'
10 31: Friminutt. Enter: gutt med pannebånd, som snakker med babystemme, og to jenter med pulesveis. De ser etter hybel på finn.no. En de kan feste i i russetiden.
Noe lukter vondt, ikke meg.
10 40: Gutten og jentene gikk og en røykluktene metalgutt, la oss kalle ham Børre, setter seg ned og søker på lånekassen mens det som m å være hans metalsidekick, la oss kalle ham Satan, ser på. Børre blir høylytt overrasket over at fødselsnummeret har elve siffer.
Vond lukt borte nå, bare røyklukt igjen.
10 42: Børre ga opp lånekassens elve siffer og begynte å diskutere elektriske trommesett i stedet.
10 47: Børre benytter annledningen til å gå inn på nettby og vise Satan alle folkene han hater. Børre snakker litt i tunger mens han later som han skriver hat-innlegg på profilene dems. Satan bemerker: "Du tar helt av, du."
10 56: Børre har funnet profilen til en buss sjåfør og synger 'En buss sjåfør, en buss sjåfør' i tunger mens Satan ler en krampelatter.
11 02: Børre og Satan går sin vei mens Børre oppsummerer: 'Jævli kult å bare gå på forskjellige folks sider og snakke dritt om dem.' Sannelig.
Begynner å mistenke at jeg ikke blir 'kommet tilbake til' i dag.
11 15: Esme stakk innom og printet ut Star Wars siden på Wikipedia, fordi hun skal analysere The Imperial Marsh. Så forsvant hun.
Jeg gidder ikke å sløve mer, stikker og kjøper noe å spise og så drar jeg hjem.

Edit: Hjemme 22 37: Jeg kom aldri hjem... Jeg gadd ikke å gå hjem siden jeg skulle på jobb klokka to uansett. Så jeg kjøpte gratinerte poteter og en kjøttkake på mega, prata litt med Jørgen i kassa og forsvant ut for å spise herligheten.
Etter dette fant jeg ut at jeg skulle ta bussen hjem (noe jeg aldri har gjort av den enkle grunn at det er i gå avstand). Det prosjektet ble aldri materialisert fordi jeg ikke klarte å finne noen buss som gikk forbi Krapfoss (der jeg bor). Mens jeg rota med det kom bussen fra Kambo og ut spratt høygravide Rosanna, jeg fikk en klem (av den forsiktige typen, dama kan jo sprekke når som helst), og hun fortalte at hun skulle sjekke babyn. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, så jeg spurte om å få være med. Søknad: Avslått. Og like greit er det når jeg tenker meg om...
Så jeg vente tilbake til mega, men før jeg kom så langt gikk jeg forbi frisørsalongen. Der sto jaggu Charlotte og friserte et plasthue. Jeg gikk inn og slo av en prat med den utplasserte, hele tiden med det som måtte være sjefen hennes sitt glohete blikk i nakken (dama gjorde seriøst ikke noe annet enn å stå et stykke bortenfor og stirre på meg. Som om det skulle være nok til å få meg til å gå! HA HA!). Etter en stund skulle Charlotte spise så jeg gikk inn på EB Games og spilte Spider-man: Friend or foe i en time/halvannen.
Spillet var faktiskt gøy, man kan være ymse skurker også (noe som er bra for å daske skurker med det samme trikset gang på gang blir kjedelig). Tror det er morsommere som to-player though.
Så gikk jeg på jobb, og nå er jeg hjemme. God natt.