Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood/Famous Dwarfes: Joshua Ryan Evans

I dag har jeg noe spennende å vise dere her i det magiske kongeriket, en crossover! Den første crossoveren jeg har hatt her så vidt jeg vet!

Josh Ryan Evans, en stolt representant for achondroplasia, en form dwarfism som gjør at man ser ut som et barn, ble født i 1982.Det var en gang for lenge siden at jeg gikk på ungdomskolen. Når jeg ikke var på skolen så jeg på tv. Hele tiden. På alt. Den ene dritt serien etter den andre; Sister Sister, Nanny, Moesha, Fresh Prince in Bel Air, Full House, også videre. Blandt alt dette befant det seg en såpeserie ved navn Passions, og i den serien igjen befant det seg en heks ved navn Tabitha. Jeg husker ikke hvorfor, eller hvordan, men heksen Tabitha fikk tak i en dukke og fikk liv i den. Denne levende dukken, som het Timmy, ble spilt av den sytten år gamle Josh. I tillegg til Passions har Josh hatt gjesteroller i Ally McBeal, 7th Heaven, Poltergeist: The Legacy og han portreterer Grinchen som ung i How the Grinch stole Christmas. En ekstra godbit (i hvert fall for oss som vet å sette pris på sirkus freaks og dverger) er at han spilte rollen som General Tom Thumb i miniserien P.T. Barnum.

Besteforeldrene til Josh var norske (minst en av dem) og jeg mener han har vært i Norge uten at jeg skal love at det stemmer. Husker at han var på God Kveld Norge i hvert fall.

I 2002 død Josh etter en mislykket hjerteoperasjon, 22 år gammel. Samme dag sendte de episoden hvor Timmy (Passions ikke sant) dør også. Planen var at Timmy skulle bli en engel og forsatt være med i serien, men planen ble skarpet (av åpenbare grunner). En scene med Timmy som engel var allerede spilt inn og ble sendt senere som en slags coda til han.

Skalla Damer: Sigourney Weaver

Sigourney Weaver, best kjent som Ellen Ripley i Alien serien (hvis ikke du er overstadig Ghostbusters fan (jeg vet dere er der ute)), barberte hodet i forbindelse med Alien 3. I Alien 3 ender vår heltinne opp på en planet som fungerer som et fengsel. I tillegg til fanger huser også planeten lus, noe som resulterer i at alle fangene barberer hodet (og all annen hårvekst) og det gjør dette (fra Aliens):

Til dette (Alien 3):

Side note: Weaver ble nominert til Oscar for beste kvinnelig skuespiller OG beste kvinnelige bi-rolle i 1989, men tapte begge og ble dermed den førstet dobbeltaperen i historien.

Bonus bilde fra Alien, det er slik vi bør huske henne:

God Jul!

Tradisjonen tro presenterer jeg også i år et lite sitat i julestriden for å minne oss om at ikke alle har det like godt som oss:

I have come here to chew bubblegum and kick ass...

...and I'm all out of bubblegum.

- Nada

Quest: Dusj-såpe

Tissen min peker utover.

Dette er bare en av de fundamentale forskjellene mellom meg og mennesker med to X-kromosoner, kvinner. En annen forskjell er måten vi ser på dusj-såpe.
Jeg, som bor alene, gikk nemmelig tom for nevnte vaskemiddelprodukt her for leden og skulle kjøpe ny.


'Selvpleieprodukter', eller såpe som vi menn sier, er først å fremst beregnet på kvinnelige forbrukere. Ikke det at menn ikke bruker såpe, men det er kvinner som kjøper såpen. Så også med meg da forrige såpe ble innkjøpt.
Men nå skulle jeg altså kjøpe en på egenhånd. På Svinesund. For det er der jeg handler. I store kvanta. Men det er en annen historie.
Selve såpe avdelingen på Svinesund består av to hyller fulle av flasker med ditt og datt. Og der gikk jeg å lette etter dusj-såpe.


Det finnes ikke dusj-såpe, Bjor(internspøk, men se på et av blogginnleggene hans og kos deg med noen av selvportrettene hans så tar du poenget) ville sikkert kalt det et steinalderprodukt. Nå har vi derimot Shower Milk. Dusj melk. Jeg skal ha såpe, ikke melk.
Vi har Shower Gel. Dusj gele. Hvor er såpa!
Jeg fant Shower Cream, dusj krem. Fancy-schmænsy altså men går det ann for vanlige mennesker å vaske seg med det?
Det hele endte med at jeg kapitulerte og bare tok en flaske som lignet den jeg hadde.
Er det virkelig sånn at man får solgt mer såpe om man kaller det noe annet? Noe fancy? Er det sånn at når man kaller såpe for 'Gel' eller 'Milk', så appelerer det såpass til fantasien at denne vidunderlige 'melken' sklir rett forbi venstre hjernehalvdel (hvor logikken sitter) og igjennom venstre (delen med fantasi og impuls) for så å gå ned i handlekurven (som jo er reklame bransjens mål)? I stedet for den vanlige 'såpa' som alle kjenner og har brukt, er det lettere å legge sin elsk på eksotiske ting som dusj gele?

OOOOO så nytt å flott! Gele til å ha i dusjen! Wow!

Jeg har en såpe jeg vasker tissen med. Den er ment for menn. Den heter undelivs SÅPE.



Den er det meningen at menn skal kjøpe.

All Hail Jannicke!

(Det er forresten fortsatt konkurranse her i Det Magiske Kongeriket)

Jannicke, som skriver bloggen Cortex Feed, for øyeblikket fra eksil i Storbritannia, meldte i slutten av oktober om noe så kult at det kanskje kan samenlignes med å ha en lifesize Superman statue i stua. Ikke kulere tror jeg, men omtrendt like kult:

Jannicke står da til høyre og den smekre karen til venstre er skuespiller Philip Glenister i rollen som DCI Gene Hunt fra Life on Mars (teknisk sett fra oppfølger serien Ashes to Ashes som spiller inn andre sesong i disse dager).
For de uinnvidte så er Gene Hunt en badass politimann fra syttitallets Manchester og det fine med han er at han hater alle. Finnes det en fordom så har han den, og han sier det til deg.
Da er det kanskje på sin plass at han ikke ser helt lykkelig ut på bildet ovenfor, snarere irritert over sin norske fangirl, men hei! jeg er nok bare misunnelig...

Fortsatt konkurranse!

Eirik; Hvis det var sånn at man skulle si en ting hver og så skulle jeg si hva som var rett og det ikke var lov å si det samme to ganger, og jeg har satt et minimum på 10 stemmer, ville konkurransen vært umulig da det bare er 6 forskjellige ting å stemme på.
Konkurransen fungerer sånn (bare forklarer for Eirik en gang til, dere andre har tydeligvis forstått det): Du sier det du har mest lyst på av de alternativene jeg har gitt. Du legger igjen svaret ditt i kommentar boksen. Når jeg har fått 10 forskjellige personer til å svare, skriver jeg ned alle navnene, på de forskjellige 10 personene, på 10 forskjellige lapper som jeg legger i en hatt, en morsom hatt (som jeg har fått låne av paven, kun til dette formålet). Så trekker jeg 1 lapp ut av den morsomme hatten. Den personen som navnet på lappen (den jeg trakk fra den morsomme hatten) tilhører, vinner det fantastiske pcspillet Hellboy: Asylum Seeker.
Skjønner du?

Videre er jeg positivt overrasket over at min syting i forrige uke (nye lesere vil kanskje stusse på at det jeg omtaler som forrige uke er listet opp som 29 oktober, noe som vil gjøre det til forrige måned. Dette kommer av at jeg lagrer tomme innlegg mellom de ferdigskrevne, i tilfelle noe skulle dukke opp (grunnen til at jeg lager innlegg på forhånd er at jeg ikke har pc hjemme) og denne konkurransen har utartet seg sånn at jeg har hoppet over noen ferdig skrevne, derfor er dette innlegget det første 'up-to-date' innlegget siden mai) har gitt resultater (ved mindre det bare er Eirik som jukser). To nye personer har deltatt, Hilde og Kathrine, og vi er oppe i 4 personer! Det er nesten 5 det! Og 5 er halvveis til 10!
Kathrine sender til og med en blunke smiley, om det er for å påvirke meg til å la henne vinne, eller om det er fordi jeg kjenner henne(veldig usikker på begge egentlig da jeg har fått sparsomt med informasjon om både Hilde og Kathrine) vet jeg ikke. Men skulle det gjelde det første så er det som sagt den morsomme hatten som bestemmer, ikke jeg.

Så keep up the good work!
Konkurransen går videre, men paven begynner å bli utålmodig og vil ha tilbake hatten sin.

Gratis! Vinn! Vinn! Pupp!

Okay, kanskje ikke pupp da...
Men man kan jo vinne noe heeelt gratis! Det er selvfølgelig snakk om konkurransen under, hvor det selvfølgelig er lov å stemme på hvem du vil. Det er ikke en gjette konkurranse, men en stemme konkurranse, Eirik.
Men siden denne konkurransen har ligget ute i 2 uker snart og to stykk har svart, da jeg har satt et mål på minst ti, må folk begynne å verve hvis de vil vinne!
Lar konkurransen gå litt til!
Hepp!

Et års konkurranse

Da har jeg blogget meg gjennom et år (13 november) og da synes jeg det passer å feire med en liten konkurranse!

Premien er pc spillet Hellboy: Asylum Seeker.

Spillet må ikke forveksles med Hellboy: Science of Evil som lanseres i disse dagerKonkurransen går som følger:

Hvilket innlegget vil dere at jeg skal lage?

- Et Famous Dwarfes innlegg

- En årsrecap

- Et Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood innlegg

- En gang til da...(del 2)

- Skal jeg fullføre anmeldelsen av tegneserien Tales to Astonish hvor Wasp og Hulken er på norges tur, som jeg begynte på i desember i fjor

- Eller skal jeg skrive et brev til en av fangene i WriteaPrisoner programmet

For at jeg skal bry meg med å trekke en vinner så må minst 10 personer delta i konkurransen. 10 forskjellige personer selvfølgelig. Med 10 forskjellige adresser. For jeg må jo sende dette spillet, hvis ikke man bor i Oslo/Østfold området da jeg kan levere den personelig.

Klar,

ferdig,

Go!

En spennende tid!

For en stund siden fortalte jeg om verdens dyreste pornofilm til da, Pirates.Den satte nye rekorder over alt, også på AVN (Adult Video News) Awards med hele 11 priser (hvis AVN Awards hadde vært Oscar hadde Pirates vært Lord of the Rings: Return of the King).

Filmen var 'banebrytende' fordi den hadde en historie og ikke minst CGI effekter! Ingen LOTR kvaliteter her selvfølgelig, men hvor mye CGI har du sett i en pornofilm før?

Nå, siden den 1 millionen som de brukte på Pirates ble mange ganger seg selv, er oppfølgeren ute! Og jeg har den!

Vi nærmer vi oss et krysningspunkt. Stedet der porno møter film.

Pirates 2; Stagnetti's Revenge er den første porno filmen hvor jeg har spolt over pornoscenene! CGI'en er veldig mye bedre enn i 1'rn og de har leid en scene og bygd seg et båtset, istedet for å bøffe en ordentlig skute som de måtte gjøre for film nummer 1. Strukturen i historien er jo selvfølgelig bygd rundt å få forskjellige folk til å pule så den har jo sine begrensninger, men den er veldig morsom og selv om skuespillerne stort sett er pupper på ben, eventuelt enorme tissefanter på ben som såvidt synes bak nevnte tissefant er replikkene såpass festlige at det går ann å se på. Det er heldigvis sjelden at Pirates har seriøse scener for da sprekker det.

Filmer som Basic Instinct handler om sex, om kvinnelig forføring, seksuell spenning og en naken Sharon Stone som hopper opp og ned på en naken Michael Douglas. Men tissen til Michael får vi ikke se. Ikke Sharon Stones heller(eller får vi?).

I filmen Shortbus, som også handler om sex og sånt, har skuespillerne ekte sex under sexscenene. Men vi får ikke se det.

Det er i sånne filmer jeg tror Pirates-effekten (let the record state that Henning has just named the introduction of hardcore sex in mainstream moviemaking) vil snike seg inn, filmer hvor man faktisk vil vise tiss-i-tiss når historien krever det, ikke at historien skal bygges rundt nettopp tiss-i-tiss.

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Dominic Purcell

Det finnes to typer ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood; du har nordmenn i Hollywood som ikke er spesielt berømte(den delen av ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood som jeg har dekket frem til nå), og du har mennesker i Hollywood som ikke er spesielt berømte for å være nordmenn. Sånne som Dominic Purcell:Dominic er født i England, oppvokst i Australia, bor i USA, har irskt pass og altså røtter i den stolte nasjonen Norge. Dominic's fulle navn er Dominic Haakon Myrtvedt Purcell. Lurer på hvorfor han ikke bruker Haakon Myrtvedt i stedet for Dominic Purcell...

Før jeg visste hvem han var så jeg han i en Hallmark produksjon av Moby Dick, sammen med Jean-Luc Picard som Captein Ahab. Han, og klumpenakken hans, er kanskje mest kjent som Lincoln Burrows i Prison Break eller Dracula (å herregud...) i Blade: Trinity (hva er det med nordmenn og Blade serien?). En film som har skjønt det er Equlibrium hvor Batman og Boromir dreper han i første kvarteret. Det er forresten Haakons(smooth) far, mannen som har vært i marinen og endte opp ventilasjonssjaktmontør, som er norsk og Dominics bestefar var fra Bergen (og het Haakon).

En gang til da... (del 1)

Jeg trodde at Markus var den eneste som leste bloggen min, men der tok jeg fryktelig feil! Det viser seg nemmelig at Sylvester Stallone, mannen som alle kjenner og elsker, er ivrig leser her i Det Magiske Kongeriket. Hvilket grunnlag har jeg for å si dette?

Vi spoler tilbake til 18 desember 2007 og min rapport om den, da, kommende Rambo filmen, et innlegg som etterhvert gled over i fortellingen om min Rocky 6 opplevelse, men tilslutt drar jeg meg inn ved å håpe på enda en Rambo oppfølger.

Nå viser det seg at Sylvester bet seg merke i dette og Rambo 5 er nå 'in production'! Sylvester skriver, regisserer og spiller, selvsagt, men han hinter til at Rambo 5 ikke skal bli en krigsfilm. Det kan jo bety at vi får en film om en gammel mann med post-traumatisk stress syndrom som prøver å vende tilbake til samfunnet, vi kan få psykologscener, gråtescener, en psykisk sammenbrudd scene, en finner-igjen-livsgnistenscene (med kumba jah og det hele), og kanskje en liten gamlis kjærlighetsscene.

Jeg mener, se på statistikken: Hvorfor vil han ikke lage enda en krigsfilm? Selvfølgelig, muligheten er jo fortsatt tilstede at vi får en actionfilm, eller en thriller, men så lenge vi ikke har fått noen annen beskjed enn 'Ikke en krigsfilm' så er det lov å bli bekymret. Det er jo Rambo, tross alt.

En Rambo 6 er også på trappene, noe som bare understreker at Sylvester Stallone faktisk leser bloggen min og følgelig har planer om hele tolv oppfølgere til Rambo 4!

Henning Caster filmen om sitt liv! The Next Chapter:

Nå kommer castingen av karakterene som introduseres i det som senere vil bli referert til som 'Hennings tidlige Osloperiode'.

Marylin (Tilda Swinton): Patient Zero i Hennings innlemmelse i Blinderns utenlandske studentsamfunn. Møttes gjennom Couchsurfing.com. Marylin er fra Frankrike.

Patric (Steve Buscemi): Sveitser med stor interesse for det norske ordet 'Bolle'. Bakverket, og ordets betydning i Danmark.

Sabine (Brigitte Bardot): Bor i samme studentkollektiv som Marylin og Michael. Fra Frankrike.

Roman (Steve McQueen): Fransk student som bor i samme studentkollektiv som Simone. Ikke veldig god på engelsk.

Simona (Clea Duvall): Har bestandig med seg kamera sitt. Er fra Tsjekkia og bor i samme kollektiv som Roman.

Veronika (Linda Hamilton): Også en del av den tsjekkiske klikken på Blindern.

Ausrine (Julia Louis-Dreyfus): Student fra Litauen. Navnet uttales noe sånt som O'sjirrenna... Etter nærmere ettertanke er det kanskje greiest å ikke prøve...

Nastia (Audrey Hepburn): Ausrines venninne, også fra Litauen.

Michael (Richard Dean Anderson): Navnet uttales som om du har fått noe i halsen og prøver å hoste det opp. Alltid glad og ofte full. Ingen ekspert på engelsk. Fra Polen.

Henning surfer dating sider og presenterer profiler:

Hu hvor det går! I dag har jeg vært innom en side med det flotte navnet WriteaPrisoner.com og du kan jo gjette hvilke type mennesker man møter på her.

Nettopp. Fanger. Eller inmates som det står her. Det at alle som har kontaktannonsene sine her sitter inne i amerika gjør det hele litt mer juicy, for i amerika er det mange gærninger!

Overskriften som møter deg når du først logger inn på siden er : Prison Pen Pals Seeking Friends, Legal Aid, and Employment

Altså fenglsede brevvenner som søker venner, advokat hjelp og jobb.

Så har, som alle andre amerikanske sider, WriteaPrisoner en lang fraskrivelse av ansvar som det står man må lese før man kan komme inn. Jeg legger med den lange fraskrivelsen også, men jeg klandrer deg ikke hvis du ikke leser den. (den står i rødt)

WriteAPrisoner.com and all of its associates accept no responsibility for, the truth or accuracy of any statement made by advertisers, respondents and prison pen pals. We strongly recommend that you take appropriate safeguards when corresponding with the incarcerated women and men you meet through our site. In advertising with us or responding to a prisoner's personal profile, you agree to hold WriteAPrisoner.com and its owners, employees and agents harmless from all costs, liabilities, damages and attorney fees, resulting from or caused by any reply to such advertisements, personal profiles and legal profiles of incarcerated men and women. You must be at least 18 years of age to enter this site. Inmates, in choosing to place a personal or legal profile with WriteAPrisoner.com in search of correspondence or legal assistance, must understand that they and other providers of information are the publishers of the information contained in WriteAPrisoner.com. We are not the publishers of such information, we simply provide the space for the inmate to place a personal or legal profile on the Internet. In no event will WriteAPrisoner.com be responsible for any incidental, consequential, exemplary or other damage arising from or relating to the use of these services. Potential pen pals are encouraged to verify information about prison pen pals through additional sources, whether prisoners are incarcerated in United States prisons or prisons in foreign countries. Correctional facilities can be contacted directly. See our FAQ page for more information about this. Book marking to a page on this server/site whereby this warning page is by-passed shall constitute an implicit acceptance of the foregoing terms herein set forth.

Hvis du later som du har lest alt dette, vel vitende om at du ikke har gjort det, og trykker 'enter' kommer du inn på hovedsiden. Den har en liten poll om hvor mange brevvenner man har (1100 har stemt) og litt generel informasjon om hvordan WriteaPrisoner vil hjelpe fanger tilbake til samfunnet. Oppe i hjørnet finner man søke modusen.

I Basic Search kan du velge alder, kjønn(du kan velge mellom kvinne, mann eller transgender...), legning, hvor fangen befinner seg, religion, stjernetegn og etnisitet. De vanlige. Så er det noen som ikke er så vanlige; Du kan velge om du vil lese Personal ads eller Legal ads, altså kontakt annonser eller jeg-trenger-advokathjelp annonser. Så er det en boks for fanger på death row som du kan krysse av og en for livstidsfanger.

Det første søket i dag var på Death Row fanger mellom 18 og 19, men der var det ingen, så det andre søket på kvinnelige fanger fra 18 til 29 er det som jeg plukker profiler fra i dag. Søkemodusen viser dem fra yngst til eldst.

Dagens første profil er 20 år gamle Jennifer, som har sittet inne siden 2005. Hun kommer fra Mobile, Alabama og da ringer det kanskje en trailer trash bjelle hos noen og når jeg sier 'Everybody else seen a Leprechan say yeah' så skjønner dere hvor hun kommer fra. Jennifer liker musikk, tegning, craft (gjøre ting med henda), dyr, barn og å skrive poesi. Hun søker en snill og hyggelig venn som nyter livet like mye om henne. Det siste kan jo ikke være så vanskelig med tanke på at hun sitter i fengsel. Alder er ikke noe problem. Til sist i annonsen sin har hun lagt på et dikt som viser at hun føler med soldatene. Fikk du lyst til å sende inn et svar nå? Da kan jeg nevne at denne blonde perlen sitter inne for Assault with Intent to Kill og kan slippe ut til året.

Nå ser det ut som om de har fått problemer på siden sin... Men de forsikrer meg om at alt vil bli i orden hvert øyeblikk...

Henning presenterer: Confessions of a Callgirl

Det er da snakk om bloggen som stadig dukker opp nederst på vg's nettsider nettopp på grunn av det pikante innholdet, IKKE møkkafilmen fra 1998.

Eieren av bloggen, den hemmelige, hemmelige 'Secret Callgirl', beskriver seg selv som en rusfri, norsk studinne som selger sex på fritiden for penger og spenning. Hun legger ofte vekt på at det faktisk finnes fornøyde horer og at å være hore både er lukrativt og stas.

Dette er en av de bloggene jeg skulle ønsket at jeg skrev selv, mest fordi den får så stor oppmerksomhet, men også fordi jeg tror at 'Secret Callgirl' ikke er en ekte person. Jeg tror at sjansene for at det er en gammel mann som sitter å skriver det hele er vesentlig større enn at 'Secret Callgirl' faktisk eksisterer. Det er selvfølgelig også mulig at det er en jente som skriver, men at hun lever det livet som blir beskrevet tror jeg lite på. Det blir litt mye gode og onde dager noen ganger.

Ikke er det like spennende alltid heller, men ved å spille litt på fordommer, slenge på en dasj puling med stor P og litt kinky beskrivelser drar hun inn brått både forsiden på vg og hundre kommentarer.



Jeg er nok bare misunnelig...

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Christopher Heyerdahl

Dette er en skikkelig godbit av en ikke spesielt berømt nordmann. *Trommevirvel* I present to you: Christopher Heyerdahl! Hvor skal man begynne med Christopher? Jeg kan jo fortelle at han er fettern til Thor, Norges eneste Oscarvinner(med unntak av ho med tegnefilmen da... Men ærligtalt, tegnefilm?). Og hvis han har Oscar blod i seg, tenker du, da står vel han i Oscar køen også da? Sånn som Nicolas Cage og Sofia Coppola? Ikke helt.

La oss spille Hvem skal ut?

Jeg vet det er vanskelig å velge mellom Sofia Coppola med sin Oscar for beste regissør, Nicolas Cage og sin Hollywood's Walk of Fame stjerne, Thor Heyerdahl med Dalai Lama og Christopher Heyerdahl som Todd the Wraith i Stargate: Atlantis, men en av dem hører faktiskt ikke hjemme her.

I tillegg til å score rollen som Todd the Wraith så har unge Heyerdahl masse god knask på cv'en blandt annet en episode av Masters of Horror, horrortvserien som lar mester-regissører innenfor sjangeren herje fritt, hvor han ble regissert av Stuart Gordon mannen bak Re-Animator. Chris spiller Caulder i Blade: Trinity med utbredt norsk aksent, noe som satte meg på sporet av ham til å begynne med. Han spiller 'Rocker' den ikke navngitte bråkenaboen til Halle Berry i Catwoman, og han får æren av å bli drept av Necromongosjefen i Chronicles of Riddick, han har spilt i en episode av Lassie og han er med i Highlander 3, hvor karakteren hans bare står oppført som 'Hestehalen'.

Riktig nok er Christopher Heyerdahl født i Canada og bare halvt norsk, men det synes jeg vi kan tilgi siden vi tilgir Liv Ullmann for å være født i Tokyo (det visste du ikke nei), og halvt norsk er norsk nok for meg.

Så kan jeg ta med at i sesong syv av Smallville, som akkurat er ute på dvd (yes!), spiller godeste Heyerdahl Zor-El pappaen til Supergirl, tidligere spilt av Simon Ward.

Så der har du kaliberet til Christopher Heyerdahl.

Talk Like a Pirate Day

International Talk Like a Pirate Day er over oss igjen 19 september og ble feiret med brask og bram. Da jeg fortsatt skriver innlegg litt på forskudd kan jeg jo fortelle at jeg skal være på jobb hele dagen... ITLAPD burde vært en nasjonal fridag.

ITLAPD ble oppfunnet i 1995 av Ol' Chumbucket (t.h) og Cap'n Slappy på sjette juni men siden den allerede var opptatt (D-dagen) valgte de bursdagen til Cap'n Slappys ekskone så det skulle være enklere å huske.

For å markere dagen vil jeg fortelle om den gangen jeg skulle kjøpe Pirates, verdens dyreste pornofilm å produsere. Jeg kjøpte den på amazon og skuffelsen var stor da det viste seg at jeg hadde kjøpt den sensurerte versjonen (ja, de er så stolte av effektene og historien at de slapp en versjon uten porno) en film med masse dårlig, dårlig skuespill og knapt en flik av hud. Senere, og med finansiell støtte fra Markus, fikk jeg kjøpt den ordentlige versjonen, men fra den klipte versjonen vil jeg presentere et par av replikkene:

- Prepare to be boarded.

- I'd love to drop anchor in your lagoon.

og sist, men ikke minst:

- Pardon me, but would ya mind if fired me cannon through your porthole?

Den offisielle skytshelgenen til Talk Like a Pirate Day er Robert Newman, mannen som portrerte Long John Silver i Treasure Island (og senere i Long John Silver) og Blackbeard i filmen med samme navn. Hadde det ikke vært for hans tykke Dorset dialekt ville aldri ITLAPD blitt til.International Talk Like a Pirate Day er en offisiell hellidag for de som tilhører trosretningen Church of The Flying Spagetti Monster, for som alle vet mener de at pirater er hellige (siden temperaturen i atmosfæren har steget linært med at det har blitt færre pirater(ordentlige pirater med trebein og pappegøyer, ikke asiatere med maskingevær) i verden(et klart tegn på at Det Flygende Spagetti Monsteret anser dem som opphøyde vesner og straffer menneskene))

De villeste dans/sangscenene utenom musikaler: Pulp Fiction

Splitter ny serie her i Det Magiske Kongeriket som vil ta for seg crazy danse og/eller sang scener som ikke er i en musikal. Og vi starter med den mest innlysende Uma Thurman og John Travoltas dance scene i Pulp Fiction:

http://www.youtube.com/watch?v=zoUEMZnibS8

(Nå har ikke jeg teknologien til å legge inn videoer på bloggen men jeg kan jo linke)

Alle vet jo hva jeg synes om Quentin Tarantino og filmene hans, så vi lar det ligge og fokuserer på scenen at hand.

Vincent Vega (John Travolta) må ta med seg sjefens kone, Mia Wallace (Uma Thurman) ut og så vil hun på død og liv danse. Og Vincent må gjøre som hun sier fordi hun er dame og begynner å gråte hvis hun ikke får vilja si absolutt hele tiden!

...så John Travolta må ta på seg danseskoene(eller av seg lakkskoene) igjen og danse twist med Poison Ivy. Og for dere som har lyst til å se ham gjenta det så kan dere se 'Be Cool'.

Uansett så er denne scenen den eneste grunnen til at jeg eier 'Pulp Fiction'. Så det så.

Kremt...

Da er altså dagen kommet for at jeg, tro det eller ei, trenger hjelp av mine faste lesere (det vil si Markus)

Siste fredag i August

Da jeg fortsatt skriver innleggene mine lenge før jeg faktiskt publiserer dem, og for tiden driver mest med allmen opplysning om dverger og ubrukelige norske skuespillere, blir det litt lægg på 'dagbok' innleggene. Men her kommer altså et om fredagen som var (jeg skriver dette 5 september).
Som vanlig hadde jeg planlagt en intim kveld med Metal Gear Solid 4, gta4 og en drøss filmer innimellom (for den helgen hadde jeg tatt frem Die Hard With A Vengance, Die Hard 4.0, Dødelig Våpen Quadralogien(som det heter så fint) og Django) men rundt 10 på kvelden ringer en halvfull Molund og spør om jeg skal være med på en karaokebar i sentrum. Han skulle ha med seg Skrumpetissen og broren og jeg ba ham om å overtale Skrumpen til å ta med seg Linn Therese. Det skulle han prøve på.
Da jeg egentlig ikke har noe bedre å gjøre (helligbrøde!) sa jeg ja. Jeg hoppet på bussen (da Romvogna er på reperasjon igjen) og så på t-banen, og vips så sto jeg på Karl Johan og fikk en telefon fra en totredjedelerfull Molund som forklarte at han de hadde bomma bussen og var på vei til toget. Dermed ble jeg stående på Karl Johan å vente.

Og det er ikke noe man gjør ustraffet på en fredagskveld.

Det var nemelig ikke lenge jeg fikk bli stående alene.

Jeg så min første hore på fredag. Jeg spaserte nedover Karl Johan, jeg gikk av t-banen på egertorget og skulle møte Molund ved arkaden, og fikk se to kølsorte jenter som sto, midt i gågata, å hang. Instinktivt forsto jeg at dette var snakk om utøvere av verdens eldste yrke. Instinktivt! Det synes jeg er rart. Det er lenge siden det sto noe om dem i avisen, og afrikanere er ikke et uvanelig syn i oslo. Men allikevel så skjønte jeg med en gang at dette var horer.

Så satt jeg der da, og ventet på Molund og Skrumpen, mens horene fløy som måker rundt et pølsebrød rundt meg. 'Hey, sweetie' 'Wanna have some fun, handsome?'
Jeg er kar nok til å innrømme at til å begynne med så var det litt morro, tilogmed litt spennende med disse tilnærmelsene. Etter en stund ble jeg tilogmed modig nok til å prate litt med dem, høre litt på pris og sånt (for hvor mye betaler man egentlig? Skal ikke påstå at jeg alltid har lurt på det, men når man er midt oppi det hele så blir man jo litt nysgjerrig. Jeg kan jo opplyse om at jeg fikk prutet meg ned til 500 kroner, men da måtte vi gjøre det i parken), og hvor de var fra. Noen av dem skulle også ta på meg hele tiden, men et sted går grensa, hvem vet hvor de henda hadde vært før på kvelden.
Som sagt, så var det litt spennende de første 10 gangene, men de siste 146 begynte å bli litt for mye av det gode og når langerne begynte å legge merke til meg også da ble jeg mett på all oppmerksomheten og rømte inn på sevenelleven. Der fikk jeg en telefon fra firefemtedelerfulle Molund som kunne fortelle at han ikke hadde mer batteri på telefonen. Så ble mer venting og etter 3 timer ga jeg opp. Så sjekket jeg den karaokebaren og jaggu måtte jeg betale føkkings 100 kroner bare for å gå inn!

Så jeg bestemte meg får å snike på t-banen hjem igjen, men på egertorget var det selvfølgelig kontroll så jeg bestemte meg for å prøve nationalteateret, men innen jeg kom dit, så var siste toget gått. Nattbussen gikk ikke før 2 og en halv time så jeg gikk til Majorstua for å se om det var noen jeg kjente på Studentersamfunnet. Det var det selvfølgelig ikke så jeg gikk ned til Karl Johan igjen og tok bussen til Kjelsås og så gikk jeg opp den grusomt lange bakken hjem.

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Natassia Malthe

Jeg må forte meg litt med Natassia siden hun kan eksplodere ut av 'Ikke spesielt berømt' delen av denne serien. Hun har allerede figurert på forsiden av norske medier/seoghør som Hollywoodstjerne på Petter Stordalen fest. På den annen side har hun truet med å eksplodere ganske lenge nå.

Der vanlige folk kanskje har sett henne er i filmen Elektra hvor hun kliner med Jennifer Gardner.

Når jeg ser over lista med filmer hun har spilt i nå oppdager jeg til min overraskelse at jeg har sett henne i mange filmer, uten egentlig å legge merke til henne. Hun har altså ikke et ansikt man husker(sånn som Steve Buscemi). Hun dukker opp i en film som heter Stark Raving Mad, Sean William Scotts (Stiffler i American pie) desperate forsøk på å bryte typecastingsirkelen han snurrer rundt i, som jeg så en gang på ungdomskolen.

Nå viser det seg også at hun er med i Lake Placid, en film jeg har sett mange ganger, mest sannsynelig som en av damepolitiene. Selv når jeg vet hun er med i en film som er superknall og som jeg har sett mange, mange ganger klarer jeg ikke å se henne for meg.

Det hun fikk oppmerksomhet for sist i norske medier/seoghør var at hun landet hovedrollen i, hold deg fast, Owe Bolls rettpåvideokalkunoppfølgeren til kalkunen BloodRayne, BloodRayne 2: Deliverance. Husk at dette er rollen Kristanna Loken (enda en nordmann(kvinne) alle besteforeldrene hennes er fra Norge)Slenger med et bilde av Natassia som Rayne:

Og et av Loken i samme rolle (jeg har selvfølgelig sensurert det):Så vil jeg få lov å nevne at hun ikke står på rollelista for BloodRayne 3.

Famous Dwarfes: Mihaly "Michu" Meszaros

Andre del i serien som kaster lys over noen av filmverdnens minste bidragsytere og i dag er turen kommet til Mihaly "Michu" Meszaros.Michu, her fotografert sammen med Michael Jackson hos den ungaske utenriksministeren (ikke spør), var født i Ungaren i 1939 (tydeligvis det internasjonale dvergåret med premieren på 'Trollmannen fra Oz') og kjent blandt annet fra filmen 'Se han snakker' hvor han var stuntmann for, ja du gjettet det, babyen. Når Michu ikke stunter rundt i bleier er han med i serier som 'Blossom'.

I 1985 spaserte en fyr ved navn Tim Burton inn i kinoverdnen med en barnefilm ved navn 'Pee-Wee's Big Adventure' og i hovedrollen hadde vi Pee-Wee Herman selv, Paul Reubens (en mann som senere er blitt tatt for å runke på en pornokino(hva har skjedd med verden?) under en visning av 'Nurse Nancy' et sart drama om en kvinnelig sykepleier som bytter plass med sin venninne som er prostituert for å betale husregningen sin (Peter North er med, viden berømt for sitt store lem og lange, treffsikre cumshots) og siktet, men frafalt, for å ha kjøpt barneporno). Paul Reubens gikk så ut i 1988 og laget en oppfølger, 'Big Top Pee-Wee' som blandt andre hadde med seg Dustin "Screech" Diamond, tidligere barnestjerne turned hjemmepornoskuespiller nå mest kjent for å utføre Dirty Sanchez', Benicio del Toro som Duke the Dog-Faced Boy (altså er det en sånn tilbake til røttene grei når han nå skal spille The Wolf-Man) og Kris Kristofferson som sirkusdirektør. Og mitt oppi alle stjernene sitter Michu som Andy.

Men mest berømt er nok Mihaly Meszaros for å ha spilt romvesnet A.L.F. i hele åtte episoder, altså hver gang A.L.F. hadde behov for å flytte seg fra A til B mått Mihaly inn en trang, varm dress å løpe rundt å jage katter.

Nå om dagen bor Michu i Beverly Hills og er medlem i Ringling Brothers and Barnum & Bailey Circus som seg hør og bør for en hver dverg med selvrespekten i behold.

Det er også verdt å nevne at den korteste gata i Hawthorne, California er oppkalt etter han.

Hellboy dos

Forrig fredag var jeg, Markus og en av de her på kino å så Hellboy 2.
!!SPOILERS!!
Jeg vil begynne med å dementere store deler av den siste biten i dette innlegget.
Dette var triste greier. del Toro og Mignola satt sikkert sammen og samtalen gikk sikkert noe som det her:

del Toro: "Jaja, hva skal vi finne på nå da?" *Tar et pizzastykke*
Mignola: "Vi må lage noe episkt no, noe stort!"
del Toro: "Det gjør vi! Og effekter er gøy! Masse effekter! Og sånne fabeldyr!"
Mignola blir så ivrig at han reiser seg opp: "Jess! Og Muppets! Muppets er konge!"
del Toro vurderer å reise seg, men tar et stykke til av pizzaen i stedet: "Og så kan vi hinte til et seksuelt forhold som ingen egentlig vil tenke på! Gi folk grusomme bilder i hodet!"
Mignola hopper opp og ned: "Masse effekter, masse effekter, masse effekter!"

At Guillermo del Toro tar seg en liten kunstpause mellom Pan's Labyrint og Hobbiten er forsåvidt greit, hadde det vært for en film som 'Harold and Kumar goes to Guantanamo Bay', ikke Hellboy 2, som skal følge etter den vidunderlige Hellboy 1!
Hellboy 1 er varm og morsom, litt føleri og så action og mytologi. Hellboy 2 vil ha det samme bare mer, mer, mer! og det hele ender opp i en tom sløv suppe av muppets og effekter og mytologi som er funnet opp på sparket. Er det virkelig dette jeg har ventet fire år på?

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Marit Velle Kile

Så var turen kommet til Marit Velle Kile. Og dette blir et kort innlegg for det hun er en av de spesielt mindre ikke spesielt berømte nordmennene i Hollywood. Jeg klarte ikke å finne et ordenlig bilde av ho en gang.

Marit er født på Ørsta, 13 november 1978 og har vært med i noen strø episoder av tv-serier jeg aldri har hørt om, sånn som 'Blue Murder' og 'NY-LON'. Hun har også spilt inn tre tv filmer jeg aldri har hørt om sånn som 'The best man' og 'She's gone'.

Men der jeg så henne var i Blade 2! Og hvem er denne prominente skuespilleren der? Hvilken rolle har vår egen Marit Velle Kile blandt Ron Perlman og Guillmero del Toro? Hun spiller Verlaine(hun får aldri navnet sitt sagt høyt), den rødhårede vampyren som visstnok er dama til han med slegga.

Så der har du Marit Velle Kile.

Famous Dwarfes: Michael J. Anderson

Dverger er svært undervurderte i Hollywood, og de har en lang historie der, mye lengre enn andre minoriteter, sånn som mørkhudede (jamen han i 'jazz singer' (1927) er jo neger jo, sier du. Nei, sier jeg, Al Jolson ble sminket svart. Det skulle tatt seg ut om en neger hadde en hovedrolle. Pha!) og homofile. Jeg vil kaste litt lys over noen av disse småttingene som jeg liker best. Starting with: Michael J. Anderson !

Mange husker han som den rare fyren som snakket baklengs(ish) i Twin Peaks, eller som Samson i Carnivale men han har også formet og spilt i en del band og han har vært dataekspert hos NASA.

Michael har fått dobbel dose i form av Osteogenesis imperfecta, eller beinskjørhet (noe som førte til at han vokste opp i rullestol) og Achondroplasia som er den mest vanlige formen for dvergisme (hvis det heter det) og står for rundt 70 % av alle dverger. Bare benskjørheten i seg selv kan gjøre folk små(ved de mest ekstreme tilfellene) fordi bena bøyer seg og knekker til stadighet. Men dette har selvfølgelig ikke plaget Michael her siden han har Achondroplasia i tillegg og dermed må være dverg uansett.

Men i Mullahand Drive, enda en Lynch film, så har Michael fått en stor og flott protese kropp og spiller en vanlig mann.

Jeg vil også nevne at Michael J. Anderson også har spilt i X-files og Star Trek DS9.

Filmer som ikke er tro mot tegneserien: The League of Extraordinary Gentlemen

Alan Moore er nok den mannen med det såreste rumpehullet i verden. Han blir rumpevoldtatt om igjen og om igjen av Hollywood.

Den som får æren av å kjøre staken i ham denne gangen er godeste Stephen Norringhton, regissøren av Blade(som heller ikke er nevneverdig tro mot tegneserien). Sean Connery er det navnet som står på coveret og han leder en gruppe bestående av ho prdama i flyet i Superman Returns, den-gang-kjæresten til Charlize Theron, Priest fra Blade to, en gammel Bollywood skuespiller, julenissen i Seed of Chucky og Dr. Ray Barnett fra Akutten. Og denne 'super'gjengen sloss mot... eh... mest seg selv egentlig.
Tegneserien: Wilhelmina Murray får beskjed av Champion Bond at hun må hente opiumvraket Allan Quartermain, for Queen and country osv. Mina får haike med Nemo til India og kidnapper Allan (han er så full av opium at han ikke klarer å gå. Ikke at han vil heller.) Deretter drar de å rekruterer Mr. Hyde/dr. Jekyll, som er opptatt med å myrde horer i Paris, og den usynlige mannen, Griffin, som ligger med jomfruer på en kostskole i London(de tror at han er den Hellige ånd, siden hele tre jomfruer er blitt gravide).
Så bærer det avgårde for å bekjempe en 'Chinaman', de saboterer krigskipet hans og drar hjem til M (som viser seg å være Moriarty)som svarer med å sette ut sitt eget krigskip som han setter fyr på vest-London med. Så må våre venner stoppe ham.
Filmen: Allan blir hentet utfra Afrika, hvor han drikker brunsprit, og presentert for Nemo, den usynlige mannen Skinner og Mina Harker. Så drar de avgårde for å rekrutere Dorian Gray. Der dukker Tom Sawyer plutselig opp. Deretter bærer det til Paris for å fange Dr. Jekyll/Mr. Hyde. Da er den muntre gjengen samlet og de blir sendt til Venetzia, og filmens dummeste duppeditt gjør sitt inntog. Nemos bil. Fra 1800tallet. Som ser ut som noe fra en garasje i Cribs.Uansett, alt var bare lureri for å kunne stjele 'kreftene' til gutta (og jenta) fra Kalkutta. Så viser det seg at M er slem og så må gutta krutt stoppe ham. Så dør Allan Quartermain. Nesten ihvert fall.
Hvorfor forandret de det? Tegneserien er, igjen, alt for kul, og innholdet alt for tøft til å kunne gjøres om til en film med elveårsgrense. Derfor gjør de som i Constantine, forandrer alt bortsett fra navnet. Tom Sawyer ble kastet inn fordi at en film med masse briter ikke vil selge noe særlig i amerika. Så en amerikaner måtte med. Mina Harker heter Harker, og ikke Murray, kun for å dra en vits på begynnelsen hvor Allan blir gitt et bilde av mann og kone Harker, og blir veldig overrasket når Mina kommer inn og ikke Jonathan.
En film uten spesialeffekter er ikke blockbuster materiale, mener Hollywood. Og det er greit. Men de har jo masse effekter i Lxg, men allikevel må Mina bli helt vampyr å suge tom en masse folk. I serien får vi aldri se henne sånn. Og så ligger hun og Allan sammen. Det kan jeg forstå at de droppa i filmen.
Funket det? Vel... Produsenten Martin Poll og screenwriter Larry Cohen saksøkte 20th Century Fox fordi Lxgfilmen var et plagiat av det manuset Cast of Characters. Og manusene ligner hverandre, men det meste er ting som er satt inn for filmen, og finnes ikke i serien. Alan Moore måtte vitne og... Han kan jo si det selv: "I would have been better treated had I molested and murdered a busload of retarded children after giving them heroin." og "they seemed to believe that the head of 20th Century Fox called me up and persuaded me to steal this screenplay, turning it into a comic book which they could then adapt back into a movie, to camouflage petty larceny." Rettsaken ble avsluttet med forlik, noe Moore så på som innrømmelse av skyld. Det hele resulterte i at der Moore før hadde sagt det var greit å ha navnet sitt på filmen og selge rettighetene og kose seg med pengene etter på, hadde han snudd på flisa. Han har sluttet å selge rettigheter på det som er hans og han vil ikke ha navnet sitt på noe av det han har solgt alt. Pengene han skulle ha fått går i stedet til tegneren. Det var dette de gjorde med Constantine.
Hvordan kan du gjøre filmen bedre? Huff... Jeg har en innrømmelse... Jeg liker faktisk filmen veldig godt, selv om den er noe helt annet enn tegneserien.

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Hallvar Thoresen

Det er mange norske talenter i filmverdnen, men svært få beveger seg ut av Norge. De som gjør det derimot blir ofte hypet noe grusomt av norske medier, noen ganger fortjent (Liv Ullmann), men stort sett ikke (Harald Zwart).

Og så har vi de som bare blir lagt merke til av bloggere med en hang til det obskøne, menn og kvinner som dukker opp når du minst venter det, og som blir borte igjen like fort. Menn som Hallvar Thoresen.

Nå skal det sies at Hallvar aldri var skuespiller, han var fotballspiller fra den spede begynnelse i Larvik Turn til toppen i TC Twente og PSV Eindhoven (i nederland) og til nåtid hvor han trener det norske U21 landslaget (takk til Wikipedia). Men i 1981 tok Hallvar på seg jobben som fotballspillende alliert krigsfange i filmen Escape to Victory med god gutta Michael Caine og Max von Sydow, og ikke like god gutta Pele (fotballspilleren) og Sylvester Stallone (en manns hæren). Filmen var regissert av John Huston (som blandt annet laget den første ordentlige Moby Dick filmen (for en gang skyld uten kvinnfolk) som jeg nettopp har kjøpt). Hallvar spilte Gunnar Hilsson (et typisk norsk navn der) og hadde en klassisk replikk: Michael Caine: "You're Gunnar, right?" Hallvar Thoresen: "Yeah."

Og det var Hallvar Thoresens flørt med Hollywood.

It's alive! ALIVE!

Jada, jeg lever. Nå er det forresten slutt på 'arkivklippene' mine så jeg må begynne å lage egne innlegg igjen, selv om jeg ikke har internett i umiddelbar nærhet.
Men jeg har ideer til et par serier med innlegg, så vi får se hva jeg får til.
Ellers er den store interessen for tiden å få tak i en Playstation 3 60 gb(for å spille Metal Gear Solid 4 på), men det viser seg å være lettere sagt enn gjort.
Det og så har jeg begynt med Couchsurfing noe som virker veldig morro.
Eirik tok forresten en Tyra i siste øyeblikk og strandet Paristuren min. Svinet...

Henning anmelder: The Bride of Frankenstein

James Whales mesterverk som markerer toppen på en epoke med monsterfilmer fra Universal studios. Filmen er en time og tolv minutter lang, gammel som stein og med sprakende farger som varierer i lysspekteret sort til hvitt.
For alle med någen kunnskap om Frankenstein fenomenet er det ingen hemmelighet at det er en del misforståelser rundt selve navnet. Frankenstein er navnet på skaperen, ikke skapelsen, selv om de to er blitt nærmest synonymer.
Og skapelsen, som forblir navnløs, er ikke det monsteret man skulle tro. Han er misforstått, utstøtt og forlatt. Dessuten så har han ikke bolter i nakken, det er ytre elektroder for å føre strøm inn i kroppen. Så vet du det.
På filmens rolleliste kommer Boris Karloff tilbake i rollen for andre gang av tre (Frankenstein (1931), Bride of Frankenstein (1935), Son of Frankenstein (1939)), som den alltid like sympatiske skapningen og som hans skaper, og stadig mer motvillige far, baron Henry von Frankenstein, figurerer Colin Clive for siste gang i en film før sin død. Dwight Frye er også tilbake selv om hans rollefigur, pukkelrygg assistenten Fritz (ikke Ygor, han dukker ikke opp før i Son of Frankenstein), blir drept i Frankenstein. Frye har fått en ny figur, Hanz, som holder på med likrøving og slikt, stort sett som Fritz gjorde. Ny på rollelisten er Ernest Thesiger som Dr. Pretorius, mannen som egger opp baronen til å gjøre et nytt forsøk på å skape liv, og Valerie Hobson som stepper inn etter Mae Clarke som Elizabeth Frankenstein. Mae Clarke ble tatt ut av prosjektet, etter Frankenstein (1931), fordi hun lå ganske hardt på flaska og byttet med sytten år gamle Valerie Hobson. Snakk om ung brud. Som The Bride, og Mary Shelley i åpningsprologen, gir Elsa Lanchester en uforglemmelig skuespillerprestasjon, inspirert av svaner i parken, selv om hun er på skjermen i til sammen litt under ett kvarter. Filmen er full av flotte landskap og slott som skaper følelsen av vertigo. Scenene er pene å se på selv om de mangler farger. Jesuslignelser mangler det heller ikke på og skapningen blir til og med korsfestet på et tidspunkt. Skapningen prater denne gangen (eneste gangen inntil Ghost of Frankenstein (1942) hvor monsteret får Ygors hjerne implantert) noe Boris Karloff var svært imot. Han hadde gitt skapningen sjarme med knurring og ville ikke at det skulle prate. Men sånn ble det.
Mange av figurene er ekstreme og av dagens publikum kan de bli oppfattet som tullete, men det er nettopp det de er. Bride er en svart komedie som driver gjøn med sin samtid. 'En film om død og fordervelse kan ikke lages uten humor,' skal James Whale, regissøren av både Frankenstein og Bride, på et tidspunkt ha sagt. Men en karakter som ikke blir latterliggjort er skapningen. Han er ensom og ønsker en venn, og siden han ikke har de beste menneskekunnskapene bruker han harde og brutale metoder for å få dr. Frankenstein til å skape en venn til ham. En kvinne.Men kvinnen avviser skapningen som alle andre, og i forferdelsen sprenger skapningen dr. Frankensteins laboratorium, seg selv, The Bride og dr. Pretorius til, og jeg siterer: 'atomer.'
Men dr. Frankenstein selv overlever og herved følger en av filmhistoriens stor film feil: I det originale manuskriptet skulle skapningen sprenge dr. Frankenstein også, men dette testet dårlig hos prøvepublikummet. Dermed ble slutten endret til at skapningen oppfordrer dr. Frankenstein til å gå, noe han gjør. Derimot hadde ikke filmen budsjett nok til å filme sprengningsscenen en gang til, med det resultat at dr. Frankenstein er inne i laboratoriet like etter at han er gått ut. Ikke er det vanskelig å se ham heller, han klamrer seg til veggen og ser forskrekket opp mot taket som faller ned. Sekundet etterpå er han ute, trygt forvart i sin forlovedes armer.
Men 'The Bride of Frankenstein' forblir en kult film og The Bride selv er en av de mest gjenkjennelige monstrene gjennom tidene. Tenk på et kvinnelig monster og The Bride er den første du tenker på, med sin fuzzy frisyre.