Siste fredag i August

Da jeg fortsatt skriver innleggene mine lenge før jeg faktiskt publiserer dem, og for tiden driver mest med allmen opplysning om dverger og ubrukelige norske skuespillere, blir det litt lægg på 'dagbok' innleggene. Men her kommer altså et om fredagen som var (jeg skriver dette 5 september).
Som vanlig hadde jeg planlagt en intim kveld med Metal Gear Solid 4, gta4 og en drøss filmer innimellom (for den helgen hadde jeg tatt frem Die Hard With A Vengance, Die Hard 4.0, Dødelig Våpen Quadralogien(som det heter så fint) og Django) men rundt 10 på kvelden ringer en halvfull Molund og spør om jeg skal være med på en karaokebar i sentrum. Han skulle ha med seg Skrumpetissen og broren og jeg ba ham om å overtale Skrumpen til å ta med seg Linn Therese. Det skulle han prøve på.
Da jeg egentlig ikke har noe bedre å gjøre (helligbrøde!) sa jeg ja. Jeg hoppet på bussen (da Romvogna er på reperasjon igjen) og så på t-banen, og vips så sto jeg på Karl Johan og fikk en telefon fra en totredjedelerfull Molund som forklarte at han de hadde bomma bussen og var på vei til toget. Dermed ble jeg stående på Karl Johan å vente.

Og det er ikke noe man gjør ustraffet på en fredagskveld.

Det var nemelig ikke lenge jeg fikk bli stående alene.

Jeg så min første hore på fredag. Jeg spaserte nedover Karl Johan, jeg gikk av t-banen på egertorget og skulle møte Molund ved arkaden, og fikk se to kølsorte jenter som sto, midt i gågata, å hang. Instinktivt forsto jeg at dette var snakk om utøvere av verdens eldste yrke. Instinktivt! Det synes jeg er rart. Det er lenge siden det sto noe om dem i avisen, og afrikanere er ikke et uvanelig syn i oslo. Men allikevel så skjønte jeg med en gang at dette var horer.

Så satt jeg der da, og ventet på Molund og Skrumpen, mens horene fløy som måker rundt et pølsebrød rundt meg. 'Hey, sweetie' 'Wanna have some fun, handsome?'
Jeg er kar nok til å innrømme at til å begynne med så var det litt morro, tilogmed litt spennende med disse tilnærmelsene. Etter en stund ble jeg tilogmed modig nok til å prate litt med dem, høre litt på pris og sånt (for hvor mye betaler man egentlig? Skal ikke påstå at jeg alltid har lurt på det, men når man er midt oppi det hele så blir man jo litt nysgjerrig. Jeg kan jo opplyse om at jeg fikk prutet meg ned til 500 kroner, men da måtte vi gjøre det i parken), og hvor de var fra. Noen av dem skulle også ta på meg hele tiden, men et sted går grensa, hvem vet hvor de henda hadde vært før på kvelden.
Som sagt, så var det litt spennende de første 10 gangene, men de siste 146 begynte å bli litt for mye av det gode og når langerne begynte å legge merke til meg også da ble jeg mett på all oppmerksomheten og rømte inn på sevenelleven. Der fikk jeg en telefon fra firefemtedelerfulle Molund som kunne fortelle at han ikke hadde mer batteri på telefonen. Så ble mer venting og etter 3 timer ga jeg opp. Så sjekket jeg den karaokebaren og jaggu måtte jeg betale føkkings 100 kroner bare for å gå inn!

Så jeg bestemte meg får å snike på t-banen hjem igjen, men på egertorget var det selvfølgelig kontroll så jeg bestemte meg for å prøve nationalteateret, men innen jeg kom dit, så var siste toget gått. Nattbussen gikk ikke før 2 og en halv time så jeg gikk til Majorstua for å se om det var noen jeg kjente på Studentersamfunnet. Det var det selvfølgelig ikke så jeg gikk ned til Karl Johan igjen og tok bussen til Kjelsås og så gikk jeg opp den grusomt lange bakken hjem.