Tannlegebesøk

I dag har jeg vært hos tannlegen. Jeg har hørt at noen folk har tannlegeskrekk. Jeg har det ikke. Det er kanskje ikke det morsomste i verden, men absolutt noe av det mest absurde jeg får lov å være med på på årlig basis. Dagen i dag var ganske skuffende, fire røntgenbilder, blåsing så spyttet sprutet opp i lampa, overfladisk skraping, påsmøring av banankrem, "Ikke spis på to timer"(skulle ikke ha droppa frokosten) og ut ti minutter senere. Da jeg spurte om jeg kunne få noe å skylle den banankremen med fikk jeg et krast "Nei, dette er kjemi det her. Fluor-ionene skal binne seg til emaljen din." Hun kunne like godt sagt: ""Dette har ikke du greie på så bare gjør som jeg sier." Jeg fikk litt lyst til å dra opp min firårige kjemi- og prosess utdannig og daske henne i trynet med den og rope: "Jeg kan mer kjemi enn deg!! Og fluor er et av de giftigste grunnstoffene i verden!!!!" Men jeg gjorde det ikke. Kort sagt: Andre besøk har vært mer givende.
Spesielt når de skal bore. Nå er det ikke boringen i seg selv som gjør dagen min, tvertimot, det er bedøvelsen. Jeg er heller ikke sprøyte redd og i tillegg har jeg lært å sette pris på bedøvelsen etter at jeg tok mitt første hull uten. Så når tannlegen spør: "Vil du ha bedøvelse?" er svaret:
"Fill me up, sistah!"
Så stikker de meg i trynet, og så borer de. Det rotes rundt i det dypeste av mitt ansikt og jeg kjenner ingenting. Absolutt ingenting. På et tidspunkt har det faktiskt vært fire hender i munnen min uten at det plaget meg det minste.
Og så er det etterpå, når jeg konstant biter meg i leppa uten å merke det. Det er en helt annen følelse å ta på en del av seg selv uten å kjenne at det blir tatt på.
Så er det tannlegen da, som er et studie i seg selv. Jeg bytter tannlege titt og ofte (eller, jeg gjør ikke det, jeg får bare beskjed om å møte opp og så fikser de resten) og har vært innom det meste som kan krype å gå av personligheter.
Det var den gamle dama jeg hadde i årevis da jeg var liten. Hun luktet bestemor og jeg fikk både to og tre leker (og et sånt tannlege speil som jeg tok veldig godt vare på).
Jeg var innom sadisten, den gangen de bygde om og flyttet all praksis til Jeløya. Det var han som overtalte meg til ikke å bruke bedøvelse, og han sang (høyt) mens han boret. Ikke brukte han munnbind heller husker jeg.
Jeg har blitt behandlet av Haifa, den lille utlending dama som hadde prøvd å lære seg engelsk, dansk, svensk, tysk og norsk og som ikke snakket noe av det. Da jeg var hos henne første gangen fant hun fire hull (hun viste meg med fingrene, jeg skjønte ikke noe av hva hun sa). Så fikk jeg beskjed om å komme tilbake en måned senere. Og det gjorde jeg. Da mekka ho et hull, i all stillhet, og sendte med på dør med beskjed om å komme tilbake en måned senere. Dette på gikk helt til det ikke var flere hull og mekke, og jeg kan ikke forstå, til den dag i dag, hvorfor hun ikke kunne ta alle på en gang?
Fire hull er forresten personlig rekord.
Så er det hun jeg hadde i dag. En helt nøytral og kjedelig tannlege dame. Men assistenten hennes var en annen sak. Hun var så full av sukker og fredag at hun spant rundt på gulvet (som en av de elektriske støvsugerne som går av seg selv). Hun pratet og lo som om det å ta røngten på meg var det morsomste i hele verden. Hun fikk heller ikke til å ta de bildene med en gang fordi ho var så gira opp. Tannkrem fikk jeg av ho etterpå.

Nå sitter jeg forresten her jeg satt i går, i Kirkeparken vgs sitt bibliotek, og her kommer jeg til å bli sittende i to timer til jeg kan dra å spise noe. Børre og Satan er her også, de sitter et par rader bak meg, men jeg kan høre Børres tungetale helt hit. Den sure biblotekaren er borte og en gladere sitter på hennes plass. Og hvordan vet jeg at hun er gladere?
En elev spurte om å få låne teip, og det fikk hun!