Henning anmelder: Death Proof

Jeg hater Quintin Tarantino (!). Sjokk? Ja.

Som filmbuff er det forventet av meg å forgude han. Men jeg klarer ikke. Han er en ekkel mann som tar kule ting fra andre steder, moser det sammen til sin egen film, og forventer at alle skal forgude han. Og det gjør de. Han er ikke ræva... Tarantino er sånn passe. Hvorfor tror alle at han er super?! Han er passe! Helt grei! Intet mer, intet mindre.

Dessuten har han spesialisert seg i en ufordragelig sjanger, en sjanger hvor han ikke må innrømme at han faktisk har laget en film som er ræva; sjangeren filmer-som-er-hyllester-til-dårlige-filmer-jeg-likte-når-jeg-var-liten. Når man har laget en sånn film og den får gode kritikker bukker man og sier takk. Når man har laget en sånn film og fått dårlige kritikker derimot, sier man at den skal være sånn fordi de filmene som var kule før er skikkelige dårlige og at man med vilje har laget en dårlig film. Så bukker man og sier takk for at dere la merke til det.

Vinn-vinn altså.

Uansett. Jeg har en man-crush på Kurt Russell og da det plutselig, for rundt et år, halvannet siden dukket opp et bilde av Kurt med arr over øyet ble jeg ekstatisk, nå ble det laget noe kult. Dertil stor var skuffelsen da det viste seg at det var Tarantino som skulle regissere(han er jo tross alt ingen John Carpenter, *hosthark*) og enda mer skuffa ble jeg da jeg forsto at hele prosjektet Rodriguez(eller hvordan man skriver det)/Tarantino er en insidejoke som de vil spille på verden.

Men Kurt Russell altså. Så jeg kjøpte Death Proof. Og så den.

Filmen ligner veldig mye på de dårlige pulpfilmene som ble laget rundt 70tallet, jeg har sett en stygg del av dem, med nesten ikkeeksisterende lysseting(det ser i hvert fall sånn ut) dårlig filmkvalitet, hakk og tråder i filmen, figurene og så videre.

Filmen varer nitti minutter og i de første femogførti blir vi presentert for et mye brukt eksploitasiongrep: Snakking om sex som skal komme, men som aldri kommer. Det er litt sånn som når Se og Hør averterer på forsiden med Lene Alexandra, sier etellerannet om puppene hennes, og hun dukker opp på halve side seksti tre. Med klær på. Eller som når God Kveld Norge viser et klipp av noe/noen som er sexy, eller ligner på sex, på begynnelsen av programmet, sier 'vi får mer om dette senere', og så viser klippet til sist og det ikke var så sexy/sex allikevel. Mens jentene lover oss sex, som jeg som har sett en del dårlige søttitallsfilmer vet aldri vil komme, er Kurt Russell, som Stuntman Mike, bror av Stuntman Bob, med og snakker litt, drikker alkoholfri drikke, og får en lapdance.
Så krasjer han bilen sin inn i bilen til jentene og de dør i en, må jeg få si, super scene med en vellykket gjenntaglsesteknikk, så man får sett mest mulig død.

De neste førti minuttene er ikke Kurt Russell med. Nå er det nye jenter som bare bedriver tiden med tomsnakk, et Tarantinovaremerke. Så drar tre av dem avgårde i en bil, etter å ha oppfordret en hillbilly til voldta den fjerde venninnen. Så klatrer ho som ligner irriterende mye på Uma Thurman(og jeg vet at hun er stuntdobbelen hennes, men det er irriterende fordet!) klatrer opp på taket i fart. Da dukker Kurt opp og prøver å kjøre ned jentene. Ikke noe nytt og flott som vi ikke har sett før BORTSETT FRA noe helt fantastisk. Bilen til Kurt Russell prøver stadig å krasje i stykker den andre bilen, og hun på taket, Zoe, kælver rundt på panseret i panikk. Det er dette som er det deilige. Hun som sklir rundt på panseret, i fart, mens Kurt Russell stadig dunker borti ho, har et ansikt! Det er ikke hår foran, kamera er ikke for langt unna. Den samme dama som i sted diskuterte diskuterte film flyter rundt på det panseret PÅ ORDENTLIG. Dette er selvfølgelig at hun egentlig er stuntdame, som tidligere nevnt, men selv det garanterer ikke stunting i en verden hvor forsikringselskapet har siste ord med i laget. Ken Kirzinger (egentlig ikke noe vits å forklare, men gjør det allikevel, i tilfelle noen av dere ikke umiddelbart gjenkjente navnet som han som spiller Jason i Freddy vs. Jason) er stuntman, men da han skulle settes fyr på i FvsJ måtte han ha stuntman. Ken Kirzinger! Kongen av Fire!

Men, men, Death Proof har altså sine lyse punkter... Jeg kommer vel egentlig på bare en spesifikk ting som er ordentlig nedtur; Tarantino har valgt å lage en gammel, dårlig søttitalls grindhouse feature satt i NÅTID!? Sms'er, som lett kunne vært klipt bort siden de ikke har noe med historien å gjøre, er vel det mest ubehagelige, men også bilene (de som ikke krasjes, men de som er i bakgrunnen) er håpløst moderne, for å sitere en av mine store helter: "Modern cars - they all look like electric shavers."

Sånn for å avslutte: Når man setter ut for å lage en ræva søttitallsfilm, og gjør det skikkelig bra, så sitter du fortsatt igjen med en ulidelig ræva film!