Jessda, i går var det julebord med jobben hvor jeg stilte i sjelden klasse, som eneste under 35 år. Nesten uten sammenligning så jeg på Fight Club dagen før og jeg festet meg ved scenen hvor Tyler, og masse andre folk, drar med seg han politisjefen inn på dass og setter en strikk rundt testiklene hans. Litt fordi politimesteren virker mest redd for å få testiklene kuttet av (forståelig) men egentlig ikke reagerer på at de STRAMMER EN STRIKK RUNDT BALLENE HANS men mest på grunn av Tylers lille tale:
"Hi. You're going to call off your rigorous investigation. You're going to publicly state that there is no underground group. Or... these guys are going to take your balls. They're going to send one to the New York Times, one to the LA Times press-release style. Look, the people you are after are the people you depend on. We cook your meals, we haul your trash, we connect your calls, we drive your ambulances. We guard you while you sleep. Do not... fuck with us."
Spesielt de tre siste setningene der satt igjen hos meg... We guard you while you sleep... Tyler står altså i ledtog med grasrota, og kan få til alt av nettopp den grunn. Disse tankene slo meg da jeg sto i garderoben på Tivoli Amfi (resturanten der julebordet ble holdt) og Tyra(som, på bildet under her, representerer Jesus i moss avis sin naturtro oppsettning av Da Vincis 'Den siste nattverd' (det ser ut til at Bartolomeus og Jakob, sønn av Sebedeus er blitt slått sammen til en og samme inntentsigende person(ho i rødt helt til venstre, for dere som ikke har gått på søndagskole) så Tyras Jesus sporter hele elve disipler) i forbindelse med OD-dagen) står å tar imot ti kroner for å henge opp jakker. Lommeboka mi lå igjen i bilen men etter en kort prat ble jakka hengt bort, helt gratis, og jeg fikk jakkenummer 1.
Takket være mine relasjoner til folk med drittjobber (i tillegg til å henge opp jakker er Tyra oppvaskhjelp) hadde jeg spart både ti kroner og verdigheten min (noe kjedelig hadde vært å måtte ta halen mellom bena og gå ut for å hente lommeboka foran alle kollegaene). Verdigheten min mistet jeg forresten senere den kvelden.Så ble vi satt til bords og etter en sang av en halvfet, svensk servitør (det er liksom greia til stedet, servitørene synger) fikk vi servert noe som lignet på en liten skive leverpostei med en reke bit oppå(ikke en hel reke, men en bit). Jeg spiser ikke reker, så den fikk Bjørn Arve som satt ved siden av meg. Så fikk vi beskjed av sjefen at det var to øl og et glass vin til hver. Dette resulterte i store protester fra hele bordet (fabrikkarbeidere er en tørst gjeng) og før hovedretten kunne man drikke så mye man ville. Med dette i minnet trøkket jeg i meg to flasker Sprite, avholdsmann på mitt liv, og konjakken min fikk Bjørn Arve.
Etter en sang av en finsk pianist med skinnskjegg større enn knivene til Sylvester Stallone kom hovedretten, biff med noen veldig gode poteter til, og masse grønnsaker. Jeg spiser ikke grønnsaker så Bjørn Arve fikk ta det han ville av dem.
Så var det et par av de kvinnelige servitørene som sang litt, akkompanjert av mine kollegaers tanker om hva de ville gjøre med dem, før desserten ble servert. En bitte liten porsjon med moltekrem. Det har jeg aldri smakt før, men jeg har plukket molter en gang faktiskt, og satte igang med godt mot. Det var grusomt. Å herregud. Moltekrem ligger rett der oppe sammen med majs. Jeg kommer ikke til å gå innenfor en radius på to meter av moltekrem noen sinne. Og for å gjøre vondt verre var jeg tom for drikke og den halvfeite svensken var opptatt med å servere alkohol. Nå har jeg aldri blitt senket ned i et kar med homsepatruljens avføring, men jeg innbiller meg at man da vil få den samme følelsen som jeg fikk inni munnen av moltekremen.
Etter denne grusomme desserten var det over og man ble sendt ned på nattklubben i kjelleren. Jeg drikker som sagt ikke, og som en direkte følge av det danser jeg heller ikke. Så jeg ble stående å se på fulle, gamle menn og en bitteliten dame (som måtte være opptrekkbar for ho freste rundt hele tiden) som "danset" mens Bjørn Arve drakk opp drink kvota mi. Etter hvert var det nok så jeg, Bjørn Arve og Vegar (begge forøvrig mye eldre enn meg på henholdsvis femti og noen og førti) vandret ut i natten til utestedet Chagall hvor vi ble stående og suge på kreftpinner (ikke jeg da, røyker ikke heller by the way). Da kommer Reidar, vår nordlending sjef, bannende ut. Han skulle i hvert fall ikke betale for å få drikke seg full! Det er nemmelig inngangspenger på Chagall, og Vegar og Bjørn Arve var enige i at det gadd de ikke.
We guard you while you sleep...
Jeg ringte Leines (han med det røde håret helt til venstre på bildet, de to andre foran er fellow Dungeons and Dragons spillere Steffen og Boye), som jobber der, og han kunne fikse oss inn gratis. Jeg gikk opp til Bjørn og Vegar, tok all ære for bragden og galeidet dem inn. Der ble jeg stoppet av dørvakta (som jeg ikke kjenner, curses!) som ville se legg (good bye verdighet). Det er 21 års grense der så jeg hadde jo ikke kommet inn uansett, men jeg hadde jo som kjent ikke med meg lommeboka så det falt i fisk. Mine kollegaer gikk inn og jeg dro hjem. Og for de som ikke leser moss avis så ofte kan jeg opplyse om at etter i går kveld så erklærer politiet at julebords sesongen er i gang.
|