Viser innlegg med etiketten Henning the movie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Henning the movie. Vis alle innlegg

mandag 6. juli 2009

Hennings Eget Perfekte Parti

Mener jeg har lest et sted at en eller annen fyr hadde sitt eget parti en gang (jeg gjør dyp og grunding research som alle skjønner), så jeg tenkte at jeg også kan stifte mitt eget parti.

Så her er det; Hennings Eget Perfekte Parti (HEPP)

(For de som har skills i Photoshop så trenger jeg en fancy logo)

Etter et lite søk på lovdata.no så ser det ut til at jeg må ha 5000 personer som kan stemme til å skrive under på at de vil støtte HEPP bare for å få registrert navnet som et politisk parti. Men det får vente, først må jeg få på plass et partiprogram av noe slag. Forslag kan legges igjen i kommentarfeltet.
Hva innspirer en helt ordiner fyr som meg til å gå inn i politikken? Jeg stemte jo tross alt på Jim Morrison og Freddy Mercury ved forrige fylkesvalg. På HEPP's partilister i fremtiden blir jeg jo nødt til å sett opp folk som enda lever.

Jo tenk, i dag kjørte jeg fra Esso og opp til min mor og far. Store deler av veien ble jeg kjørende bak en syklist av typen med trang speedo og hjelm som er dråpeformet fordi syklisten tror det hjelper på farten hans. Det gjør det ikke. For de som ikke er lokalkjent i Moss så skal jeg prøve å forklare. Til å begynne med går veien i oppoverbakke og den er svingete så det går ikke ann å kjøre forbi uten å risikere bil og lemmer. Syklisten gjorde som syklister flest, syklet i veien. I kjørebanen. KJØREbanen. Ikke i syklebanen fordi sykler ikke skal sykle i veien. For å gjøre ting verre så er det fortau der, men på andre siden av veien enn der jeg kjørte, i yttersiden av svingen. Men møkka syklisten insisterte selvfølgelig på å sykle i innersvingen og hindre meg i å komme forbi.

Men hvorfor? Er det noe galt med fortauet? Jeg har aldri (et fy-ord i politikken, jeg må omstille meg litt. 'Sjelden' bør jeg si) hørt noen klage på dårlige fortau, jeg har hørt klaging over manglende fortau, men lite på dårlige fortau.

Ok, kanskje syklisten er bekymret fordi han har en dråpeformet hjelm at han kommer til å sykle så fort at han kan sykle ned fotgjengere. Det SKJER IKKE. Syklister er drit trege, og hvordan vet jeg det? Jo, fordi jeg har kjørt bak dem mange ganger.

Anyway; La oss si at syklisten krasjer med en fotgjenger. Det verste som kan skje er at syklisten detter av sykkelen og får skrubbsår på kneet. (Jeg har krasjet på sykkel, med en som også var på sykkel. Ingen ting skjedde. Sykkelen veltet ikke en gang, vi bare satt ned bena.)

La oss nå si at jeg hadde blitt så drit lei av den kukskalle syklisten at jeg hadde prøvd å kjøre forbi og truffet en annen bil. Det gir konsekvenser.

Poenget mitt er: Det første som skal settes opp på HEPPs parti(propaganda)agenda er en lov som forbyr sykling i veibanen.

Rett og slett fordi det ikke finnes en god grunn til å la dem gjøre det, men det finnes grunner til at de ikke bør gjøre det.



Vedtatt.

Hva skjer a?

Har vært på Comic Con hvor jeg så Spock ta 60 dollar for en autograf.


Så flytter jeg også til Råde, så jeg nærmer meg en tilværelse med innelagt internett.

torsdag 4. desember 2008

Quest: Dusj-såpe

Tissen min peker utover.

Dette er bare en av de fundamentale forskjellene mellom meg og mennesker med to X-kromosoner, kvinner. En annen forskjell er måten vi ser på dusj-såpe.
Jeg, som bor alene, gikk nemmelig tom for nevnte vaskemiddelprodukt her for leden og skulle kjøpe ny.


'Selvpleieprodukter', eller såpe som vi menn sier, er først å fremst beregnet på kvinnelige forbrukere. Ikke det at menn ikke bruker såpe, men det er kvinner som kjøper såpen. Så også med meg da forrige såpe ble innkjøpt.
Men nå skulle jeg altså kjøpe en på egenhånd. På Svinesund. For det er der jeg handler. I store kvanta. Men det er en annen historie.
Selve såpe avdelingen på Svinesund består av to hyller fulle av flasker med ditt og datt. Og der gikk jeg å lette etter dusj-såpe.


Det finnes ikke dusj-såpe, Bjor(internspøk, men se på et av blogginnleggene hans og kos deg med noen av selvportrettene hans så tar du poenget) ville sikkert kalt det et steinalderprodukt. Nå har vi derimot Shower Milk. Dusj melk. Jeg skal ha såpe, ikke melk.
Vi har Shower Gel. Dusj gele. Hvor er såpa!
Jeg fant Shower Cream, dusj krem. Fancy-schmænsy altså men går det ann for vanlige mennesker å vaske seg med det?
Det hele endte med at jeg kapitulerte og bare tok en flaske som lignet den jeg hadde.
Er det virkelig sånn at man får solgt mer såpe om man kaller det noe annet? Noe fancy? Er det sånn at når man kaller såpe for 'Gel' eller 'Milk', så appelerer det såpass til fantasien at denne vidunderlige 'melken' sklir rett forbi venstre hjernehalvdel (hvor logikken sitter) og igjennom venstre (delen med fantasi og impuls) for så å gå ned i handlekurven (som jo er reklame bransjens mål)? I stedet for den vanlige 'såpa' som alle kjenner og har brukt, er det lettere å legge sin elsk på eksotiske ting som dusj gele?

OOOOO så nytt å flott! Gele til å ha i dusjen! Wow!

Jeg har en såpe jeg vasker tissen med. Den er ment for menn. Den heter undelivs SÅPE.



Den er det meningen at menn skal kjøpe.

tirsdag 23. september 2008

Henning Caster filmen om sitt liv! The Next Chapter:

Nå kommer castingen av karakterene som introduseres i det som senere vil bli referert til som 'Hennings tidlige Osloperiode'.

Marylin (Tilda Swinton): Patient Zero i Hennings innlemmelse i Blinderns utenlandske studentsamfunn. Møttes gjennom Couchsurfing.com. Marylin er fra Frankrike.









Patric (Steve Buscemi): Sveitser med stor interesse for det norske ordet 'Bolle'. Bakverket, og ordets betydning i Danmark.











Sabine (Brigitte Bardot): Bor i samme studentkollektiv som Marylin og Michael. Fra Frankrike.











Roman (Steve McQueen): Fransk student som bor i samme studentkollektiv som Simone. Ikke veldig god på engelsk.


Simona (Clea Duvall): Har bestandig med seg kamera sitt. Er fra Tsjekkia og bor i samme kollektiv som Roman.












Veronika (Linda Hamilton): Også en del av den tsjekkiske klikken på Blindern.











Ausrine (Julia Louis-Dreyfus): Student fra Litauen. Navnet uttales noe sånt som O'sjirrenna... Etter nærmere ettertanke er det kanskje greiest å ikke prøve...











Nastia (Audrey Hepburn): Ausrines venninne, også fra Litauen.











Michael (Richard Dean Anderson): Navnet uttales som om du har fått noe i halsen og prøver å hoste det opp. Alltid glad og ofte full. Ingen ekspert på engelsk. Fra Polen.

onsdag 27. august 2008

Siste fredag i August

Da jeg fortsatt skriver innleggene mine lenge før jeg faktiskt publiserer dem, og for tiden driver mest med allmen opplysning om dverger og ubrukelige norske skuespillere, blir det litt lægg på 'dagbok' innleggene. Men her kommer altså et om fredagen som var (jeg skriver dette 5 september).
Som vanlig hadde jeg planlagt en intim kveld med Metal Gear Solid 4, gta4 og en drøss filmer innimellom (for den helgen hadde jeg tatt frem Die Hard With A Vengance, Die Hard 4.0, Dødelig Våpen Quadralogien(som det heter så fint) og Django) men rundt 10 på kvelden ringer en halvfull Molund og spør om jeg skal være med på en karaokebar i sentrum. Han skulle ha med seg Skrumpetissen og broren og jeg ba ham om å overtale Skrumpen til å ta med seg Linn Therese. Det skulle han prøve på.
Da jeg egentlig ikke har noe bedre å gjøre (helligbrøde!) sa jeg ja. Jeg hoppet på bussen (da Romvogna er på reperasjon igjen) og så på t-banen, og vips så sto jeg på Karl Johan og fikk en telefon fra en totredjedelerfull Molund som forklarte at han de hadde bomma bussen og var på vei til toget. Dermed ble jeg stående på Karl Johan å vente.

Og det er ikke noe man gjør ustraffet på en fredagskveld.

Det var nemelig ikke lenge jeg fikk bli stående alene.

Jeg så min første hore på fredag. Jeg spaserte nedover Karl Johan, jeg gikk av t-banen på egertorget og skulle møte Molund ved arkaden, og fikk se to kølsorte jenter som sto, midt i gågata, å hang. Instinktivt forsto jeg at dette var snakk om utøvere av verdens eldste yrke. Instinktivt! Det synes jeg er rart. Det er lenge siden det sto noe om dem i avisen, og afrikanere er ikke et uvanelig syn i oslo. Men allikevel så skjønte jeg med en gang at dette var horer.

Så satt jeg der da, og ventet på Molund og Skrumpen, mens horene fløy som måker rundt et pølsebrød rundt meg. 'Hey, sweetie' 'Wanna have some fun, handsome?'
Jeg er kar nok til å innrømme at til å begynne med så var det litt morro, tilogmed litt spennende med disse tilnærmelsene. Etter en stund ble jeg tilogmed modig nok til å prate litt med dem, høre litt på pris og sånt (for hvor mye betaler man egentlig? Skal ikke påstå at jeg alltid har lurt på det, men når man er midt oppi det hele så blir man jo litt nysgjerrig. Jeg kan jo opplyse om at jeg fikk prutet meg ned til 500 kroner, men da måtte vi gjøre det i parken), og hvor de var fra. Noen av dem skulle også ta på meg hele tiden, men et sted går grensa, hvem vet hvor de henda hadde vært før på kvelden.
Som sagt, så var det litt spennende de første 10 gangene, men de siste 146 begynte å bli litt for mye av det gode og når langerne begynte å legge merke til meg også da ble jeg mett på all oppmerksomheten og rømte inn på sevenelleven. Der fikk jeg en telefon fra firefemtedelerfulle Molund som kunne fortelle at han ikke hadde mer batteri på telefonen. Så ble mer venting og etter 3 timer ga jeg opp. Så sjekket jeg den karaokebaren og jaggu måtte jeg betale føkkings 100 kroner bare for å gå inn!

Så jeg bestemte meg får å snike på t-banen hjem igjen, men på egertorget var det selvfølgelig kontroll så jeg bestemte meg for å prøve nationalteateret, men innen jeg kom dit, så var siste toget gått. Nattbussen gikk ikke før 2 og en halv time så jeg gikk til Majorstua for å se om det var noen jeg kjente på Studentersamfunnet. Det var det selvfølgelig ikke så jeg gikk ned til Karl Johan igjen og tok bussen til Kjelsås og så gikk jeg opp den grusomt lange bakken hjem.

søndag 13. juli 2008

Hellboy dos

Forrig fredag var jeg, Markus og en av de her på kino å så Hellboy 2.
!!SPOILERS!!
Jeg vil begynne med å dementere store deler av den siste biten i dette innlegget.
Dette var triste greier. del Toro og Mignola satt sikkert sammen og samtalen gikk sikkert noe som det her:

del Toro: "Jaja, hva skal vi finne på nå da?" *Tar et pizzastykke*
Mignola: "Vi må lage noe episkt no, noe stort!"
del Toro: "Det gjør vi! Og effekter er gøy! Masse effekter! Og sånne fabeldyr!"
Mignola blir så ivrig at han reiser seg opp: "Jess! Og Muppets! Muppets er konge!"
del Toro vurderer å reise seg, men tar et stykke til av pizzaen i stedet: "Og så kan vi hinte til et seksuelt forhold som ingen egentlig vil tenke på! Gi folk grusomme bilder i hodet!"
Mignola hopper opp og ned: "Masse effekter, masse effekter, masse effekter!"

At Guillermo del Toro tar seg en liten kunstpause mellom Pan's Labyrint og Hobbiten er forsåvidt greit, hadde det vært for en film som 'Harold and Kumar goes to Guantanamo Bay', ikke Hellboy 2, som skal følge etter den vidunderlige Hellboy 1!
Hellboy 1 er varm og morsom, litt føleri og så action og mytologi. Hellboy 2 vil ha det samme bare mer, mer, mer! og det hele ender opp i en tom sløv suppe av muppets og effekter og mytologi som er funnet opp på sparket. Er det virkelig dette jeg har ventet fire år på?

torsdag 20. mars 2008

Natt til Skjærtorsdag

Jeg var i Halden i natt. Som roadie/enturage for bandet til Eirik, Ja Nu!, noe som resulterte i to turer tur-retur Moss-Halden(en ekstra tur for å hente Tyra og Julie(Jølle)) med Romvogna, en sørpe full gjeng på scena, utbuing av bandet av sørpe fulle folk foran scena, Eirik, Eirik (trommis) og Sigurd (vokal) dro rett til hotellrommet for å sippe, mens jeg, Tyra, Jølle og Andreas (bass) dro til okkupasjonskollektivet Funkytown på nasch. Der var det mange sørpe fulle folk, inkludert de klassiske steriotypene; Luremusa (hun var på minst tre stykk for å bli på spandert øl); Den snublefulle som har mye å si (Jørgen, som han het, var opptatt av veldig mye som han aldri fikk fortalt fordi han bare repeterte "Jeg skal si deg, jeg skal si deg noe, jeg skal si deg noe viktig, hør nå, jeg skal si deg noe." i tillegg til at han veltet over en krakk og ned på en seng med en utstillingsmanekengdukke og så ned på gulvet) og; Den komatøse (hun/han, i dette tilfelle hun, som sitter i hjørne og er drita til de grader). En akustisk gitar kom også fram utover på kvelden. I tillegg traff Tyra og Jølle en kar som kalte seg Jesus(moroklump han der) men som egentlig het Martin. Han var helt over begge to og snek seg til et partre kyss fra Jølle, alle tre fulgt av høylytte protester fra henne som jo er sammen med Sigurd.
Så dro vi til Grand Hotell for kvelden. Der hadde vi på forhånd avtalt at jeg, Tyra og Eirik skulle ta det ene dobbelrommet (med to senger som sto sammen), Sigurd skulle ha enkeltrommet med Jølle og Eirik (trommis) og Andreas skulle ta det andre dobbelrommet(med to enkeltsenger), men siden Eirik, Eirik og Sigurd hadde lagdt seg tidlig for å sippe så hadde Eirik og Eirik tatt rommet med to enkelt senger (for å slippe å bli forstyrret midt på natta av andre folk som skulle inn å sove) så jeg Tyra og Andreas delte dobbelsenga. Nå var det jo avtalt på forhånd at Tyra skulle ligge i midten, i sprekken mellom sengene og uten pute og dyne(man ruller sammen noen avklærne sine til pute og så var det et senge teppe som fikk gå som dyne) men Andreas er svak i viljen og Tyra, som er både større og sterkere, truet/tvingte han til å sove i midten. Så, etter en serdeles kort natt med mye ufrivillig nærkontakt med Andreas våkner jeg sånn halvveis av klokka til Andreas, da han og Tyra skal spise hotellfrokost. En fire/fem timers ubehagelig søvn der altså. Jeg prøver desperat å stenge ute susinga fra dassen, som var ødelagt, og lyset fra vindu, som ikke hadde gardiner, før Andreas kommer inn og maser om ølen som han la igjen på rommet som han egentlig skulle sove på. Etter en runde kjeft fra meg satt han seg ned i senga helt stille (han er som sagt svak i vilja) og jeg prøvde med litt mer soving. Men akk nei, mer bråk følger, blandt annet Andreas sin utrolig irriterende tromming, og jeg gir opp. Men hvem står foran senga mi når jeg våkner? Moroklumpen 'Jesus' som Jølle forlot i sinne på andre siden av byen i går natt! Han hadde sneket seg inn på hotellet for å bøffe frokost, møtt på Tyra og nå vil han ikke gå fra henne. Pish posh tenkte jeg og gikk ned til frokostbuffeen. Andreas følger mens han maser om ølen inne på det andre rommet. Han er kjempe frustrert over at Eirikene ikke lukker opp døra.
Etter langt og lenge kommer sipperne ut fra rommet sitt og etter mye venting, uten at vi helt visste hvem vi ventet på, kom vi av gårde rundt klokka 12.
Vel nede på togstasjonen i Moss skulle Sigurd og Eirk (trommis) av og ta toget inn til Oslo. Da vi andre satt oss inn for å kjøre videre ville ikke bilen kjøre lenger. Sist gang jeg hadde den på verksted var i forrige uke, støtdemperskifte, og jeg skulle inn igjen til uka, noe hjullager greier, men her var det altså stopp. Det var som om bilen sto i et hull som den ikke kom over kanten på. Ringte opphavet og diagnosen ble at clutsjen var utslitt. Så kom Falken og hentet bilen.
Nå håper jeg bare at vraket blir friskt nok til neste verkstedtime.

lørdag 15. mars 2008

I'm Fucking Matt Damon...


…”On the bed, on the floor, on a towel by the door, in the tub, in the car, up against the mini-bar….”

lørdag 1. mars 2008

Henning caster filmen om sitt liv! Birollene:

Sikkert noen som har lest igjennom noen av mine innlegg og lurt på hvordan folka jeg henger med ser ut. Det får dere nok aldri vite, ved mindre dere er en av dem jeg henger med. Men her får dere i hvert fall hvordan de ville sett ut om jeg skulle lage en film om mitt liv(noen er tatt med for fremtidige referanser også):

Terri (Jewel Straite): I'm putting her up first since she probably doesnt read much of my posts(due to her lack of bilingualism). Fireflyflangirl, 24 years and unmarried. Lives in Charlotte, Charlotte not being Charlotte 'couse that would be weird and unsettling. I am just about the only poster on her blogg, and she returns the favor. I've never seen her but I imagine this is somewhat what she looks like.



Monica (Ursula Andress): Og her kan jeg slutte å skrive engelsk. Monica er min kjære elskerinne og kjæreste, og stort sett min rake motpol. Jeg har omlag sekshundreogfemti filmer om dagen, allikevel må vi ut å leie film hvis vi skal se film en dag.





Børre (Dakota Fanning): Lukter røyk og gjør sett beste for å se ut som om han lever under svartedauden.





Satan (ALF): Børres stødige sidekick og av den mer stilferdige typen. Hans hovedoppgave er å backe opp Børres døve utspill. Nå skal det sies at jeg aldri har snakket med verken Børre eller Satan, men jeg har sittet ved siden av dem ved flere anledninger.


Leines (Carrot Top): Rødhåret utestedservitør som på grunn av sin ADD ville skli inn på førstevalget sitt uansett hvor vanskelig det måtte være å komme inn. Han valgte da den eneste fornuftige linja, dans(?!), ikke noe kult noe som medier og kommunikasjon.





Rosanna (Juliette Lewis): En av de få jeg kjenner på min egen alder som er blitt mor (punktum) med vilje. I desember i fjor fikk hun en liten pike som hun ga navnet Gabi Ratantatan(ikke kødd).





Tyra (Thora Birch): En heidundranes festelig dame, som faktiskt er indirekte ansvarlig for den nest beste kvelden på byen i mitt liv. En del av paristur prosjektet mitt.





Jørgen (Charles Bronson): Jobber på Mega. Jeg har gått i samme klasse som han i årevis. Kaster seg glupsk over alt som er av døgnfluer, alt fra fingerboard, pogg, dancematter, platåsko, jojo (and the list goes on) godt backet av sine rike foreldre.





Molund (Kristian Valen): Her spilt av sitt store idol(jeg sier dette helt uten sarkasme, han forguder den ekle fyren). Bor for tiden i Askim for han fordriver tiden med å henge på et av de to utestedene og å slå opp og bli sammen med sin samboer Camilla. Min fellow Sylvester Stallone fan.





Charlotte (Kelly Osbourne): Frisørstudent på skole i Fredrikstad. Har fått det for seg at det er om å gjøre å se jævligst ut.





Skrumpen/med bror (Abe): Knoll og Tott med rabies. Den ene verre enn den andre.






Åse (Lindsay Lohan): Pågrunn av min nyvunnende respekt for frøken Lohan skal hun få lov å spille en av mine gode venner; Den lesbiske kunstoghåndverkstudenten Åse! Bor enn så lenge langt inn og forbi Sarpsborg, noe som resulterte i full kollaps for audien.





Steffen (Nicolas Cage): Wannabeskuespiller turned vekter. Slutta med skolen for å ta fri, men begynte å jobbe i stedet. Har kjørt budbil en stund men er nå pengetransporterende vekter. Jobber som utestedservitør sammen med Leines.





Eirik (Ole Søltoft): Halter avgårde på kunstoghåndverk. Låner stadig ting av meg som han med tiden overbivser seg selv om tilhører han, og som jeg da må sloss for å få tilbake(dette har skjedd med Fantomet og Slipp Jimmy fri). Søler i tillegg rødvin på Beavis and Butthead Do America og den aller helligste helligdom; Metal Gear Solid 3! Skal også være med på paristur.

Markus (Liam Neeson): Utflyttet Hønefossing. Bor fortiden på et kott i Oslo(ikke det kottet han bodde på sist jeg var der, nei nei, nå har han brukt en halv mill på å kjøpe sitt eget kott), og jobber på videonova når han ikke er lablærling og utrykningskjemiker for noe blodgreier. Alt det må til for å bo i hovedstaden.





Phillip (Meatloaf): Røslige Phillip er enda mindre tilstedet på kunstoghåndverk linja enn Eirik. Var her om dagen med ut på Jeløya for å ta en røyk, da vi endte opp med å kjøre rundt i skogen alt for lenge til vi endelig fant ut av det. Eirik var også med.





Tanja (Gwyneth Paltrow): Henne traff jeg på taekwondo. Hun er for tiden utvekslingsstudent i USA og var en gang sammen med Rothe, en fyr som betalte meg 75 spenn for å kopiere noen rapporter som han måtte levere før storefri var over. Vi satt fem stykken rundt bordet (det var bare jeg som krevde betaling) og skrev ned rapportene som han hadde fått av Jokke. De vi ikke rakk å skrive av hvittet han bare ut navnet på og skrev sitt eget. Han fikk 2'er. Og var fornøyd med det.

søndag 9. desember 2007

Julebord!

Jessda, i går var det julebord med jobben hvor jeg stilte i sjelden klasse, som eneste under 35 år. Nesten uten sammenligning så jeg på Fight Club dagen før og jeg festet meg ved scenen hvor Tyler, og masse andre folk, drar med seg han politisjefen inn på dass og setter en strikk rundt testiklene hans. Litt fordi politimesteren virker mest redd for å få testiklene kuttet av (forståelig) men egentlig ikke reagerer på at de STRAMMER EN STRIKK RUNDT BALLENE HANS men mest på grunn av Tylers lille tale:

"Hi. You're going to call off your rigorous investigation. You're going to publicly state that there is no underground group. Or... these guys are going to take your balls. They're going to send one to the New York Times, one to the LA Times press-release style. Look, the people you are after are the people you depend on. We cook your meals, we haul your trash, we connect your calls, we drive your ambulances. We guard you while you sleep. Do not... fuck with us."

Spesielt de tre siste setningene der satt igjen hos meg... We guard you while you sleep... Tyler står altså i ledtog med grasrota, og kan få til alt av nettopp den grunn. Disse tankene slo meg da jeg sto i garderoben på Tivoli Amfi (resturanten der julebordet ble holdt) og Tyra(som, på bildet under her, representerer Jesus i moss avis sin naturtro oppsettning av Da Vincis 'Den siste nattverd' (det ser ut til at Bartolomeus og Jakob, sønn av Sebedeus er blitt slått sammen til en og samme inntentsigende person(ho i rødt helt til venstre, for dere som ikke har gått på søndagskole) så Tyras Jesus sporter hele elve disipler) i forbindelse med OD-dagen) står å tar imot ti kroner for å henge opp jakker. Lommeboka mi lå igjen i bilen men etter en kort prat ble jakka hengt bort, helt gratis, og jeg fikk jakkenummer 1.
Takket være mine relasjoner til folk med drittjobber (i tillegg til å henge opp jakker er Tyra oppvaskhjelp) hadde jeg spart både ti kroner og verdigheten min (noe kjedelig hadde vært å måtte ta halen mellom bena og gå ut for å hente lommeboka foran alle kollegaene). Verdigheten min mistet jeg forresten senere den kvelden.
Så ble vi satt til bords og etter en sang av en halvfet, svensk servitør (det er liksom greia til stedet, servitørene synger) fikk vi servert noe som lignet på en liten skive leverpostei med en reke bit oppå(ikke en hel reke, men en bit). Jeg spiser ikke reker, så den fikk Bjørn Arve som satt ved siden av meg. Så fikk vi beskjed av sjefen at det var to øl og et glass vin til hver. Dette resulterte i store protester fra hele bordet (fabrikkarbeidere er en tørst gjeng) og før hovedretten kunne man drikke så mye man ville. Med dette i minnet trøkket jeg i meg to flasker Sprite, avholdsmann på mitt liv, og konjakken min fikk Bjørn Arve.
Etter en sang av en finsk pianist med skinnskjegg større enn knivene til Sylvester Stallone kom hovedretten, biff med noen veldig gode poteter til, og masse grønnsaker. Jeg spiser ikke grønnsaker så Bjørn Arve fikk ta det han ville av dem.
Så var det et par av de kvinnelige servitørene som sang litt, akkompanjert av mine kollegaers tanker om hva de ville gjøre med dem, før desserten ble servert. En bitte liten porsjon med moltekrem. Det har jeg aldri smakt før, men jeg har plukket molter en gang faktiskt, og satte igang med godt mot. Det var grusomt. Å herregud. Moltekrem ligger rett der oppe sammen med majs. Jeg kommer ikke til å gå innenfor en radius på to meter av moltekrem noen sinne. Og for å gjøre vondt verre var jeg tom for drikke og den halvfeite svensken var opptatt med å servere alkohol. Nå har jeg aldri blitt senket ned i et kar med homsepatruljens avføring, men jeg innbiller meg at man da vil få den samme følelsen som jeg fikk inni munnen av moltekremen.
Etter denne grusomme desserten var det over og man ble sendt ned på nattklubben i kjelleren. Jeg drikker som sagt ikke, og som en direkte følge av det danser jeg heller ikke. Så jeg ble stående å se på fulle, gamle menn og en bitteliten dame (som måtte være opptrekkbar for ho freste rundt hele tiden) som "danset" mens Bjørn Arve drakk opp drink kvota mi. Etter hvert var det nok så jeg, Bjørn Arve og Vegar (begge forøvrig mye eldre enn meg på henholdsvis femti og noen og førti) vandret ut i natten til utestedet Chagall hvor vi ble stående og suge på kreftpinner (ikke jeg da, røyker ikke heller by the way). Da kommer Reidar, vår nordlending sjef, bannende ut. Han skulle i hvert fall ikke betale for å få drikke seg full! Det er nemmelig inngangspenger på Chagall, og Vegar og Bjørn Arve var enige i at det gadd de ikke.
We guard you while you sleep...

Jeg ringte Leines (han med det røde håret helt til venstre på bildet, de to andre foran er fellow Dungeons and Dragons spillere Steffen og Boye), som jobber der, og han kunne fikse oss inn gratis. Jeg gikk opp til Bjørn og Vegar, tok all ære for bragden og galeidet dem inn. Der ble jeg stoppet av dørvakta (som jeg ikke kjenner, curses!) som ville se legg (good bye verdighet). Det er 21 års grense der så jeg hadde jo ikke kommet inn uansett, men jeg hadde jo som kjent ikke med meg lommeboka så det falt i fisk. Mine kollegaer gikk inn og jeg dro hjem. Og for de som ikke leser moss avis så ofte kan jeg opplyse om at etter i går kveld så erklærer politiet at julebords sesongen er i gang.