Mange hatter gjør ikke en god film

Michael Manns Public Enemies er en ræva film. Batman og Jack Sparrow (whoops, Kaptein Jack Sparrow) veler rundt og skaper ikke noe spenning for noen. For at folk ikke skal merke dette har Michael Mann fylt filmen med festlige hatter. Og her i DetMagiskeKongeriket liker vi hatter. Mann filmer en ganske intetsigende historie med et kamera som er ustøtt, bildene har dårlig belysning, skuespillet (tro det eller ei) er stivt og dårlig og dialektene er latterlige. Det hele ser ut som en student film. Og filmen er alt for lang, aaaalt for lang. Jeg vil aller helst skylde på kameramannen og han som skrev manuset, men jeg tror at Mann har gått etter denne 'dokumentar-looken' med vilje, det bare funker ikke. Og i samme ånd trenger denne filmen sårt et fungerende soundtrack, ikke noe galt med Billie Holiday, men hun virker påtrengt, og de lange sekvensene med stillhet (jeg skjønner at de er der for å understreke lyden som kommer etter) blir pinlige.

Men tilbake til hattene.

Marion Cotillard har fått denne. Jeg liker ikke ansiktet til Marion, det minner om sykesøstra med de store øynene på begynnelsen av Star Trek men ikke på en god måte, og selv ikke den festlige hatten klarer å distrahere meg helt fra det. Dessuten går hun stort sett hattløs, om enn med festlig hår i stedet.

Alle vet at Johnny Depp bruker denne hatten. Mindre kjent er hatten han bruker i dødsscenen sin, den er så festlig at jeg ikke klarer å finne et bilde hvor han har den på, men jeg fant dette. Det er visst en øvelse eller noe sånt for de bruker de samme kostymene. Se for deg Johnny Depp i den stråhatten.

Og Batman har fått på seg denne. Ærligtalt, alle vet jo at Batman ikke bruker geværer...

En annen ting med Christian Bale, en mann alle liker (kanskje med unntak av en fyr på settet til Terminator: Salvation) og jeg personlig har en mancrush på, er føflekken hans. Å som jeg hater den føflekken. Den ja. Jeg vet du har sett den, den er jo veldig synelig. Dæven der var den igjen. I filmen Newsies fra 1994 er føflekken ikke å se, for den gjør først sin debut i The Secret Agent fire år senere. Hvorfor fjerner han den ikke? Den stjeler oppmerksomhet like mye som øya til Kate Bosworth, eller den ene puppen til Thora Birch som henger lavere enn den andre. Dette er sykt irriterende og distraherer fra skuespilleriet. Jeg mener, Bale er jo ikke akkurat redd for å forandre fysikken sin, (her er ikke psykoslankingen til Rescue Dawn og oppbuffingen til The Dark Knight tatt med, men du skjønner tegninga)hvorfor da ikke også føflekken som tar opp store deler av synsfeltet hans? Oppfordring til Batman der altså, fjern føflekken, eller bruk maske på heltid.

Utrolig nok var føflekken i Public Enemies en kjærkommen distraksjon fra det lange møkkaeposet, og kommer på andreplass blandt høyde punktene. De beste bitene av filmen er de som er stjålet fra Manhatten Melodrama, en film som er mye bedre en Public Enemies.

Hvor var de da? Kurt Russell

Jeg elsker Kurt Russell, men det er noe for et annet og mye lengre innlegg, en kjærlighetsærklæring. Back in the days, det vil si i 1963 løp sønnen til han som spilte sheriffen i Bonanza bort til Elvis Presley og sparket han i leggen i filmen It happened at the worlds fair. 16 år senere spiller Kurt Elvis i John Carpenters biografi om fyren. Her er Kurt Russell, til venstre for Kevin Costner Elvis, en Elvis etterligner i 3000 miles to Graceland. I den filmen blir han sparket i leggen av en guttunge og signerer en It happened at the worlds fair plate som Elvis. Og han spiller Elvis i Forrest Gump.

Henning anmelder: Hairspray

Herregud for en herlig film!

Ja, jeg har et weakspot for musikaler (spesielt de som synger dialogen også, selv om de ikke gjør det i denne).

Ja, jeg har en weakspot for John Travolta (er stolt eier av hans scientologiepos Battlefield Earth som ligger på imdb's 66 plass over de mest ræva filmene ever.)

Ja, jeg har en weakspot for Christopher Walkens dansing (se Fatboy Slims Weapons of Choice video eller Romance and Cigarettes.)

Ja, jeg elsker 50/60-tallet (på film that is.)

I tillegg har jeg lengtet etter denne filmen leeeeenge og hadde dermed ekstreme forventninger.

Men gjett om filmen innfridde!

Fra første øyeblikk merket jeg hvor det bar (Goodmorning Baltimore!) og når John Waters blotter seg var jeg solgt. Neste personlige høydepunkt: The Corny Collins Show og Negro Day! Det er gøy fordi det er så absurd, men skummelt fordi DET VAR SÅNN EN GANG.

Cue; John Travolta som noe overvektig kvinne! Men skuespillet som bekymret mor med humørsvingninger som når toppen av Everest og bunnen av Mariane gropen overskygger det latterlige ved selve karen i fatsuit. Jeg kan faktisk tro på morsinstinktet til Edna Turnblad og hvordan hun bare vil sin datter vel.

Og så er det Walken, i rollen som morobutikkeieren Wilbur Turnblad, mannen som setter drømmer overalt og elsker sin familie. (Edna og Wilburs Timeless to me nummer er en umiddelbar klassiker) Tracy Turnblad, som filmen handler om, vinner velvilje som mye-hår-mye-hud-men-hun-kan-danse-jenta som vil ha 'Negro day ever day'.

Michelle Pfeiffer får vel ikke allverdens å spille på som Fluenes Herre på stylter (for noen lange,tynne ben den dama har!) men det holder. Hun skal være ond, og det er hun.

Så en liten tur innom Mr. Pinkys og jeg gråter fordi Edna endelig er fornøyd med seg selv. Og hun blir det dansende!

Et sleivspark mot kristendom og rasisme og et lite besøk av Ricki Lake senere og filmen er over selv om jeg ønsker at den ikke var det.

Etter at den værste skjelvingen (av glede) har gitt seg blir jeg sittende å undre: Er orginalen, den med Ricki Lake som mye-hår-mye-hud-men-hun-kan-danse-jenta, like god? Og er det en musikal? Eller er det jeg nettopp så, en filmatisering av Brodwaystykket Hairspray (som igjen er basert på filmen selvfølgelig)?

Eller er ingen film den samme uten Travolta i fatsuit og kjole?

Henning anmelder: Death Proof

Jeg hater Quintin Tarantino (!). Sjokk? Ja.

Som filmbuff er det forventet av meg å forgude han. Men jeg klarer ikke. Han er en ekkel mann som tar kule ting fra andre steder, moser det sammen til sin egen film, og forventer at alle skal forgude han. Og det gjør de. Han er ikke ræva... Tarantino er sånn passe. Hvorfor tror alle at han er super?! Han er passe! Helt grei! Intet mer, intet mindre.

Dessuten har han spesialisert seg i en ufordragelig sjanger, en sjanger hvor han ikke må innrømme at han faktisk har laget en film som er ræva; sjangeren filmer-som-er-hyllester-til-dårlige-filmer-jeg-likte-når-jeg-var-liten. Når man har laget en sånn film og den får gode kritikker bukker man og sier takk. Når man har laget en sånn film og fått dårlige kritikker derimot, sier man at den skal være sånn fordi de filmene som var kule før er skikkelige dårlige og at man med vilje har laget en dårlig film. Så bukker man og sier takk for at dere la merke til det.

Vinn-vinn altså.

Uansett. Jeg har en man-crush på Kurt Russell og da det plutselig, for rundt et år, halvannet siden dukket opp et bilde av Kurt med arr over øyet ble jeg ekstatisk, nå ble det laget noe kult. Dertil stor var skuffelsen da det viste seg at det var Tarantino som skulle regissere(han er jo tross alt ingen John Carpenter, *hosthark*) og enda mer skuffa ble jeg da jeg forsto at hele prosjektet Rodriguez(eller hvordan man skriver det)/Tarantino er en insidejoke som de vil spille på verden.

Men Kurt Russell altså. Så jeg kjøpte Death Proof. Og så den.

Filmen ligner veldig mye på de dårlige pulpfilmene som ble laget rundt 70tallet, jeg har sett en stygg del av dem, med nesten ikkeeksisterende lysseting(det ser i hvert fall sånn ut) dårlig filmkvalitet, hakk og tråder i filmen, figurene og så videre.

Filmen varer nitti minutter og i de første femogførti blir vi presentert for et mye brukt eksploitasiongrep: Snakking om sex som skal komme, men som aldri kommer. Det er litt sånn som når Se og Hør averterer på forsiden med Lene Alexandra, sier etellerannet om puppene hennes, og hun dukker opp på halve side seksti tre. Med klær på. Eller som når God Kveld Norge viser et klipp av noe/noen som er sexy, eller ligner på sex, på begynnelsen av programmet, sier 'vi får mer om dette senere', og så viser klippet til sist og det ikke var så sexy/sex allikevel. Mens jentene lover oss sex, som jeg som har sett en del dårlige søttitallsfilmer vet aldri vil komme, er Kurt Russell, som Stuntman Mike, bror av Stuntman Bob, med og snakker litt, drikker alkoholfri drikke, og får en lapdance.
Så krasjer han bilen sin inn i bilen til jentene og de dør i en, må jeg få si, super scene med en vellykket gjenntaglsesteknikk, så man får sett mest mulig død.

De neste førti minuttene er ikke Kurt Russell med. Nå er det nye jenter som bare bedriver tiden med tomsnakk, et Tarantinovaremerke. Så drar tre av dem avgårde i en bil, etter å ha oppfordret en hillbilly til voldta den fjerde venninnen. Så klatrer ho som ligner irriterende mye på Uma Thurman(og jeg vet at hun er stuntdobbelen hennes, men det er irriterende fordet!) klatrer opp på taket i fart. Da dukker Kurt opp og prøver å kjøre ned jentene. Ikke noe nytt og flott som vi ikke har sett før BORTSETT FRA noe helt fantastisk. Bilen til Kurt Russell prøver stadig å krasje i stykker den andre bilen, og hun på taket, Zoe, kælver rundt på panseret i panikk. Det er dette som er det deilige. Hun som sklir rundt på panseret, i fart, mens Kurt Russell stadig dunker borti ho, har et ansikt! Det er ikke hår foran, kamera er ikke for langt unna. Den samme dama som i sted diskuterte diskuterte film flyter rundt på det panseret PÅ ORDENTLIG. Dette er selvfølgelig at hun egentlig er stuntdame, som tidligere nevnt, men selv det garanterer ikke stunting i en verden hvor forsikringselskapet har siste ord med i laget. Ken Kirzinger (egentlig ikke noe vits å forklare, men gjør det allikevel, i tilfelle noen av dere ikke umiddelbart gjenkjente navnet som han som spiller Jason i Freddy vs. Jason) er stuntman, men da han skulle settes fyr på i FvsJ måtte han ha stuntman. Ken Kirzinger! Kongen av Fire!

Men, men, Death Proof har altså sine lyse punkter... Jeg kommer vel egentlig på bare en spesifikk ting som er ordentlig nedtur; Tarantino har valgt å lage en gammel, dårlig søttitalls grindhouse feature satt i NÅTID!? Sms'er, som lett kunne vært klipt bort siden de ikke har noe med historien å gjøre, er vel det mest ubehagelige, men også bilene (de som ikke krasjes, men de som er i bakgrunnen) er håpløst moderne, for å sitere en av mine store helter: "Modern cars - they all look like electric shavers."

Sånn for å avslutte: Når man setter ut for å lage en ræva søttitallsfilm, og gjør det skikkelig bra, så sitter du fortsatt igjen med en ulidelig ræva film!

Ron Perlman

57 år. Så gammel er Ron Perlman. Det gjør ham til den eldste personen noen sinne som har spilt en tegneserie/superhelt. Aldri hørt om han? Aldri sett ham før?
Hjalp det?

Første gangen jeg la merke til ham var i Police Academy 7: Mission to Moscow. Da spilte han slemming som var opptatt av Game Boy. Jeg la merke til at han lignet en ape.

Fast forward noen år og jeg leser i Tommy og tigern bladet mitt at det skal lages film av noe som heter Hellboy (dette var før jeg ble ordentlig filmbuff). Det var noen kule bilder i bladet og de beskrev Hellboy som 'en vaktmester som ordner opp i underverdnen og så drar igjen. Og han ordner opp med en steinhånd.' Det hørtes jo flott ut tenkte unge Henning.

Fast forward enda to år og filmen kommer ut på kino. Jeg registrerte at den gikk, men jeg har en tendens til å utsette ting hele tiden. Så på kino kom jeg ikke. Men Hans-Petter hadde sett den og snakket med varme lovord om filmen som nå står mitt hjerte så nær. Så når den dukket opp, forseglet og greier, i brukt handelen som jeg frekventerte i på den tiden (den er jo selvfølgelig lagt ned nå, det er begrenset hvor mange Children of the Corn filmer man kan fense) for 120 kroner fikk jeg prutet den ned tyve(gjerrig allerede) og kjøpte den. Deilige filmen.

Så jeg begynte å interressere meg for apemannen igjen. Og for en karriere fyren har!

Han har gitt liv til Clayface i Batman: The Animated Series, han har hatt en stemme i Fantomet serien Phantom 2040 (som det skal vise seg er umulig å finne på dvd) og han har spilt Bruce Banner/Hulk i Fantastic Four: The Animated Series og Iron Man: The Animated Series.

Gubben har en tendens til å kline seg inn i sminke og proteser sånn som i Hellboy og i tvserien Beauty and the Beast hvor han spiller mot ingen ringere enn miss Sarah Conner, Linda Hamilton!

Ron Perlman har spilt i nyinnspillingen av The Island of Dr. Moreau, en film jeg hadde eid leeenge før jeg så Hellboy. Oi! tenkte Henning, Ron Perlman er med i den? Det har jeg ikke lagdt merke til, den må jeg se en gang til. Som tenkt, så gjort, Henning så filmen og tenkte at hoved-monster-dyret Hyena-Swine måtte være Perlman, for han ligna kanskje litt og var mest på skjermen. Stor var da min overraskelse da det viste seg at Ron spilte Sayer of the Law, en geitehybrydgreie som er veldig opptatt av noen regler som han har fått av Marlon Brando. ("It is a hard way, the way of being a man. Sooner or later we all want a thing that is bad. To walk on all fours. To suck up drink from a stream. To jabber, instead of saying the words. To go snuffling at the earth, and to claw on the bark of trees. To eat flesh, or fish. To make love to more than one, every which way. These are all bad things. These are not the things that men do. But we are men, are we not? We are men because the Father has made us men!")

Ron Perlman har spilt i en Alien film!(og han overlevde) Han har spilt faren til Huckelberry Finn, et fyllesvin som vil drepe sønnen sin for å få en arv som Huck har fått av en gammel dame. Ron Perlman har vært Kurtis Stryker i Mortal Kombat! Mortal Kombat Madderfakker! Han har vært med i Magnificent Seven (hvor han forresten spilte med enda en Terminatorfigur nemmelig Kyle Reese, eller Michael Bein) tv serien, som badass prest, han er Fleet Admiral Sir Terrence Hood i Halo 2 og 3, og i Justice League Superheros spillet er han Batman himself! (og han er en fin Batman i tillegg)

Ron Perlman er skuespiller av yrke, ikke kunstner, noe som resulterer i at han tar det han får rollewise og det igjen betyr at han er med i mye drit. Noe av det over kommer inn under den kategorien, selv om det høres kult ut. Men han er en grepa kar og fine regisører vil ha ham med på fine filmer som hans første hovedrolle, One, i La Cité des enfants perdus. Guillermo del Toro har hatt kjære Ron med i 1993 filmen Cronos, i Blade 2, og i hans andre hovedrolle i Hellboy (hele ni år imellom de to første hovedrollene hans). Og nå! I desember! Er de ferdig med å filme Hellboy 2: The Golden army! Og teasern er ute! Men takket være min noe trege pc kan jeg ikke se den. Men jeg kan se bildene!

Mike Mignola, som har tegnet serien, er jo godt ombord denne gangen også og det er godt å vite. Jeg blir varm inni meg når jeg leser at om Ron en dag skulle bestemme seg for å gi seg som Hellboy så har både Mike og del Toro sagt at ingen får ta over rollen etter ham (det triste er jo det at gubben er gammel og kan ta reapern når som helst). Han er perfekt, rett og slett. del Toro måtte sloss for å få ham for de dumme produsentene ville ha Vin Diesel og vurderte å gjøre The Right Hand of Doom til The Left Hand of Doom, for å gjøre det lettere for eventuelle andre skuespillere å håndtere ting. Men, heldigvis, var Mike og del Toro stae nok til å få det igjennom at gamlingen fra Police Academy 7 skulle være Hellboy. Ron Perlman er tilfeldigvis også skjevhendt, så nok et problem løst.

I Hellboy 2 skal det visst tones ned på nazister (hvorfor det? man kan ikke gå feil med nazister) men de har noe andre greier:Men ingen del Toro film er komplett uten tentakler. Svære tentakler.Og de har en trollprins! Linda Blair ser kul ut igjen, etter å ha spilt psykiatrisk pasient i den forrige filmen. Johann Krauss er med, for første gang, som et flytende-ish medium i en containerdrakt.

Og pysegutten som liksom skulle bli venn med Hellboy i film nummer ono er no where to be seen, så det ligger til rette for enda en superfilm i 2008!