fredag 28. august 2009
torsdag 26. februar 2009
En gang til da... (del 2)
Dette er nok et Mad Max innlegg (1'rn og 2'rn har jeg drøftet nøye tidligere og 3'rn har jeg nevnt i en fotnote) for som alle vet (regner jeg med) så har Mad Max 4: Fury Road hengt godt i hengemyra som er pre-production hell siden sent i 2002. George Miller, mannen bak de tidligere Mad Max filmene skal styre MM4FR også, men nå omdagen er han mest opptatt med rote rundt i nevnte hengemyr med Justice League filmen som aldri vil ta av ordentlig.
Stilig hæh? Og hvis vi får med noen respektable skuespillere som skurker, Gary Oldman
og Cate Blanchett for eksempel,
og med Miley Cyrus i en rolle,
tapper man inn i markedsgruppen 5 til 16 også. Gi henne et utfordrene antrekk (Mad Max serien er jo mest kjent for kyske påkledninger) og vi kan utvide gruppen med nesten ti år til. Legg på retro-gruppen og alle som liker bilkrasj, Gary Oldman og Cate Blanchett og vi begynner å få en stor treff gruppe. Den pakka burde være mulig å selge til noen produsenter.
Lagt inn av
Henning
kl.
22:17
|
Etiketter: film, mad max, paintbilder
torsdag 5. februar 2009
Svar på tilsnakk
Jeg vil begynne med å takke Norma Jeane for å skrive HELE innlegget mitt på nytt i kommentarboksen, bare ikke like morsomt. Takk, takk. Så bør det også nevnes at Norma Jeane er gud på en blogg som bare handler om Marilyn Monroe, en kvinne med timeglass form og blondt hår som ikke er stort til skuespiller, men som synger litt. Litt sånn som Lene Alexandra. (Legg merke til at Norma Jeane ikke får noe link-love her)
Så har jeg fått en kommentar fra Ithil som synes Demi Moore er heit. Men, da jeg stort sett er på data på jobben og vi der har et filter, så kommer jeg ikke inn på bloggen hennes da den er merket 'sex'. Så jeg kan bare drømme...
En annen festelig greie er Norsk Internasjonalt Piratregister ikke bare har kost seg med mine notater om Mad Max 1 og 2 (3'rn var forresten ikke verdig et innlegg her, så ikke vent på det) men også lagt igjen en kommentar. Og det setter jeg pris på for da kan jeg faktiskt se at det er andre ann Markus som leser det jeg skriver.
Det at Norsk Internasjonalt Piratregister er sykelig opptatt av politikk og er en kommunist er enda festligere. Kan du se det for deg? En kommunist som liker dverger.Illustrasjonsbilde.
torsdag 8. januar 2009
Mad Max 1 og 2
Jobber meg gjennom Mad Max triologien om dagen. Jeg har enda bare sett enern og toern, men jeg skal gi dere en fåreløpig statusrapport.
Dette er grusomme greier, levninger fra en svunnen tid, bilkrasjfilm. Bilkrasjfilmen er så godt som død som sjanger, til tross for Tarantino krampetrekningen Death Proof, og det er kanskje like greit når jeg ser igjennom disse filmene.
Mad Max 1 er en lavbudgjetts film, satt 'noen år inn i fremtiden' (filmen er laget i 1979, med andre ord spiller den seg ut på midten av åttitallet) i Australia. Atomkrig nevnes ikke med et ord og de har grønt gress, skog, sjø og generell bebyggelse. Det den første filmen har, som ikke det andre har, er en fersk Mel Gibson. Nå fikk du bilder i hodet når du leste 'Mel Gibson', kanskje fikk du bildet av ham som skotte i Braveheart,
løs kanon på dekk i Dødelig Våpen serien,
eller fyllik og jødehater i sitt virkelige liv.
Men i Mad Max er han en av de få politimennene i Australia, en jævel til å kjøre bil og lykkelig familie mann. Ja, han får tilogmed kredd for å være den beste og tøffeste av alle politimennene. Og han ser ut som en tolvåring og snakker som Steve Irwin.
Så har Mad Max 1 det Mad Max 2 også har, masse homofile bikere. De ser ihvert fall farlig homo ut. Den fyren her,
som heter Bubba, er boytoyen til sjefsbikeren Toecutter.
Toecutter sporter en grusom sølvfarget maskara helt opp til øyebrynene, men jeg klarte ikke å finne et godt bilde av det. Uansett, se for deg at han her
sitter bakpå motorsykkelen til han her.
Og han holder seg godt fast.
Og, bare for å ha nevnt det, så er det en scene hvor politisjefen, som ser sånn ut,
vanner blomster i skinntrusa si. Heldigvis fant jeg ikke noe bilde av det heller.
Historien er enkel, bilkrasj, Mel Gibson er politimann med en lykkelig familie, bilkrasj, homofile bikere, bilkrasj, bilkrasj, homofilebikere jager Mel Gibsons lykkelige familie, bilkrasj, Mel Gibsons lykkelige familie blir drept av homofile biker, krasj med bil, Mel Gibson hevner sin drepte familie ved å bilkrasje til døde de homofile bikerne. Bilkrasj.
I Mad Max 2, eller The Road Warrior som den også heter, har Mel Gibson fått tredagersskjegg.
Dette hjelper veldig på antihelt image. Filmen åpner, og slutter, med en voiceover som forteller om atomkrig og at verden er et ødeland hvor folk sloss om bensinen. Med andre ord, en slags Water World uten vann.
Møt Wez.
Han er den skurken som gjør mest ut av seg. Han har også en boytoy bak på motorsykkelen sin.
Dessverre fant jeg ikke noe bilde av hele kostymet til boytoyen, men du kan se hvor landet ligger. Jeg fant heller ikke noe bilde av ryggen til Wez, noe alle kan prise seg lykkelig for, for skinnbuksa hans mangler nemmelig noe vitalt; skinn nok til å dekke rumpeballene hans. Så har vi The Great Humungus, sjefsskurken.
Han spilles forøvrig av en svenske. Her har han satt lenke på Wez. Da skjønner man at disse gutta er farlige.
Jeg var ikke født da disse filmene gikk på kino, men jeg må jo lure, var disse skurkene tøffe? Trodde man at de var farlige? Annet enn om man skulle slumpe til å miste såpa i dusjen? Var kostymene røffe? Eller var ironi og humor grunnen til at de ser ut som de gjør? Denne filmen har faktiskt vunnet Australias svar på Oscar (eller Amanda).
Uansett så gleder jeg meg til å se Mad Max 3; Beyond Thunderdome med Tina Turner.
Lagt inn av
Henning
kl.
21:50
|
Etiketter: anmeldelse, film, mad max


