Etter å ha studert det norske bloggerlandskapet (mye på samme måte som Ozymandias i Watchmen) ser jeg at det er eksamenstid igjen. Så til alle som slaver over nynorskbøkene:
Dere skulle gått yrkesrettet. Erta Berta!
Videre har dagen i dag vært dominert av kopper. Ikke sykdommen, men kopper som man kan drikke av. For noen uker siden fikk jeg, som vanlig, mitt M blad (november utgaven) i postkassa, men denne gangen var det suplementert med en kupong som lovet en eksklusiv termo-kopp til alle nye abonnenter. Da jeg ble abonnent i fjor fikk jeg en eksklusiv USB-thub (en koppvarmer som du plugger i usbåpningen på pcen) som fortsatt ligger uåpnet på hylla over pulten min. Hvorfor har jeg ikke brukt den? Hovedgrunnen er vel at jeg ikke er noen spesiel fan av varme drikker og at jeg hater kaffe. "Men så har jeg jo heller ikke hatt en eksklusiv M kopp før heller!" tenkte jeg og fylte inn kupongen og la i postkassa (ikke min altså men den røde på hjørnet) uten å tenke noe særlig mer over det. Men så kom desember nummeret av M og det var suplementert med en regning over neste års M blader. Så nå hadde jeg altså to abonnenter på samme bladet, et løpende og et nytegnet.
Jeg hadde oversett den biten med NYE abonnenter og sendt inn på måfå. Men jeg er ikke tapt bak en vogn og etter en heftig mailkorrespondanse med Tove fra schibstedforlagene hvor jeg poengterte det dumme med at jeg egentlig bare kunne si opp mitt løpende abonnement, ta opp et nytt et til samme prisen OG få den koppen som var mitt ultimate goal. Tove var forsåvidt enig men for moroskyld skulle hun la mitt løpende gå, ødelegge min nytegning og gi meg koppen. Jeg kalte henne en nytenkende rebel innen bladbyrokratiet og alt var vel i verden igjen.
Så bestilte jeg meg en Hasselhoff kopp fra Kapowgifts. Dette var mye enklere.
Don't Hassel the Hoff!
|