Rambo 5

Da er det endelig bekreftet, det jeg har visst i et års tid, Rambo 5 har fått the green light og skal begynne innspillingen utover våren en gang. Denne gangen skal Rambo kvitte verden med human trafficing rundt grensa til Mexico.

Rambo 5 er bra ikke bare fordi mer Rambo alltid er bra, men det gir meg også en grunn til å grave opp denne (fordi den har en referanse til Sylvester) som jeg liker veldig godt.

The Expendables

Skal vi se, kremt: Jason Statham,Jet Li, Dolph Lundgren, Arnold Langt-Vansklig-Etternavn,Danny Trejo, Sylvester Stallone, Terry Crews (best kjent som faren til lille Chris Rock), Mickey Rourke, Eric Roberts (best kjent som Maroni i The Dark Knight og bror til Julia), Steve Austin (Stone Cold), Gary Daniels (som ikke er kjent for noe enda, men han spiller Brian Fury i den kommende Tekken filmen), Randy Couture (øverst, trenger ingen videre forklaring), Brittany Murphy, Charisma Carpenter (som vi alle kjenner fra Buffy og Angel) og Giselle Itié (som ikke er kjent for noe som bruker engelsk).

Her i Det Magiske Kongeriket har vi lenge hatt en diskusjon gående angående Sylvester Stallones kniver og størrelsen på disse, og gamle Sly er snart klar til å legge inn enda et innlegg i den hete debatten. Filmen heter The Expendables og mye av rollelisten ser du ovenfor. Sylvester har til og med anlagt en liten Get Carter stach', la oss håpe den ikke går like hardt utover The Expendables som den gjorde med Get Carter. Plottet er det vel ikke så nøye med, The Expendables altså, filmes nå, er ute til året.

Red Sonja

Filmen basert på tegneserien om barbardamen skal jo remakes med Rose McGowen. Og jeg har delte meninger om det. Det vil si, jeg har delte meninger om henne, som Red Sonja.

Robert Rodrigez, mannen bak Spy Kids 1, 2 og 3-D og Shark Boy and Lava Girl 3-D har latt seg bølle til å gi Rose hovedrollen. Dette etter at hun først bøllet seg inn i både Death Proof og Planet Terror før hun begynte å pule han (for at han skulle bli lettere å bølle rundt) og dermed bøllet hun seg inn i SinCity 2. Som alle vet bøllet hun seg inn i Charmed tidligere og hun har bøllet rundt med Marilyn Manson. Rose er en bølle. Og da passer det kanskje bra at hun får ikle seg den, i grunnen, lite praktiske scalemailbikinien nettopp av den grunn. Men jeg klarer ikke å like henne, selvom hun har både trutmunn og pupper, som Angelina Jolie.

To personer jeg derimot liker er Sylvester Stallone og Arnold Det-er-en-grunn-til-at-jeg-aldri-i-hele-min-lange-blogghistorie-har-brukt-etternavnet-hans. Og begge disse to har et forhold til Red Sonja filmen fra 1985. Arnold fordi han spiller i den, og Sylvester var gift med Birgitte Nielsen, eller Gærne-Birgitte som hun er bedre kjent som for tiden.

Anyway, den nye Red Sonja filmen skal være helt danske fri, og var først satt til 2009 men er nå dyttet til 2010. Rodriguez skal ikke stå som regisør, men han har sagt høyt og tydlig at han kommer til å være sjefen og blande seg oppi alt. Sånn som Harald Zwart med Lange Flate Baller. Men når Robert sier 'Jeg er sjefen' så betyr det selvsagt 'Rose kommer til å bestemme alt, eller så får jeg bank'.

Men når alt kommer til alt... Så ser bildene veldig lovende ut, blod og pupper og hodeskaller og bikini og sånt...

Skalla Damer: Demi Moore

Demi Moore, også kjent som fru Bruce Willis, eventuelt fru Aston Kutcher, barberte hodet i filmen G. I. Jane, regissert av Ridley Scott. Der spiller hun en kvinnelig Navy S.E.A.L. som barberer hodet for å vise at hun er like badass som gutta, som heller ikke har så mye hår på hodet. Dermed gikk hun fra dette (The Juror): til dette (G. I. Jane): Fun Fact: Demi er en av bare 5 skuespillere (blandt dem Sylvester Stallone og Madonna) som har vunnet en Razzie (The Golden Razzberry, en slags anti-Oscar) to år på rad først vant hun Worst Actress i 1996 for Striptease og The Juror så vant hun samme prisen igjen i 1997 for nettopp G. I. Jane.

Bonus bilde (Striptease):

En gang til da... (del 1)

Jeg trodde at Markus var den eneste som leste bloggen min, men der tok jeg fryktelig feil! Det viser seg nemmelig at Sylvester Stallone, mannen som alle kjenner og elsker, er ivrig leser her i Det Magiske Kongeriket. Hvilket grunnlag har jeg for å si dette?

Vi spoler tilbake til 18 desember 2007 og min rapport om den, da, kommende Rambo filmen, et innlegg som etterhvert gled over i fortellingen om min Rocky 6 opplevelse, men tilslutt drar jeg meg inn ved å håpe på enda en Rambo oppfølger.

Nå viser det seg at Sylvester bet seg merke i dette og Rambo 5 er nå 'in production'! Sylvester skriver, regisserer og spiller, selvsagt, men han hinter til at Rambo 5 ikke skal bli en krigsfilm. Det kan jo bety at vi får en film om en gammel mann med post-traumatisk stress syndrom som prøver å vende tilbake til samfunnet, vi kan få psykologscener, gråtescener, en psykisk sammenbrudd scene, en finner-igjen-livsgnistenscene (med kumba jah og det hele), og kanskje en liten gamlis kjærlighetsscene.

Jeg mener, se på statistikken: Hvorfor vil han ikke lage enda en krigsfilm? Selvfølgelig, muligheten er jo fortsatt tilstede at vi får en actionfilm, eller en thriller, men så lenge vi ikke har fått noen annen beskjed enn 'Ikke en krigsfilm' så er det lov å bli bekymret. Det er jo Rambo, tross alt.

En Rambo 6 er også på trappene, noe som bare understreker at Sylvester Stallone faktisk leser bloggen min og følgelig har planer om hele tolv oppfølgere til Rambo 4!

Ikke spesielt berømte nordmenn i Hollywood: Hallvar Thoresen

Det er mange norske talenter i filmverdnen, men svært få beveger seg ut av Norge. De som gjør det derimot blir ofte hypet noe grusomt av norske medier, noen ganger fortjent (Liv Ullmann), men stort sett ikke (Harald Zwart).

Og så har vi de som bare blir lagt merke til av bloggere med en hang til det obskøne, menn og kvinner som dukker opp når du minst venter det, og som blir borte igjen like fort. Menn som Hallvar Thoresen.

Nå skal det sies at Hallvar aldri var skuespiller, han var fotballspiller fra den spede begynnelse i Larvik Turn til toppen i TC Twente og PSV Eindhoven (i nederland) og til nåtid hvor han trener det norske U21 landslaget (takk til Wikipedia). Men i 1981 tok Hallvar på seg jobben som fotballspillende alliert krigsfange i filmen Escape to Victory med god gutta Michael Caine og Max von Sydow, og ikke like god gutta Pele (fotballspilleren) og Sylvester Stallone (en manns hæren). Filmen var regissert av John Huston (som blandt annet laget den første ordentlige Moby Dick filmen (for en gang skyld uten kvinnfolk) som jeg nettopp har kjøpt). Hallvar spilte Gunnar Hilsson (et typisk norsk navn der) og hadde en klassisk replikk: Michael Caine: "You're Gunnar, right?" Hallvar Thoresen: "Yeah."

Og det var Hallvar Thoresens flørt med Hollywood.

Rambo

For de av dere som med spenning følger mine stadige oppdateringer av ting som kan måle seg med Sylvester Stallones kniver, har jeg et hyggelig innlegg i dag.

Det skal dreie seg om Rambo, som det jo kommer frem av overskriften, og den nye filmen i serien, så orginalt kalt 'Rambo'.

Og for den som ikke vet det, den første filmen heter 'First Blood', eller 'Rambo: First Blood' avhengig av i hvilken verdensdel du er vokst opp i.

Sånn så Sylvester ut den gang men nå er han blitt noe eldre, han er jo godt over seksti nå, og nesa noe flatere etter tre Rocky filmer (han hadde spilt inn tre alt før han tok på seg rollen som John Rambo). Trist som det er så tok Richard Cenna reapern i 2003 så Col. Trautman blir ikke å se i denne filmen. Dette er trist mest fordi jeg er veldig glad i fyren, men også fordi han er den eneste som kan beskrive hvor badass Rambo er ("He would eat things that will make a goat puke."), siden Rambo selv ikke sier stort.

Uansett så skal Rambo geleide en gjeng soldater oppover en elv i Thailand hvor noen misjonærer ikke kom tilbake når de skulle. Er det UFOer som har tatt dem? Eller Bigfoot? Neppe, jeg setter penga mine på mannevonde gerilljasoldater. Yeah!

25 januar er det altså tida og etter å ha sett Rocky Balboa på kino i Ski, etter først å ha sett alle fem etter hverandre i et strekk, for så å møte Skrumpetissen og tvillingbroren hans for å gå på kino, hvor en gjeng med gutter kommer i fullt Rocky utstyr (vi snakker grå joggedress, sorte votter og lue) joggende opp trappa til stående applaus fra resten av salen. Resten av kvelden var heller ubrukelig da jeg skulle sitte på med Skrumpen hjem, han hadde nettopp fått lappen, mens hans mye mer erfarne bror (som jeg ikke vet navnet på, ikke er det så farlig heller, de er jo helt like) pirker på alt (han skulle blandt annet 'justere vindusspylervæska' på bilen fordi han mente de spylte litt skjevt) og var ganske bestemt på at han ikke skulle til Oslo. Dette resulterte i, til tross for heftige protester fra undertegnede i baksetet, at vi kjørte FEIL VEI I EN HALV TIME. Vi skulle jo ikke til Oslo, men den veien! E6 MOTHERFUCKER! Så har det seg slik at Skrumpen var sammen med en frøken ved navn Linn Therese, som kanskje ikke er noen miss Norway kandidat, ei heller noen posterpike for sanity eller monogami, og på vår UNØDVENDIG LANGE biltur måtte jo dette taes opp på oppfordring fra baksetet. Da begynte broren til Skrumpen å bitch han pga Linn Therese, hvorpå Skrumpen svarte med å pwne han så jæveli med det enkle spørsmålet: "Og du da? Har du hatt sex med noen?" Da ble det stille.

Anngående den Rambo filmen så håper jeg at Rambo dør, eller at det blir en oppfølger (eller tolv) hvor han dør i en av dem. I boka, ja kickass filmen om Rambo stammer fra en kickass bok om samme fyren, dør nemelig Vietnamveteranen, så han er long over due.

Julebord!

Jessda, i går var det julebord med jobben hvor jeg stilte i sjelden klasse, som eneste under 35 år. Nesten uten sammenligning så jeg på Fight Club dagen før og jeg festet meg ved scenen hvor Tyler, og masse andre folk, drar med seg han politisjefen inn på dass og setter en strikk rundt testiklene hans. Litt fordi politimesteren virker mest redd for å få testiklene kuttet av (forståelig) men egentlig ikke reagerer på at de STRAMMER EN STRIKK RUNDT BALLENE HANS men mest på grunn av Tylers lille tale:

"Hi. You're going to call off your rigorous investigation. You're going to publicly state that there is no underground group. Or... these guys are going to take your balls. They're going to send one to the New York Times, one to the LA Times press-release style. Look, the people you are after are the people you depend on. We cook your meals, we haul your trash, we connect your calls, we drive your ambulances. We guard you while you sleep. Do not... fuck with us."

Spesielt de tre siste setningene der satt igjen hos meg... We guard you while you sleep... Tyler står altså i ledtog med grasrota, og kan få til alt av nettopp den grunn. Disse tankene slo meg da jeg sto i garderoben på Tivoli Amfi (resturanten der julebordet ble holdt) og Tyra(som, på bildet under her, representerer Jesus i moss avis sin naturtro oppsettning av Da Vincis 'Den siste nattverd' (det ser ut til at Bartolomeus og Jakob, sønn av Sebedeus er blitt slått sammen til en og samme inntentsigende person(ho i rødt helt til venstre, for dere som ikke har gått på søndagskole) så Tyras Jesus sporter hele elve disipler) i forbindelse med OD-dagen) står å tar imot ti kroner for å henge opp jakker. Lommeboka mi lå igjen i bilen men etter en kort prat ble jakka hengt bort, helt gratis, og jeg fikk jakkenummer 1.

Takket være mine relasjoner til folk med drittjobber (i tillegg til å henge opp jakker er Tyra oppvaskhjelp) hadde jeg spart både ti kroner og verdigheten min (noe kjedelig hadde vært å måtte ta halen mellom bena og gå ut for å hente lommeboka foran alle kollegaene). Verdigheten min mistet jeg forresten senere den kvelden.

Så ble vi satt til bords og etter en sang av en halvfet, svensk servitør (det er liksom greia til stedet, servitørene synger) fikk vi servert noe som lignet på en liten skive leverpostei med en reke bit oppå(ikke en hel reke, men en bit). Jeg spiser ikke reker, så den fikk Bjørn Arve som satt ved siden av meg. Så fikk vi beskjed av sjefen at det var to øl og et glass vin til hver. Dette resulterte i store protester fra hele bordet (fabrikkarbeidere er en tørst gjeng) og før hovedretten kunne man drikke så mye man ville. Med dette i minnet trøkket jeg i meg to flasker Sprite, avholdsmann på mitt liv, og konjakken min fikk Bjørn Arve.

Etter en sang av en finsk pianist med skinnskjegg større enn knivene til Sylvester Stallone kom hovedretten, biff med noen veldig gode poteter til, og masse grønnsaker. Jeg spiser ikke grønnsaker så Bjørn Arve fikk ta det han ville av dem.

Så var det et par av de kvinnelige servitørene som sang litt, akkompanjert av mine kollegaers tanker om hva de ville gjøre med dem, før desserten ble servert. En bitte liten porsjon med moltekrem. Det har jeg aldri smakt før, men jeg har plukket molter en gang faktiskt, og satte igang med godt mot. Det var grusomt. Å herregud. Moltekrem ligger rett der oppe sammen med majs. Jeg kommer ikke til å gå innenfor en radius på to meter av moltekrem noen sinne. Og for å gjøre vondt verre var jeg tom for drikke og den halvfeite svensken var opptatt med å servere alkohol. Nå har jeg aldri blitt senket ned i et kar med homsepatruljens avføring, men jeg innbiller meg at man da vil få den samme følelsen som jeg fikk inni munnen av moltekremen.

Etter denne grusomme desserten var det over og man ble sendt ned på nattklubben i kjelleren. Jeg drikker som sagt ikke, og som en direkte følge av det danser jeg heller ikke. Så jeg ble stående å se på fulle, gamle menn og en bitteliten dame (som måtte være opptrekkbar for ho freste rundt hele tiden) som "danset" mens Bjørn Arve drakk opp drink kvota mi. Etter hvert var det nok så jeg, Bjørn Arve og Vegar (begge forøvrig mye eldre enn meg på henholdsvis femti og noen og førti) vandret ut i natten til utestedet Chagall hvor vi ble stående og suge på kreftpinner (ikke jeg da, røyker ikke heller by the way). Da kommer Reidar, vår nordlending sjef, bannende ut. Han skulle i hvert fall ikke betale for å få drikke seg full! Det er nemmelig inngangspenger på Chagall, og Vegar og Bjørn Arve var enige i at det gadd de ikke.

We guard you while you sleep...

Jeg ringte Leines (han med det røde håret helt til venstre på bildet, de to andre foran er fellow Dungeons and Dragons spillere Steffen og Boye), som jobber der, og han kunne fikse oss inn gratis. Jeg gikk opp til Bjørn og Vegar, tok all ære for bragden og galeidet dem inn. Der ble jeg stoppet av dørvakta (som jeg ikke kjenner, curses!) som ville se legg (good bye verdighet). Det er 21 års grense der så jeg hadde jo ikke kommet inn uansett, men jeg hadde jo som kjent ikke med meg lommeboka så det falt i fisk. Mine kollegaer gikk inn og jeg dro hjem. Og for de som ikke leser moss avis så ofte kan jeg opplyse om at etter i går kveld så erklærer politiet at julebords sesongen er i gang.

Filmer som ikke er tro mot tegneserien: Judge Dredd

Sylvester Stallone spiller Judge Joe Dredd, en sosiopatisk utdeler av framtidige rettferdighet som må møte mutanter, lovløse borgere, en gal klonet bror og korrupte politikere. Alt dette mens han bare eier et sett med klær (som har et ørnehode i gull på høyre skulder) og lesper. Han møter disse tingene ved å skyte dem.

Tegneserien: Tegneseriens Judge Dredd har alltid vært en abstrakt figur, et Dirty Harry-aktig sombol som hans (britiske) skapere brukte til å latterlig gjøre og analysere totalitarisme, fasisme, komplekse spørsmål om lover og rettigheter, og å disekrere den arketypiske amerikanske übervoldlige action helten. Selvfølgelig med masser av ironi.

Filmen: Stallone, berømt for sine roller hvor han slår folk bevistløse og dreper folk med kniver på størrelse med Europa, valgte å fokusere mer på 'arketypiske übervoldlige action helt' delen, og lot være å ta med den, tydeligvis, alt for kompliserte ironien.I tegneserien tar ikke Dredd av seg hjelmen (noe som understreker det 'abstrakt figur' greia) men, når produsentene betaler ti millioner dollar for å få Sylvester med i filmen sin, så vil de se hans gjennomborende blikk og de grasiøse poseleppene i all sin herlighet, så hjelmen ble tatt av. Det var da, i hvert fall jeg, skjønte at dette ikke var en Judge Dredd film, men en Sylvester Stallone film.
Hvorfor forandret de det? I 1995 var tallet på Sylvester Stallone fans vs. tallet på Judge Dredd fans rundt en million til null. Så Judge Dredd ble rett og slett et kostyme som Sylvester kunne ta på seg.Funket det? Historien bak en tegneserie mister liksom gnisten når man fjerner alt, bortsett fra navnet på karakteren. Og: filmen kostet 90 millioner å lage og spilte inn 25 millioner i USA.

Hva kan du gjøre for at den skal bli bedre? Dropp alle illusjoner om Judge Dredd og bestem deg for å se en Sylvester Stallone film i stedet. (Gjør dette en film bedre? spør du. Ja, se delen om kniver på størrelse med Europa.) Dette funker best hvis du er bestemt på fohånd.

Antimattermultiverse

På 30- og 40- tallet gikk superhelter på kino som serialer, episoder på en halvtime som kom en gang i uka på et minimalt budgjet. Utover 50- tallet, og ved ankomsten av tven, døde serialene ut og kinopublikummet måtte vente helt til 1968 og den noe snuskete filmen Barbarella før de fikk se en tegneserie på lerretet igjen.
Men ikke før i 1978 ble det lagt litt sjel i tegneserie baserte filmer. Da kom nemlig storbudgjet filmen Superman, dro fulle hus og ble den mest innbringende filmen fram til da. Marlon Brando jobbet forresten verdens mest innbringende ti minutter, 4 millioner dollar tjente han på sin minimale rolle. I kjent stil spyr Hollywood ut tegneseriebaserte filmer av ymse kvalitet rett etter, men det blir Superman igjen som setter nådestøtet med Superman IV: The quest for peace (1987) og tegneseriene vender tilbake til tv.

Tim Burton tar i 1989 med seg spaden til kirkegården og graver tegneseriebaserte filmer opp igjen med Batman (1989). Filmen spiller inn enda mer penger enn Superman (1978) og Jack Nicholson gjør verdens dyreste rolle noen sinne(takket være at han fikk prosenter av salget av filmen.)

I 1991 gjør han det igjen og, kreativt sett, topper den første filmen med oppfølgeren Batman Returns (1991).

Herretter er det bare nedover, Batman Forever og Batman & Robin er campy fiaskoer og Sylvester Stallones Judge Dredd og Pamela Andersons Barb Wire prøver å vanne tørken men til ingen nytte. Tegneserie baserte filmer er døde. Igjen.

Fram til 2000 når Brian Singer river i med X-Men. Den blir en suksses og Marvel får mot til å kaste sitt flaggskip Spider-man ut i filmjungelen. Den blir om mulig enda større og tegneserie baserte filmer er på moten igjen. Mange filmer, av ymse kvalitet følger: Hulk, Hellboy, mer Batman, Punisher, Fantastic Four, Constantine, Spider-man 2 og 3, X-men 2 og 3, mer Superman, osv...


Jeg liker selvølgelig de gode filmene, men jeg synes også det er gøy med de dårlige filmene, fra tørkeperiodene spesielt(de har en tendens til å være enda dårligere enn de dårligste). Og det er i forbindelse med noen av disse at jeg skriver nå:

Jeg har et anstrengt forhold til lønna mi. Jeg bor jo hjemme, betaler 2000 i måneden men allikevel, og får mat og sånt noe. Så store deler av lønna burde gå rett i sparebøssa... Men akk nei. November lønna gikk i hvert fall til noe fornuftig, jeg driver å kjører opp med bil (igjen!), men jeg har allerede begynt å bruke opp desember lønna. Og gjett hvor!


På http://www.antimattermultiverse.com/ hvor man finner gode, forseg gjorte bootlegs av... ting man kanskje ikke har godt av å se. . . Ikke noe griseri, men filmer som Fantastic 4 fra 1994 (ultralavbudgjett filmen som virket, for alle innvolverte, som en ordentlig film som skulle ut på kino, men som egentlig bare var noe lureri for å få beholde rettighetene på figurene litt til).

Den og tvpiloten til Justice League of America er vel de første jeg vil kjøpe...

Så vil jeg kjøpe Captain America filmen fra 1991 (som jeg faktisk har lett etter en stund). Det er en ordentlig film som ble gitt ut på kino og finnes forsåvidt på dvd, men det er bare på region 1.

Så vil jeg kjøpe tvfilmen Generation X, et prosjekt som skulle lansere en tvserie som, av forståelige grunner, aldri bele noe av.

Dette er de juvelene jeg har funnet på denne siden, men jeg kunne også tenke med David Hasselhoffs Nick Fury film, og kanskje Superman the musical...


Så til venner og bekjente: Ingen julegaver i år.