Metal Gear Solid 3: Subsistence

For en stund siden, nærmere bestemt 13 mars i fjor, vurderte jeg å bytte MGS3: Snake Eater spillet mitt mot med MGS3: Subsistence (og mest sannsynelig betale et klekkelig mellomlegg) hos EB Games. Dette gjorde jeg ikke og Subsistence spillet forsvant fra EB Games hyller. Siden har jeg angret for spillet viser seg å være i overkant dyrt å kjøpe på nettet, stort sett rundt 350 kroner, men på play.com finner man det til 94 pund (!) (<- MG in-joke) eller godt over 1000 spenn. Som jeg nevnte i fjor så inneholder Subsistence, i tillegg til MGS3, også SELVESTE Metal Gear, og oppfølgeren Metal Gear: Solid Snake. I det siste har jeg begynt å holde øye med spill igjen, spill som Subsistence, og spesielt Ico (som er klin umulig å få tak i ved mindre man er villig til å betale importmomsen selv(ved kjøp av varer over 200 kroner via post fra utlandet) men det dukker opp på finn.no ved gjevne mellomrom).

Stor var da min glede når jeg sto på Musikkverket på gamle Amfi og skulle kjøpe CSI:Miami sesong 1 (dette er det eneste jeg og Monica kan se sammen). Etter å ha betalt for nevnte sesong med solbriller av og solbriller på snudde jeg meg bort fra kassa for å gå. Plutselig hørte jeg lyden av harper, skyene delte seg og en tynn lysstripe skinte inn gjennom de skitne vinduene i butikken. Lysstrimen la seg på et eksemplar av MGS3: Subsistence til 350 kroner, satt ned med 70 prosent! 104 kroner og 84 øre! Jeg snappet den til meg med klamme hender og mens endorfinene raste rundt i kroppen min. Jaggu var det enda en bak, men denne var orginal priset til 550! Flaks for meg! Jeg snudde meg 180 grader rundt igjen til damen som nettopp hadde ekspedert meg og David Caruso og la den tykke boksen som er MGS3: Subsistence på disken og betalte i full fart før hun så at den var feilpriset. Huza!

Så nå spiller jeg Metal Gear for alle penga, IKKE bokstaveligtalt, og kan nyte Snake som rookie, og med Big Boss som mentor, og 'Theme of Tara' i timesvis. ('Theme of Tara' er bakgrunnsmusikken laget på typisk tidlig Nintendovis. Si dette høyt 'TARA, TAM TAM TAM. TARA, TAM TAM TAM. Så gjentar du dette i mange, mange timer.)

Hvor mye er en sjel verdt?

Jeg vurderer å selge sjela mi... I innbytte for en ny og bedre en.

Jeg lurer på om jeg skal bytte inn Metal Gear Solid 3: Snake Eater spillet mitt mot Metal Gear Solid 3: Subsistence hos EB Games. Forskjellen ser du her:

Mitt spill:

Nytt spill:

Forskjellen, annet enn et cover med en hasjplante i forgrunnen, er en nett del hvor man kan spille med andre mennesker (som jeg ikke kan bruke takket være en utdatert ps2) og, grunnen til at jeg vurderer dette, at Subsistence har en del ekstra stæsj.

Mitt MGS3 spill har en Snake vs Monkey del (som er spesiel nok) men Subsistence har det som jeg sikler mest på; en versjon av Metal Gear og Metal Gear 2: Solid Snake! Dette er spill fra den gamle NES'en og opphavet til legenden som er Metal Gear Solid. Jeg vil spille de spillene!

Men enn så lenge må jeg ruge litt mer på det, det gamle spillet står mitt hjerte for nært til bare å bli byttet bort, spesielt hos EB Games hvor de vil snyte meg så godt som over hodet mulig.

Posto numero femti! o...

Det passer jo godt at post nummer femti, og førtini, i bloggen som ble opprettet primert for å gi uttrykk for min frustrasjon og sorg over å ha rundet Metal Gear Solid 3, omhandler nettopp fenomenet Metal Gear Solid. Det er jo allmennkunskap nå at MGS4: Guns of the Patriots slippes verden over 12 juni i år, men i min utvidede wikipedia research har jeg funnet det som må være den absolutte MGS4-pakka for oss som enda ikke har gått til innkjøp av en ps3 enda:

En 80GB Playstation 3, en Dualshock 3 trådløs kontroller(da må jeg selvfølgelig kjøpe en ekstra, men whattheheck) og et stykk Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots til den nette sum av 500 dollar. Problemet er da om dette er et spesial tilbud til USA'ske kjøpere, noe jeg ikke er helt sikker på, og er det mulig å spille spill jeg kjøper her i norge på den ps3'en da? Det går i hvert fall ikke på ps2, så jeg setter ti kroner på at det ikke går på den nye heller... Noe som kanskje ikke er noe problem siden jeg kjøper spillene mine stort sett over internett uansett... Så er spørsmålet, det virkelige spørsmålet, har ps3'en bilde av Solid Snake på seg? Eller er det bare speilbildet av figuren på esken? Hvis han ikke er på selve ps3'en så kan jeg jo like godt kjøpe alt separat.

Anyway, en liten titt på MGS4 igjen altså:Dette er spillets FOXHOUND tropp(FOXHOUND er jo som kjent den beryktede militærgruppen som Big Boss startet), man bør spesielt legge merke til hun i midten, Meryl. FOX-HOUND fungerer som spillets bosser i en'ern og to'ern, men i dette spillet er jeg litt usikker. Meryl er nemelig dama som Snake rir(kjører snøskuter) inn i solnedgangen med i slutten av MGS, for så å leve lykkelige sammen i et halvt år. Jeg kan vel ikke helt se for meg at jeg skal være nødt til å drepe henne. Fyren med maska i høyre hjørne heter Johnny og fungerer stort sett som comic relif, selv om han er slem, by the way.

Dette er EVA. Det er hun som forelsker seg i, ligger med og stjeler Philosopher's Legacy (som egentlig bare er et fancy navn på masse, masse penger) fra Naked Snake helt på slutten av MGS3. Hun er nå 78 år gammel og i full vigør virker det som. Hun bruker nå navnet Big Mama.Den gjengen her er spennende! Beauty and the Beast Unit! Bossene i MGS4! De er psykisk skadde, kvinnelige krigsofre som takler post traumatisk stress ved å gå maniac i krigsoner. Alle trekker navnet sitt fra bossene i MGS og MGS3. Fra venstre mot høyre; I present to you; Laughing Octopus, Screaming Mantis, Raging Raven og Crying Wolf. Legg merke til marionettene som henger under Screaming Mantis, det er Psycho Mantis fra MGS og The Sorrow fra MGS3.

Jeg gleder meg veldig, veldig til det spillet her!!!

Metal Gear Solid!

Jeg har en playstation 2 (jeg har en playstation one også, men den mangler en ledning). Metal Gear Solid er et psone spill. Det betyr at jeg kan spille det på ps2'en min, men jeg får ikke lagret.
Derfor er jeg glad for å kunne medele at jeg, i annledning at Metal Gear Solid 4's utgivelses dato er blitt annonsert, nettopp har spilt MGS i 12 timer i strekk, og at jeg endelig har rundet det. Det er et supert spill, og et godt utgangspunkt for en super spillserie (selv om det jo er spill nr 3 i en serie(på en måte)). Jeg gråter ikke nå, som jeg gjorde da jeg runda MGS3 (runda det igjen i går forresten, og gråt igjen(!)), fordi MGS har en happy ending, hvor Snake blir et bedre menneske og han ender opp med dama (selv om det senere viser seg å bare være for et halvt år). Personlig liker jeg tragedier best, for det er så sjelden man ser dem at det er lettere å bli berørt.
Men nå er jeg sliten og skal gå å legge meg, jeg får være mer utfyldene senere. Godnatt.

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Jeg ble akkurat ferdig med spillet i dag og... Hvordan skal jeg si det... Det var trist.

For de av dere som aldri har vært borti Metal Gear spillene før kommer en liten oppdatering: Det første spillet, til Nintendo konsolen (den gangen Nintendo bare het Nintendo og var en stor, grå kasse med firkantede kontroller) er alle snikespills mor. Før Splinter Cell, før Hitman, da var det Metal Gear. Man hadde jo selvfølgelig Castle Wolfenstein og lignende, men ikke før MG fikk man en god historie.
Store deler av serien finner sted i fremtiden, det første spillet er laget i 1987 og finner sted i, gisp, 1995! Metal Gear Solid er spill nummer 3 og MGS2 blir da spill nummer 4, når man ikke regner med de som står utenfor kronologien og spinoffs. Her spiller du Solid Snake, en hightech genmanipulert soldat (som forsåvidt er antagonisten i de andre spillene også, men de eldre har jeg ikke spilt). Sniking står på menyen (ikke min spesialitet i det hele tatt) og selv om jeg har prøvd litte grann så har jeg lagt dem fra meg til fordel for MGS3. Jeg fikk tak i MGS3 ved en ren tilfeldighet og det havnet bare i hylla mi. Etter langt om lenge lånte jeg det bort, men når jeg fikk det tilbake igjen bestemte jeg meg for å prøve det selv.Og der satt den. Jeg ble frelst øyeblikkelig og kastet meg over internettet. Jeg kjøpte MGS og MGS2, og leste om MGS3. På dette punktet hadde jeg allerede rast igjennom over halvparten av spillet, og (som sagt: sniking er ikke min stil) skutt meg fremover. Så leste jeg om alle hemmelighetene, alle mulighetene og alle variasjonene som ligger i spillet, og jeg bestemte meg for å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før: starte et spill på nytt FØR jeg har runda det! Og jeg angret ikke. På et punkt i spillet er du nesten død og du går i en elv med spøkelser. Første gangen jeg gikk der var det masse spøkelser, men så leste jeg at antall spøkelser er likt med antallet DU har drept i løpet av spillet. Så jeg bestemte meg for å satse på sniking (for en gangs skyld), og, ganske så riktig, ingen spøkelser denne gangen.
Når man trykker start får man opp en meny, sammen med et bilde av deg selv sånn som man ser ut(man kan bytte både klær og ansiktsmaling i løpet av spillet). Ved å trykke på figuren av deg selv og snurre ham rundt vil du få deg selv til å spy når du kommer ut av start menyen igjen.
Hvis du skyter bossene med bedøvelsespiler vil de legge fra seg cammodraktene sine.
Det er detaljer som dette, og det her var bare noen fattige eksempler, det er hundrevis av dem, som gjorde at jeg ville begynne på nytt. Imotsetning til de andre spillene i MG-serien er MGS3 satt i fortiden(1964, midt i den kalde krigen), og det urbane miljøet er byttet ut til fordel for jungelterreng. Du spiller i rollen som Naked Snake, Solid Snakes genetiske far, og som på slutten av spillet blir tildelt tittelen Big Boss, protagonisten i de to første MGspillene. Du får en deilig følelse av hvor alt kommer fra, mange løse tråder blir knyttet, og du ser hvorfor Big Boss ble som han ble.
Spillet er ikke så mye spill som film i følelse og utforming. Det er mange, lange filmsnutter innimellom, og utallige radiosamtaler, som skraper frem den dype handlingen, lag for lag og musikken er et ordentlig filmsoundtrack.
Her er det temaer som atomvåpen, 3 verdens krig, ensomhet, kjærlighet(of course), filosofi og, kanskje det viktigste, Lojalitet mot ditt land vs. Følelser. Jeg skal skrape overflaten her og fortelle om den historien jeg synes er best:


SPOILERS
Du begynner med The Virtious Mission, Naked Snakes første oppdrag. Her skal en vitenskapsmann, som Soviet har bortført, reddes. Teamet, som du kommuniserer med via radio, er Para-Medic, som hjelper deg med å utføre selvhjelp på deg selv (og som også er veldig opptatt av film og som kan føre laaaange samtaler om nettopp dette emnet), Signit, som hjelper deg med våpen og lignende, The Boss, som er din mentor og den eneste som du stoler helt og fullt på bidrar med råd om kampteknikk, og Major Zero, som bidrar med alt annet rundt oppdraget.

Mens du er ute og redder Sokolov, som er vitenskapsmannen, mister du radiokontakt med The Boss. Sokolov forteller at han har blitt truet til å lage the Shagohod, et dommedagsvåpen. Mens du prøver å flykte med Sokolov blir du stoppet av The Boss, hun har byttet side (or so it seems) og har rottet seg sammen med Colonel Volgin, en russer som har samlet en hær for å styrte styret i Soviet og så bruke Shagohod mot Amerika. Han har samlet The Boss' tidligere gruppe, The Cobras, og sammen bortfører de Sokolov igjen. Her kommer det første øyeblikket med Snake og Boss sammen (de er så nydelige altså!). Snake kan ikke forstå at Boss deserterer mens hun bare snakker dritt til ham før hun banker ham opp, og kaster ham utenfor en bro og leaves him for dead.
Utrolig nok, og med Para-Medics hjelp, kommer Snake seg igjen. Han får beskjed av Major Zero at Sokolov må hentes tilbake, Shagohad må ødelegges, Cobraene må fjernes, og The Boss må elimineres.
Så inn i skogen bærer det og de fem Cobraene møtes og bekjempes:
The Pain, en småfet kar som har en greie med bier.
The Fear, en pilskytene fyr med splittet tunge og overaktive ledd som er bortimot usynelig og klatrer rundt i trærne.
The End, en hundre år gammel snikskyter.
The Fury, en kosmonaut som setter fyr på alt.
The Sorrow, eller, spøkelset av The Sorrow som ble drept for et par år tilbake.
Colonel Volgin, bifil sadomachosist, med 10 000 volt i kroppen.
Innimellom disse bossene kommer det filmsnutter med Snake og The Boss, hvor nesten alle ender med at hun banker opp Snake og ber ham dra sin vei, før det endelige oppgjøret dem immellom. The Boss, eller The Joy som hun het når hun var med Cobraene under andre verdenskrig, forteller om hvordan hun drepte The Sorrow, far til hennes barn (som ble født under slaget på Normandie, med et veldig grisete keisersnitt, og ble fratatt henne ved fødselen) fordi hun hadde fått ordre om det. Så er det tid for juling, man gir litt og man tar litt, og til slutt ligger The Boss der og selv om Snake ikke vil drepe henne, så har han jo fått ordre og... og...
Og når jeg nå er kommet til slutten, når jeg har drept min mentor og morsfigur The Boss, som, for sitt eget land har utgitt seg for å være en desertør...Når jeg nå har sendt hun som har lært meg alt til en umerket grav, etter at hun har fortalt meg om hennes triste sjebne om hvordan hun av lojalitet til de samme folkene som tok fra henne hennes eget barn, drepte den eneste hun elsker... Når jeg nå har gjort det, og står foran president Johnson og får medaljen og tittelen Big Boss... Da...

Da har jeg det ikke godt...

"The Boss: I raised you, and loved you, I've given you weapons, taught you techniques, endowed you with knowledge. There's nothing more for me to give you. All that's left for you to take is my life. "



(hvis 'sammendraget' mitt virker litt tynt og hullete så er det fordi det er akkurat det det er. Når jeg nevner ikke Ocelot (bossen, i mgs2), det politiske spillet mellom Soviet og USA, min noe tvilsomme inside man hos Colonel Volgin, torturscenen, eller The Philosophers Legacy med et ord så er det fordi det, rett og slett, er veldig mye og veldig komplisert.)