Ron Perlman

57 år. Så gammel er Ron Perlman. Det gjør ham til den eldste personen noen sinne som har spilt en tegneserie/superhelt. Aldri hørt om han? Aldri sett ham før?
Hjalp det?

Første gangen jeg la merke til ham var i Police Academy 7: Mission to Moscow. Da spilte han slemming som var opptatt av Game Boy. Jeg la merke til at han lignet en ape.

Fast forward noen år og jeg leser i Tommy og tigern bladet mitt at det skal lages film av noe som heter Hellboy (dette var før jeg ble ordentlig filmbuff). Det var noen kule bilder i bladet og de beskrev Hellboy som 'en vaktmester som ordner opp i underverdnen og så drar igjen. Og han ordner opp med en steinhånd.' Det hørtes jo flott ut tenkte unge Henning.

Fast forward enda to år og filmen kommer ut på kino. Jeg registrerte at den gikk, men jeg har en tendens til å utsette ting hele tiden. Så på kino kom jeg ikke. Men Hans-Petter hadde sett den og snakket med varme lovord om filmen som nå står mitt hjerte så nær. Så når den dukket opp, forseglet og greier, i brukt handelen som jeg frekventerte i på den tiden (den er jo selvfølgelig lagt ned nå, det er begrenset hvor mange Children of the Corn filmer man kan fense) for 120 kroner fikk jeg prutet den ned tyve(gjerrig allerede) og kjøpte den. Deilige filmen.

Så jeg begynte å interressere meg for apemannen igjen. Og for en karriere fyren har!

Han har gitt liv til Clayface i Batman: The Animated Series, han har hatt en stemme i Fantomet serien Phantom 2040 (som det skal vise seg er umulig å finne på dvd) og han har spilt Bruce Banner/Hulk i Fantastic Four: The Animated Series og Iron Man: The Animated Series.

Gubben har en tendens til å kline seg inn i sminke og proteser sånn som i Hellboy og i tvserien Beauty and the Beast hvor han spiller mot ingen ringere enn miss Sarah Conner, Linda Hamilton!

Ron Perlman har spilt i nyinnspillingen av The Island of Dr. Moreau, en film jeg hadde eid leeenge før jeg så Hellboy. Oi! tenkte Henning, Ron Perlman er med i den? Det har jeg ikke lagdt merke til, den må jeg se en gang til. Som tenkt, så gjort, Henning så filmen og tenkte at hoved-monster-dyret Hyena-Swine måtte være Perlman, for han ligna kanskje litt og var mest på skjermen. Stor var da min overraskelse da det viste seg at Ron spilte Sayer of the Law, en geitehybrydgreie som er veldig opptatt av noen regler som han har fått av Marlon Brando. ("It is a hard way, the way of being a man. Sooner or later we all want a thing that is bad. To walk on all fours. To suck up drink from a stream. To jabber, instead of saying the words. To go snuffling at the earth, and to claw on the bark of trees. To eat flesh, or fish. To make love to more than one, every which way. These are all bad things. These are not the things that men do. But we are men, are we not? We are men because the Father has made us men!")

Ron Perlman har spilt i en Alien film!(og han overlevde) Han har spilt faren til Huckelberry Finn, et fyllesvin som vil drepe sønnen sin for å få en arv som Huck har fått av en gammel dame. Ron Perlman har vært Kurtis Stryker i Mortal Kombat! Mortal Kombat Madderfakker! Han har vært med i Magnificent Seven (hvor han forresten spilte med enda en Terminatorfigur nemmelig Kyle Reese, eller Michael Bein) tv serien, som badass prest, han er Fleet Admiral Sir Terrence Hood i Halo 2 og 3, og i Justice League Superheros spillet er han Batman himself! (og han er en fin Batman i tillegg)

Ron Perlman er skuespiller av yrke, ikke kunstner, noe som resulterer i at han tar det han får rollewise og det igjen betyr at han er med i mye drit. Noe av det over kommer inn under den kategorien, selv om det høres kult ut. Men han er en grepa kar og fine regisører vil ha ham med på fine filmer som hans første hovedrolle, One, i La Cité des enfants perdus. Guillermo del Toro har hatt kjære Ron med i 1993 filmen Cronos, i Blade 2, og i hans andre hovedrolle i Hellboy (hele ni år imellom de to første hovedrollene hans). Og nå! I desember! Er de ferdig med å filme Hellboy 2: The Golden army! Og teasern er ute! Men takket være min noe trege pc kan jeg ikke se den. Men jeg kan se bildene!

Mike Mignola, som har tegnet serien, er jo godt ombord denne gangen også og det er godt å vite. Jeg blir varm inni meg når jeg leser at om Ron en dag skulle bestemme seg for å gi seg som Hellboy så har både Mike og del Toro sagt at ingen får ta over rollen etter ham (det triste er jo det at gubben er gammel og kan ta reapern når som helst). Han er perfekt, rett og slett. del Toro måtte sloss for å få ham for de dumme produsentene ville ha Vin Diesel og vurderte å gjøre The Right Hand of Doom til The Left Hand of Doom, for å gjøre det lettere for eventuelle andre skuespillere å håndtere ting. Men, heldigvis, var Mike og del Toro stae nok til å få det igjennom at gamlingen fra Police Academy 7 skulle være Hellboy. Ron Perlman er tilfeldigvis også skjevhendt, så nok et problem løst.

I Hellboy 2 skal det visst tones ned på nazister (hvorfor det? man kan ikke gå feil med nazister) men de har noe andre greier:Men ingen del Toro film er komplett uten tentakler. Svære tentakler.Og de har en trollprins! Linda Blair ser kul ut igjen, etter å ha spilt psykiatrisk pasient i den forrige filmen. Johann Krauss er med, for første gang, som et flytende-ish medium i en containerdrakt.

Og pysegutten som liksom skulle bli venn med Hellboy i film nummer ono er no where to be seen, så det ligger til rette for enda en superfilm i 2008!

God Jul!

Et lite sitat i denne høytiden for glede og etter tanke:


I must break you.

- Ivan Drago

LebowskiFest! ComicCon!

To ting til å føre på To Do lista mi:

- Delta på LebowskiFest.

- LebowskiFest er en festival som går over en helg. Det hele begynte i Kentucky i 2002 hvor noen lyse hoder fant ut at en helg bare dedikert til filmen The Big Lebowski (1998) ville være en god idé. Dette på går enda og, så vidt jeg forstår, så har de en annual LebowskiFest i Kentucky i året og en to-tre andre rundt om i verden. Den neste er i Chicago i mars, på tiårsjubileet til premieren på filmen, men den får jeg desverre ikke vært med på, på grunn av økonomiske årsaker (alt skal spares til Paris turen). Første kvelden skal filmen vises på en leid kino, andre kvelden er det konkurranser som beste kostyme, lengst reisende og lignende. Siste kvelden er det bowling og sprit som står på programmet. Det hender de har kjendiser innom også, Jeff Bridges (The Dude) har vært der, Peter Stormare... og han som The Dude er basert på, den ekte fyren, pleier å stikke innom. Så alt ligger til rette for en jævli festlig helg.

- Delta på ComicCon i Santiago.

- ComicCon i Santiago er en av verdens største nerdemesser, hvor folk kler seg ut som sine favoritter (tenk deg en hel sal full av Gandalfer, grønne Hulker, røde Hellboyer og blåe Beasts), og store studioer promoterer sine nye filmer. Der vil jeg være.

Rambo

For de av dere som med spenning følger mine stadige oppdateringer av ting som kan måle seg med Sylvester Stallones kniver, har jeg et hyggelig innlegg i dag.

Det skal dreie seg om Rambo, som det jo kommer frem av overskriften, og den nye filmen i serien, så orginalt kalt 'Rambo'.

Og for den som ikke vet det, den første filmen heter 'First Blood', eller 'Rambo: First Blood' avhengig av i hvilken verdensdel du er vokst opp i.

Sånn så Sylvester ut den gang men nå er han blitt noe eldre, han er jo godt over seksti nå, og nesa noe flatere etter tre Rocky filmer (han hadde spilt inn tre alt før han tok på seg rollen som John Rambo). Trist som det er så tok Richard Cenna reapern i 2003 så Col. Trautman blir ikke å se i denne filmen. Dette er trist mest fordi jeg er veldig glad i fyren, men også fordi han er den eneste som kan beskrive hvor badass Rambo er ("He would eat things that will make a goat puke."), siden Rambo selv ikke sier stort.

Uansett så skal Rambo geleide en gjeng soldater oppover en elv i Thailand hvor noen misjonærer ikke kom tilbake når de skulle. Er det UFOer som har tatt dem? Eller Bigfoot? Neppe, jeg setter penga mine på mannevonde gerilljasoldater. Yeah!

25 januar er det altså tida og etter å ha sett Rocky Balboa på kino i Ski, etter først å ha sett alle fem etter hverandre i et strekk, for så å møte Skrumpetissen og tvillingbroren hans for å gå på kino, hvor en gjeng med gutter kommer i fullt Rocky utstyr (vi snakker grå joggedress, sorte votter og lue) joggende opp trappa til stående applaus fra resten av salen. Resten av kvelden var heller ubrukelig da jeg skulle sitte på med Skrumpen hjem, han hadde nettopp fått lappen, mens hans mye mer erfarne bror (som jeg ikke vet navnet på, ikke er det så farlig heller, de er jo helt like) pirker på alt (han skulle blandt annet 'justere vindusspylervæska' på bilen fordi han mente de spylte litt skjevt) og var ganske bestemt på at han ikke skulle til Oslo. Dette resulterte i, til tross for heftige protester fra undertegnede i baksetet, at vi kjørte FEIL VEI I EN HALV TIME. Vi skulle jo ikke til Oslo, men den veien! E6 MOTHERFUCKER! Så har det seg slik at Skrumpen var sammen med en frøken ved navn Linn Therese, som kanskje ikke er noen miss Norway kandidat, ei heller noen posterpike for sanity eller monogami, og på vår UNØDVENDIG LANGE biltur måtte jo dette taes opp på oppfordring fra baksetet. Da begynte broren til Skrumpen å bitch han pga Linn Therese, hvorpå Skrumpen svarte med å pwne han så jæveli med det enkle spørsmålet: "Og du da? Har du hatt sex med noen?" Da ble det stille.

Anngående den Rambo filmen så håper jeg at Rambo dør, eller at det blir en oppfølger (eller tolv) hvor han dør i en av dem. I boka, ja kickass filmen om Rambo stammer fra en kickass bok om samme fyren, dør nemelig Vietnamveteranen, så han er long over due.

Pupp! Kjendis! Sexskandale!

Folk flest er idioter, tror jeg det var en som sa en gang... Men var det ikke det så sa jeg det nå i hvert fall. Det er grunnen til at demokratiet ikke funker (uten at jeg automatisk blir stemplet som politiskt aktiv kommunist, jeg liker bare ikke politikere. End of story), det er grunnen til at tv er intetsigende, og grunnen til at Se&Hør er mer avis enn VG og Dagblad til sammen. Jeg tror også, og rett på meg hvis jeg tar feil, at det er en av grunnene til at ingen leser denne bloggen. Nå er denne påstanden åpen for diskusjon: Hvem er 'folk flest'? Er det bare folk som aldri har lest denne bloggen? Altså alle unntatt Monica og Markus? Eller er jeg en av 'folk flest'? Og derfor direkte årsak til at jeg ikke blir lest? Men jeg er en mann av folket, folkens:

I et tappert (les desperat) forsøk på å få folk til å lese denne bloggen her vil jeg nå fortelle om mine Lene Alexandra opplevelser i dag:

På jobben har vi en radio som eneste utenominternettalske underholdnings medium. I dag sto den stilt på P4. Og hvem er det som har spesial opptreden akkurat i dag, kjempe eksklusivt og live? Jo, Lene Alexandra, synger julen inn med julelåten 'Santa Baby'. Hurra, tenkte Henning, nå skal altså Eartha Kitt snu seg i graven (igjen med tanke på cover versonene til transen RuPaul, ubesluttsomme Sean-Puff Daddy/Puffy/P.Diddy/Diddy-Combs og sexsymbolet Miss Piggy). Så sang hun. Og dette var på radio, hun kunne derfor ikke blenge puppene sine opp i ansiktet mitt for å forvirre meg, ei heller har teksten ordet 'Boobs' i seg, så ting talte imot henne.
Men det var ikke så ille... Det var

ikke flott, langt i fra, hun er ingen John Lennon, men det var ikke døden sånn som Linni Meyers 'Surviver' som jeg kom i skade for å høre på radioen en dag. Lene Alexandra har rett ut greie, på grensa til fine, partier før (og etter) mindre vellykkede forsøk på vingling allà Mariah Carrey(ikke at hun får det til heller, men hun drar nå inn penger på det).

Under min research til dette innlegget dumpet jeg innom Lene Alexandras hjemmeside og på bloggen hennes der kunne jeg lese at denne sangen var en julegave 'from me to you'. Tusen takk, Lene. Hun har også et innlegg titulert: "I BRING CHRISTMAS INTO THE HOCKEYHALL:)" hvor hun kan fortelle at hun til torsdag skal til Furusett Hockeyhall og synge julen inn der. Så møt opp og gled eder.
Under researchen legger jeg også merke til at godeste Lene har en tatovering på armen som, på avstand er veldig lik tatoveringen som Pamela Anderson har. Pamela Anderson har jo som kjent vært trendsetter innen videoteknikk og laget en av de første sextapene som kom på avveie. Nå har hun giftet seg med en av de som kastet seg på den trenden, nemelig Rick Solomon, han som kjenner Paris Hilton ut og inn.

Sånn, og suplementert med noen bilder som er enda litt dristigere enn de på seher.no så vil folk strømme til. Blir jeg ingen publikumsmagnet nå så vet ikke jeg! (For the record: alt er sant)

Filmer som ikke er tro mot tegneserien: Constantine

Keanu Reeves spiller en mann i en sort frakk viss skjebne er å oppdage den sjokkerende sannheten at verden ikke er som vi tror den er, men bare en illusjon som gjemmer en hær av overveldene fiender. Så, egentlig, Matrix med kors.

Tegneserien: I tegneserien (som heter Hellblazer) er John Constantine en stygg-i-munnen lurifaks som utnytter både himmel og helvete med skitten taktikk og minimalt med overnaturlige dingsbomser. Han er forresten også bifil.

Filmen: I filmen er han en angrende katolikk som dreper demoner for å redde sjela til en
dame, viss søster han har the hots for, og fortjene en plass i himmelen. Keanu mener tydligvis at alle rollene han tar må være av typen 'frelser' av første rang. Det overrasker meg at Bill & Ted's Excellent Adventure ikke inneholder en scene hvor de drar tilbake til Jesu tid, noe sprøtt skjer og det hele ender med Ted dør for våre synder.
Som i tegneserien får Constantine demoner til å kurere lungekreften hans. Men, etter at han får det til i filmen, så slutter han å røyke. Ærlig talt! Nå har han nettopp irritert Satan(ikke han som frekventerer med Børre) så til de grader at han tar knekken på lungekreften hans og så slutter han å røyke?! Lungene dine er magiske! Om ikke annet burde han begynne å røyke fire-fem om gangen, med filterne brukket av og med tuppen dyppet i tjære! Og de nevner ikke legningen hans med et ord.

Hvorfor for forandret de det? Si hva du vil om tegneserier, men de slår Hollywood når det kommer til det hele moralsk tvetydighet greia. Keanus Constantine har akkurat nok feil og mangler til å være kul, og, på ekte Hollywood vis, har han mistet alle når filmen er slutt.
Merkelig nok så var ikke det å ta bort alt som er kult med tegneserien godt nok. De gjorde om på små trivielle ting også, sånn som utalelsen av navnet hans(i filmen rimer det på 'tangerine' i stedet for 'turpentine'), han ble amerikaner isteden for britte, og produsentene la veldig lite i å få Keanu til å ligne på Sting, som var den orginale inspirasjonen til karakteren. Man spør seg: "Hvis man må forandre alt, hvorfor lage filmen i det hele tatt?"

Funket det? Alan Moore, skaperen av Constantine, ba om å ikke få navnet sitt i nærheten av filmen(nå gjør han det hele tiden, med alle filmer som er laget av greiene hans, men det betyr ikke at Constantine ikke er dårlig.)
Hvordan kan du gjøre filmen bedre? Du lukker øynene når Keanu er i bildet og holder hånda over han når Peter Stormare dukker opp.

Bah! Humbug!

Stor er min skuffelse da det viser seg at jeg ikke kan bruke M-koppen min i M-usbhubben. Sikkert fordi koppen er av metall, men okke som! Skam dere, Schibsted Forlagene, skam dere! Her kunne man valgt en annen løsning. Koppen er feiende flott den, men ærligtalt så burde de to M-produktene være mulig å bruke sammen.

Men da får vel usbhubben fortsette å støve ned da.

Eksamen og kopper!

Etter å ha studert det norske bloggerlandskapet (mye på samme måte som Ozymandias i Watchmen) ser jeg at det er eksamenstid igjen. Så til alle som slaver over nynorskbøkene:

Dere skulle gått yrkesrettet. Erta Berta!

Videre har dagen i dag vært dominert av kopper. Ikke sykdommen, men kopper som man kan drikke av. For noen uker siden fikk jeg, som vanlig, mitt M blad (november utgaven) i postkassa, men denne gangen var det suplementert med en kupong som lovet en eksklusiv termo-kopp til alle nye abonnenter. Da jeg ble abonnent i fjor fikk jeg en eksklusiv USB-thub (en koppvarmer som du plugger i usbåpningen på pcen) som fortsatt ligger uåpnet på hylla over pulten min. Hvorfor har jeg ikke brukt den? Hovedgrunnen er vel at jeg ikke er noen spesiel fan av varme drikker og at jeg hater kaffe. "Men så har jeg jo heller ikke hatt en eksklusiv M kopp før heller!" tenkte jeg og fylte inn kupongen og la i postkassa (ikke min altså men den røde på hjørnet) uten å tenke noe særlig mer over det. Men så kom desember nummeret av M og det var suplementert med en regning over neste års M blader. Så nå hadde jeg altså to abonnenter på samme bladet, et løpende og et nytegnet.

Jeg hadde oversett den biten med NYE abonnenter og sendt inn på måfå. Men jeg er ikke tapt bak en vogn og etter en heftig mailkorrespondanse med Tove fra schibstedforlagene hvor jeg poengterte det dumme med at jeg egentlig bare kunne si opp mitt løpende abonnement, ta opp et nytt et til samme prisen OG få den koppen som var mitt ultimate goal. Tove var forsåvidt enig men for moroskyld skulle hun la mitt løpende gå, ødelegge min nytegning og gi meg koppen. Jeg kalte henne en nytenkende rebel innen bladbyrokratiet og alt var vel i verden igjen.

Så bestilte jeg meg en Hasselhoff kopp fra Kapowgifts. Dette var mye enklere.

Don't Hassel the Hoff!

Julebord!

Jessda, i går var det julebord med jobben hvor jeg stilte i sjelden klasse, som eneste under 35 år. Nesten uten sammenligning så jeg på Fight Club dagen før og jeg festet meg ved scenen hvor Tyler, og masse andre folk, drar med seg han politisjefen inn på dass og setter en strikk rundt testiklene hans. Litt fordi politimesteren virker mest redd for å få testiklene kuttet av (forståelig) men egentlig ikke reagerer på at de STRAMMER EN STRIKK RUNDT BALLENE HANS men mest på grunn av Tylers lille tale:

"Hi. You're going to call off your rigorous investigation. You're going to publicly state that there is no underground group. Or... these guys are going to take your balls. They're going to send one to the New York Times, one to the LA Times press-release style. Look, the people you are after are the people you depend on. We cook your meals, we haul your trash, we connect your calls, we drive your ambulances. We guard you while you sleep. Do not... fuck with us."

Spesielt de tre siste setningene der satt igjen hos meg... We guard you while you sleep... Tyler står altså i ledtog med grasrota, og kan få til alt av nettopp den grunn. Disse tankene slo meg da jeg sto i garderoben på Tivoli Amfi (resturanten der julebordet ble holdt) og Tyra(som, på bildet under her, representerer Jesus i moss avis sin naturtro oppsettning av Da Vincis 'Den siste nattverd' (det ser ut til at Bartolomeus og Jakob, sønn av Sebedeus er blitt slått sammen til en og samme inntentsigende person(ho i rødt helt til venstre, for dere som ikke har gått på søndagskole) så Tyras Jesus sporter hele elve disipler) i forbindelse med OD-dagen) står å tar imot ti kroner for å henge opp jakker. Lommeboka mi lå igjen i bilen men etter en kort prat ble jakka hengt bort, helt gratis, og jeg fikk jakkenummer 1.

Takket være mine relasjoner til folk med drittjobber (i tillegg til å henge opp jakker er Tyra oppvaskhjelp) hadde jeg spart både ti kroner og verdigheten min (noe kjedelig hadde vært å måtte ta halen mellom bena og gå ut for å hente lommeboka foran alle kollegaene). Verdigheten min mistet jeg forresten senere den kvelden.

Så ble vi satt til bords og etter en sang av en halvfet, svensk servitør (det er liksom greia til stedet, servitørene synger) fikk vi servert noe som lignet på en liten skive leverpostei med en reke bit oppå(ikke en hel reke, men en bit). Jeg spiser ikke reker, så den fikk Bjørn Arve som satt ved siden av meg. Så fikk vi beskjed av sjefen at det var to øl og et glass vin til hver. Dette resulterte i store protester fra hele bordet (fabrikkarbeidere er en tørst gjeng) og før hovedretten kunne man drikke så mye man ville. Med dette i minnet trøkket jeg i meg to flasker Sprite, avholdsmann på mitt liv, og konjakken min fikk Bjørn Arve.

Etter en sang av en finsk pianist med skinnskjegg større enn knivene til Sylvester Stallone kom hovedretten, biff med noen veldig gode poteter til, og masse grønnsaker. Jeg spiser ikke grønnsaker så Bjørn Arve fikk ta det han ville av dem.

Så var det et par av de kvinnelige servitørene som sang litt, akkompanjert av mine kollegaers tanker om hva de ville gjøre med dem, før desserten ble servert. En bitte liten porsjon med moltekrem. Det har jeg aldri smakt før, men jeg har plukket molter en gang faktiskt, og satte igang med godt mot. Det var grusomt. Å herregud. Moltekrem ligger rett der oppe sammen med majs. Jeg kommer ikke til å gå innenfor en radius på to meter av moltekrem noen sinne. Og for å gjøre vondt verre var jeg tom for drikke og den halvfeite svensken var opptatt med å servere alkohol. Nå har jeg aldri blitt senket ned i et kar med homsepatruljens avføring, men jeg innbiller meg at man da vil få den samme følelsen som jeg fikk inni munnen av moltekremen.

Etter denne grusomme desserten var det over og man ble sendt ned på nattklubben i kjelleren. Jeg drikker som sagt ikke, og som en direkte følge av det danser jeg heller ikke. Så jeg ble stående å se på fulle, gamle menn og en bitteliten dame (som måtte være opptrekkbar for ho freste rundt hele tiden) som "danset" mens Bjørn Arve drakk opp drink kvota mi. Etter hvert var det nok så jeg, Bjørn Arve og Vegar (begge forøvrig mye eldre enn meg på henholdsvis femti og noen og førti) vandret ut i natten til utestedet Chagall hvor vi ble stående og suge på kreftpinner (ikke jeg da, røyker ikke heller by the way). Da kommer Reidar, vår nordlending sjef, bannende ut. Han skulle i hvert fall ikke betale for å få drikke seg full! Det er nemmelig inngangspenger på Chagall, og Vegar og Bjørn Arve var enige i at det gadd de ikke.

We guard you while you sleep...

Jeg ringte Leines (han med det røde håret helt til venstre på bildet, de to andre foran er fellow Dungeons and Dragons spillere Steffen og Boye), som jobber der, og han kunne fikse oss inn gratis. Jeg gikk opp til Bjørn og Vegar, tok all ære for bragden og galeidet dem inn. Der ble jeg stoppet av dørvakta (som jeg ikke kjenner, curses!) som ville se legg (good bye verdighet). Det er 21 års grense der så jeg hadde jo ikke kommet inn uansett, men jeg hadde jo som kjent ikke med meg lommeboka så det falt i fisk. Mine kollegaer gikk inn og jeg dro hjem. Og for de som ikke leser moss avis så ofte kan jeg opplyse om at etter i går kveld så erklærer politiet at julebords sesongen er i gang.

Den første uka i desember!

Nå er det gått en uke siden jeg rev den überstygge-melon(som i frukten, ikke slangordet for det kvinnelige brystpartiet)-pinup-november-dama av kalenderen, og den noe bedre (mest fordi hun står lenger bort og har ryggen til) hengepupp-dykkerbriller(!)-desember-dama viser meg sitt brede bakparti. (Takk til Steffen for den fantastisk ubrukelige pin up kalenderen han plukket opp i Hellas før han kjøpte de blasfemiske dukkene på siden her)

Jeg har vært på biltema og bytta bilradioen min som jeg kortsluttet da jeg prøvde å gjette meg frem til hvordan den skulle kobles (et faktum jeg ikke opplyste om når jeg sto feil/bytte kassa). Ved hjelp av opphavet funker nå radioen som den skal.

Så har jeg fått Marilyn Monroe kalenderen min. Den er faktiskt veldig fin og jeg har rammet den inn.

Videre sliter jeg med å sove om dagen (takk til nattuka) og har julebord i morra.

Hurra.

Filmer som ikke er tro mot tegneserien: Judge Dredd

Sylvester Stallone spiller Judge Joe Dredd, en sosiopatisk utdeler av framtidige rettferdighet som må møte mutanter, lovløse borgere, en gal klonet bror og korrupte politikere. Alt dette mens han bare eier et sett med klær (som har et ørnehode i gull på høyre skulder) og lesper. Han møter disse tingene ved å skyte dem.

Tegneserien: Tegneseriens Judge Dredd har alltid vært en abstrakt figur, et Dirty Harry-aktig sombol som hans (britiske) skapere brukte til å latterlig gjøre og analysere totalitarisme, fasisme, komplekse spørsmål om lover og rettigheter, og å disekrere den arketypiske amerikanske übervoldlige action helten. Selvfølgelig med masser av ironi.

Filmen: Stallone, berømt for sine roller hvor han slår folk bevistløse og dreper folk med kniver på størrelse med Europa, valgte å fokusere mer på 'arketypiske übervoldlige action helt' delen, og lot være å ta med den, tydeligvis, alt for kompliserte ironien.I tegneserien tar ikke Dredd av seg hjelmen (noe som understreker det 'abstrakt figur' greia) men, når produsentene betaler ti millioner dollar for å få Sylvester med i filmen sin, så vil de se hans gjennomborende blikk og de grasiøse poseleppene i all sin herlighet, så hjelmen ble tatt av. Det var da, i hvert fall jeg, skjønte at dette ikke var en Judge Dredd film, men en Sylvester Stallone film.
Hvorfor forandret de det? I 1995 var tallet på Sylvester Stallone fans vs. tallet på Judge Dredd fans rundt en million til null. Så Judge Dredd ble rett og slett et kostyme som Sylvester kunne ta på seg.Funket det? Historien bak en tegneserie mister liksom gnisten når man fjerner alt, bortsett fra navnet på karakteren. Og: filmen kostet 90 millioner å lage og spilte inn 25 millioner i USA.

Hva kan du gjøre for at den skal bli bedre? Dropp alle illusjoner om Judge Dredd og bestem deg for å se en Sylvester Stallone film i stedet. (Gjør dette en film bedre? spør du. Ja, se delen om kniver på størrelse med Europa.) Dette funker best hvis du er bestemt på fohånd.