onsdag 23. januar 2008

Det finnes intelligent liv i Sarpsborg

For et par dager siden hadde jeg bilen inne hos opphavet(som jobber med bilbergning). Der fikset en av polakkene bremsene mine. Det tok lengere tid en forventet.
La en ting være klart aller først; jeg har ikke peiling på bil. I det hele tatt.
Jeg hadde fått beskjed om å kjøpe masse greier, bremseklosser, bremseskiver, bremsecalyper. Sporenstreks dro jeg på biltema i sarpsborg og handla driten, hjem igjen og la alt i henda på polakken. Han skrudde av hjula mine, dunka løs bremsene så rusta føyk, og da, da(!) fant han ut at ingenting av det jeg hadde handla passet! Ingenting! På biltema hadde jeg funnet riktig bilmerke, til og med riktig årsmodell, men ingenting passa! Biltema er herved satt på hatlista mi, helt nederst riktig nok (klarer ikke å skille med helt med dem enda).
Så da måtte vi dra på mekonomen, som ikke er så langt unna heldigvis, og kjøpe greiene. Grunnen til at jeg ikke handla på mekonomen med en gang, siden det er nærmest, er at de ofte har mer enn tredobbelt pris på delene sine. Eksempel: Jeg titta litt på eksospotte. Hos biltema fant jeg ikke noe dyrere enn 500 kroner, det var riktig nok ikke min årsmodell, men det var den dyreste jeg fant der. Hos mekonomen fant jeg til min bil bare en pri. Kremt. Trommevirvel.
7059 kroner.
Det er stor forskjell.
Any way. Dro på mekonomen handla greier, igjen, og tilbake. Da viste det seg at vi mangla et typeverktøy for å få bremsene over skiva. Vi dro avgårde igjen, jeg og opphavet, til noe bilbutikkgreier og prøvde å få tak i dette verktøyet. Opphavet hadde selv aldri sett det men var blitt forklart at det lignet en passer. Dama bak disken fant frem til noe som riktig nok ligna en passer, men den hadde de ikke inne. Følgelig dro vi tomhendt tilbake til verkstedet. Da sa polakken at han kunne fikse det selv om vi ikke hadde passergreia, og han grep tak i en hammer.
Så ble jeg sittende en timestid.
Bilen min er fra 1994, så det å åpne den for å fikse på noe, er å åpne et vepsebol. Avgårde på mekonomen igjen, bremselager denne gang, så vente en tre timer til før polakken endelig var ferdig og jeg trillet fornøyd ut.
Så satte jeg nesa mot sarpsborg og forbi, nærmere bestemt Ise, for å besøke Åse, et besøk jeg på grunn av bilen hadde utsatt hele dagen. Nesten inne ved døra hennes kutter radioen ut. Så dør hele bilen. Jeg stopper og banner litt, før jeg prøver igjen. Bilen starter og jeg får parkert.
Så ser vi Jurrasic Park og spiser nudler.
Rundt klokka halv elve skal jeg dra hjem igjen. Prøvende setter jeg nøkkelen i bilen og vrir om. Den starter! Og det er mer enn han fyren på moped bak meg, som trillet mopeden sin opp på toppen av bakken og desperat forsøkte å starte den på veiene ned, om igjen og om igjen, kunne si.
Jeg satte av gårde! Full gass, og audien hostet i vei, i maks fem minutter før radioen ble borte igjen. 'Faen' tenkte jeg og bånna gassen enda mer, før det var nytteløst å gasse. Jeg trillet rolig inn på en bussholdeplass. Der ringte jeg opphavet og forklarte situasjonen. Han konkluderte med at batteriet ikke ville lade og sa at han skulle komme å hente meg. Da vi nå hadde lagt på prøvde jeg bilen igjen, og jaggu! Nå startan enda en gang! Bånn pinne! Men det var ikke lenge Adam fikk være i paradis for snart konka radion med påfølgende motorstopp. Denne gangen var jeg derimot ikke så heldig at jeg fant en bussholdeplass, jeg ble stående mitt i et kryss.
Det er kaldt, vått, midt på natta og jeg er strandet i et kryss uten for sarpsborg.
Så ringer Molund. Han kan fortelle meg at han har sett traileren til Rambo 4 på tv og at den ikke var like blodig som på nettet. Så lurer han på når jeg kan komme til askim for å kjøre Rambo marathon (vi har jo hatt Rocky marathon). Vi ble enige om neste lørdag.
Jeg gjør noen tafatte forsøk på å dytte driten, men jeg står i oppoverbakke og det hele resulterer i at jeg triller lenger inn i krysset. Bil på bil kjører forbi i kjempe fart. Så kommer en litenkloss av en bil, en sånn atos sak, kjører forbi, ser meg, SNUR, stopper og lurer på om jeg trenger hjelp. Fyren som sitter inni ser ut som narkis på stadie 1, litt lysky fyr med sneip i munn og NY lue. Jeg er ikke fyren til å diskriminere folk med startkabler, så jeg forklarer han problemet og han setter bilen sin såpass nærme min at kablene rekker frem. Batteriet vil jo ikke lade, så jeg har ingen illusjoner om å komme hjem på egenhånd, målet er å komme seg ut av krysset og å nå en busslomme. Så kommer fyren ut av bilen og skulle du sett... Han var nok ikke dverg, men han var veldig liten, i tillegg var det noe galt med ryggen hans så den var liksom kroket, nesten pukkelrygg hadde fyren, noe som gjorde han enda mindre. Han kobla kabler og rusa bilen sin for hånd nedi motoren så jeg skulle få litt strøm på batteriet. Så starta jeg driten, det gikk (!), og raste avgårde. Jeg bannet for meg selv når den første bussholdeplassen steg ut av mørket alt for sent og jeg bare raste forbi. På den andre fikk jeg riktig nok parkert, og der ble jeg stående til opphavet kom.
Klokka ti over tolv var jeg hjemme og bilen på henger ute i hagen. Nå har forresten polakken tukla med den igjen så den funker, enn så lenge.
Men hvem var den lille fyren i skogen uten for sarpsborg? Jeg har godt på skole ikke så langt fra der jeg havarerte og har ikke mange lovordene om folkene som bor i sarpsborg områdene generelt. Kan det være at den lille fyren med NY lua var en slags nisse? Som kom til meg i min time i nød fordi jeg har gjort noe riktig?
Jeg velger å tro det.