Moaning Myrtle (Sippe-Siri, Sukke-Siri, Surkle-Siri, eller-noe-i-den-duren-på-norsk-Siri (Edit: Stønne-Stina blir jeg opplyst om av min kjære, som er noe mer Potterfan enn undertegnede)) er et spøkelse som hjemsøker Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom. Hun er helt tydelig ment å være sjarmerende og søt; Hun snakker med sånn derre søt babystemme, har store søte nerdebriller og jaggu har hun ikke en sånn derre søt liten forelskelse i vår helt, Harry Potter. Aww.
Hun er så søt faktisk at det er enkelt å glemme at vi egentlig snakker om den plagede sjela til et barn som er dømt til, helt eksklusivt, å hjemsøke doen på en offentlig skole.
Det blir ikke bedre herfra, så hvis du er svoren Potterfan så ha stressballen din klar, for din oppfatning av den å-så-søte Moaning Myrtle er i ferd med å bli knust.
Det blir ikke bedre herfra, så hvis du er svoren Potterfan så ha stressballen din klar, for din oppfatning av den å-så-søte Moaning Myrtle er i ferd med å bli knust.
Hvis vi antar at hun ikke har noe imot å være begrenset til et stykke toalett (Edit: og et bad for noen tillittselever blir jeg fortalt), så har vi altså en prepubertal, og død, voyeur som koser seg med å se andre prepubertale, disse forholdsvis levende, jenter mens de sitter på do og gjør både bommelom og bimmelim.
Hvis vi antar at hun ikke liker det så sitter vi igjen med et myrdet barn som, mot sin vilje, er dømt til å tilbringe evigheten på en illeluktende dass.
Uansett så er dette fæle greier og barn som leser boka burde få vanskligheter med å bruke offentlige toaletter, for alltid tvunget til å se seg over skulderen mens de bæsjer, i frykt for å bli stirret på av et fjortis poltergeist med en merkelig vannklossettfetisj. Se hva som skjer med barna! ---->
Er det virkelig bare jeg som tenker sånn?
|