Min Transformers opplevelse

En liten oppfølgingsak som falt seg naturlig etter robot sytingen min.

Åttitallet altså. Det ga oss så mye, puddelhår, skulderputer, AIDS, Bobby Socks, og så videre. Men det viktigste, og noe av det som gjorde mest inntrykk, var dårlig designede tegneserier som inspirerte oss til å bli Dino-Ridere, til å reise gjennom the Spiral Zone og å forstyrre den naturlige ordnen ved å transformere til en semitrailer.

I forbindelse med den nye Transformers filmen, som nå ikke er så ny lenger, dro jeg til Oslo for å møte fellow tegneserie entusiast, Markus. Når jeg reiser, så reiser jeg ikke med tannbørste. Jeg reiser med film og i sekken den dagen lå The Italian Stallion og Transformers: The Movie. Markus som bor på et kott i Oslo hadde denne helgen besøk av Kristian fra Sverige. Jeg kjente ham ikke men når han begynte å kore på Carolas 'Fångat av en stårmvind', som jeg fant det naturlig å åpne møtet med denne ukjente svensken med(hva sier man egentlig til en svenske?), og når vi senere skulle synge 'A whole new world/En helt ny jord/En helt ny verd' fra Alladin, på tre forskjellige språk (jeg på norsk, Kristian på svensk, Markus på engelsk) så var det en match made in heaven.

Vi skulle jo da på kino å se Transformers og fårset med Transformers: The movie fra 1986. Forøvrig den siste filmen til Orson Wells, hvordan topper man Citizen Kane? Man er med i en film basert på en tvserie som kun eksisterer for å selge japanske leker.
Of to kino we was og jeg hadde med meg Optimus Prime figuren min (ikke den store, men den lille som sitter i brystet(den store ble litt for tungvindt å dra med på kino, jeg tar likeom ikke med meg lifesize superman figuren min på kino heller. Haha. Nei det får holde med superman flagget mitt)) og viftet med den når jeg følte det passet. Vi så filmen på Eldorado, og for et publikum vi var. Roping og skriking og latter og gråt.
Det var fantastiskt.