Lønning!

Jeg har nettopp fått lønning og har på et døgn fått tilslaget på denne:(Hehe, tenker på han som ga 360 dollar for denne kalenderen. Den er fin da, make no mistake about it, men jeg fikk tilslaget på 12,50 dollar...)



Og så har jeg kjøpt denne! (OH JOY!) Gleder meg til den dumper ned i postkassa mi! Jeg gleder meg spesielt til å se kvaliteten på filmen, sånn så jeg vet hva jeg kan forvente av alle de andre bootleggene fra antimattermultiverse



Dessuten har jeg tatt lappen på bil, noe som var første skritt på veien til Paris og Jim Morrison. Det som mangler nå er å få igang sterioannlegget i bilen og så er vi et godt stykke på vei!

Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots. SOLID SNAKE

Å som jeg gleder meg til dette spillet! Dette er spillet jeg kommer til å kjøpe Playstation 3 for! I MGS4 møter vi Solid Snake fem år etter MGS2. Takket være en feil i kloningen eldes han svært raskt og han ligner stadig mer på Big Boss. Han skal visstnok slite litt psykiskt og har vurdert selvmord. Hele det Big Boss Legacy greiene, hvor opphavet til all ondskapen er Big Boss (han er seriens Sauron, for å si det sånn) og hvordan han lever videre gjennom kloningene sine: Liquid Snake, Solidus Snake, og Solid Snake, plager den sistnevnte. Han frykter at han ikke er noe bedre enn Big Boss. Alt som foregår inni hodet på Snake er selvølgelig interresant men selvmordstanker og hvorvidt han er god eller ond er ekstra spennende. *Knis*Ellers så har kamuflasjesystemet fra MGS 3 (som jeg likte veldig godt selv om det tar litt tid) blitt byttet ut med en 'Octo-suit', en drakt som mimikerer omgivelsene (med andre ord: vi slipper å bekymre oss om det.)
Thermo-googles, kikkert, nattsyn og alt det der skal fikses ved at Snake har fått en duppeditt over øyet (og han synes det er rart at han ligner Big Boss?), så da slipper vi å drasse rundt på det.
Denne 'Octo-suit'en skal visst også ha innvirkning på helsa til Snake, men det er ikke helt klart hvordan det skal løses enda (jeg har i hvert fall ikke klart å grave opp noe enda).
En annen kul ting er at alle sår, brannsår, skuddsår, kutt, og lignende, skal forbli på huden.

Filmer som ikke er tro mot tegneserien: Hulk

Ang Lee, mannen som har gitt oss den myke, sjelsøkende homse cowboy filmen Brokeback Mountain og den myke, romantiske, episke filmen om hvordan kinesere kan fly, trodde at han ville være den perfekte regissøren for en film om en enkel, bortimot stum, bølle som knuser tanks.

Det var han ikke.
Tegneserien: Bruce Banner havner i nesdslaget til en atombombe, og tilbringer hver utgave som Hulken mens han banker dritten ut av militært personel og superskurker. Noen ganger blir han konge på en planet etter at han har banka dritten ut av romvesner.
Filmen: Filmen bruker upraktiskt mye tid på å utvikle karakteren til Hulkens pappa (David Banner) og generelt ploger den rundt i ingenting spennende en times tid før Hulken dukker opp og knuser ting.

David Banners farlige eksprimenter med seg selv, kombinert med at Bruce blir bombadert med gamma stråling og noen nanobotter kasta i blandingen for å være på den sikre siden (les: ingen grunn) resulterer i at han blir til Hulken.

Hvorfor forandret de det? Det virker som om de har lagt ned mye krefter i å få denne tegneseriebaserte filmen psykologisk virkelig og vitenskapelig realistisk.

Den prisvinnende Ang Lee så tydligvis en tegneserie med Hulken som knuser et jagerfly mens han skriker "HULK SMASH" og bestemte seg for at dette ville bli en super film å dvele over det psykologiske aspektet ved å være menneske.
Funket det? Nesten. Helt til de enorme mutant hundene dukket opp. Jada, med dem så fikk Shrek, eh Hulk, noe som så mer falskt ut enn seg selv å banke opp, men det hindrer dem ikke i være absolutt poengløse og tilbakestående.

Hva kan du gjøre for at filmen skal bli bedre? Bare spol en time frem, til der klokka til hulken detter av, og se den derfra.

Ebay; Mulighetenes Marked!

Hva Henning byr på akkurat nå! The Killing Joke: Alan Moores Batman epos. Her får vi se Jokers tilblivelse og boka er også basisen for den nye Batman filmen, The Dark Knight!
Metal Gear Solid: Sons of Liberty, tegneserien # 1- 12: Ikke vet jeg helt historien i det her men den godeste Hideo Kojima (Metal Gear skaper/Gud) har godtatt at den ble laget, så bra må det være. La oss håpe at den inneholder The Death of Raiden! (selv om han skal være med i MGS4 *riste på hodet*)
Metal Gear Solid: Sons of Liberty, tegneserien #0: Teaser til den ordentlige tegneserien.
Pamela Anderson Poster: Før silikon, før bleket hår, før Mr. Lee (hihi), før vhsen(nesten), var hun kun Pamela Anderson,poster pike(Blue Zone Girl) for Labatt øl. Forøvrig i 1989.
Golden Dreams 1955 calendar: Før bleket hår, før berømmelse og navnebytte var hun kun Norma Jean, en all american girl som ville hjelpe de amerikanske soldatene med å holde motet oppe. Det bør nevnes at Marilyn Monroe faktiskt har bekreftet at det er henne på bildet. Jeg har sett at et ordentlig auksjonshus la ut denne med en start pris på 200 dollar og hele greia endte på 360 dollar. Vanligvis koster denne rundt 20-40 dollar. Sucker!

Tannlegebesøk

I dag har jeg vært hos tannlegen. Jeg har hørt at noen folk har tannlegeskrekk. Jeg har det ikke. Det er kanskje ikke det morsomste i verden, men absolutt noe av det mest absurde jeg får lov å være med på på årlig basis. Dagen i dag var ganske skuffende, fire røntgenbilder, blåsing så spyttet sprutet opp i lampa, overfladisk skraping, påsmøring av banankrem, "Ikke spis på to timer"(skulle ikke ha droppa frokosten) og ut ti minutter senere. Da jeg spurte om jeg kunne få noe å skylle den banankremen med fikk jeg et krast "Nei, dette er kjemi det her. Fluor-ionene skal binne seg til emaljen din." Hun kunne like godt sagt: ""Dette har ikke du greie på så bare gjør som jeg sier." Jeg fikk litt lyst til å dra opp min firårige kjemi- og prosess utdannig og daske henne i trynet med den og rope: "Jeg kan mer kjemi enn deg!! Og fluor er et av de giftigste grunnstoffene i verden!!!!" Men jeg gjorde det ikke. Kort sagt: Andre besøk har vært mer givende.
Spesielt når de skal bore. Nå er det ikke boringen i seg selv som gjør dagen min, tvertimot, det er bedøvelsen. Jeg er heller ikke sprøyte redd og i tillegg har jeg lært å sette pris på bedøvelsen etter at jeg tok mitt første hull uten. Så når tannlegen spør: "Vil du ha bedøvelse?" er svaret:
"Fill me up, sistah!"
Så stikker de meg i trynet, og så borer de. Det rotes rundt i det dypeste av mitt ansikt og jeg kjenner ingenting. Absolutt ingenting. På et tidspunkt har det faktiskt vært fire hender i munnen min uten at det plaget meg det minste.
Og så er det etterpå, når jeg konstant biter meg i leppa uten å merke det. Det er en helt annen følelse å ta på en del av seg selv uten å kjenne at det blir tatt på.
Så er det tannlegen da, som er et studie i seg selv. Jeg bytter tannlege titt og ofte (eller, jeg gjør ikke det, jeg får bare beskjed om å møte opp og så fikser de resten) og har vært innom det meste som kan krype å gå av personligheter.
Det var den gamle dama jeg hadde i årevis da jeg var liten. Hun luktet bestemor og jeg fikk både to og tre leker (og et sånt tannlege speil som jeg tok veldig godt vare på).
Jeg var innom sadisten, den gangen de bygde om og flyttet all praksis til Jeløya. Det var han som overtalte meg til ikke å bruke bedøvelse, og han sang (høyt) mens han boret. Ikke brukte han munnbind heller husker jeg.
Jeg har blitt behandlet av Haifa, den lille utlending dama som hadde prøvd å lære seg engelsk, dansk, svensk, tysk og norsk og som ikke snakket noe av det. Da jeg var hos henne første gangen fant hun fire hull (hun viste meg med fingrene, jeg skjønte ikke noe av hva hun sa). Så fikk jeg beskjed om å komme tilbake en måned senere. Og det gjorde jeg. Da mekka ho et hull, i all stillhet, og sendte med på dør med beskjed om å komme tilbake en måned senere. Dette på gikk helt til det ikke var flere hull og mekke, og jeg kan ikke forstå, til den dag i dag, hvorfor hun ikke kunne ta alle på en gang?
Fire hull er forresten personlig rekord.
Så er det hun jeg hadde i dag. En helt nøytral og kjedelig tannlege dame. Men assistenten hennes var en annen sak. Hun var så full av sukker og fredag at hun spant rundt på gulvet (som en av de elektriske støvsugerne som går av seg selv). Hun pratet og lo som om det å ta røngten på meg var det morsomste i hele verden. Hun fikk heller ikke til å ta de bildene med en gang fordi ho var så gira opp. Tannkrem fikk jeg av ho etterpå.

Nå sitter jeg forresten her jeg satt i går, i Kirkeparken vgs sitt bibliotek, og her kommer jeg til å bli sittende i to timer til jeg kan dra å spise noe. Børre og Satan er her også, de sitter et par rader bak meg, men jeg kan høre Børres tungetale helt hit. Den sure biblotekaren er borte og en gladere sitter på hennes plass. Og hvordan vet jeg at hun er gladere?
En elev spurte om å få låne teip, og det fikk hun!

Hva gjør Henning nå? (Edit: En dag i Hennings liv)

Kl. 09 33: Nå sitter jeg på skolebiblioteket til Kirkeparken vgs og kjeder meg. Sto opp halv åtte i dag fordi jeg måtte gå ned i byen og ha kjøretime klokka halv ni. Vel nede i byen og, i umiddelbar nærhet av kjøreskolen, fikk jeg melding av kjørelæreren som kunne fortelle at bilen ikke ville starte og at han skulle komme tilbake til meg.
Det er pisskaldt ute og jeg frøs noe jævlig på veien og nå var jeg altså dømt til å vente til han 'kom tilbake til meg'. Jeg hadde mest lyst til å gå hjem og legge meg igjen, men da må jeg jo gå tilbake til byen når jeg blir 'kommet tilbake til'. Så jeg bestemte meg for å gå å kjøpe noe å spise.
Men neeeei da, alt åpner klokka ni. Så for å ikke fryse ihjel bestemte jeg meg for å ta en tur til Kirkeparken. Har fikk jeg innkvartert meg i den relativt tomme kantina og jeg dro lua ned i lynene og prøvde å sove i en tre kvarters tid. Da kom vaskedamene og begynte å bråke så jeg droppet den planen og gikk opp på biblioteket. Her traff jeg Leines som satt og styrte med noe russeforum, men han måtte gå fordi han skulle ha historietime.
Så jeg ble sittende på datan her jeg er nå. Her har de mus med kule som ikke fungerer og en space knapp som enten ikke funker, eller gir to space.
Så gjenstår det å se hvor lenge jeg får sitte her før den sure skolebiblotekaren kaster meg ut...
10 13: Ikke kasta ut enda. På pcen ved siden av meg, der Leines satt i stad, sitter det nå en pike. Av alle de fem ledige pcene satte hun seg ved siden av meg. (Note to self: Frimurerkonspirasjon?)
Det hadde vel forsåvidt vært greit, hadde det ikke vært for at hun surfer på Facebook, det døveste nettsamfunnet ever. Pga medfødt 'kikker-gen' har jeg nå fått med meg ca tusen fyllebilder av gutter med pannebånd og piker med brunkrem og pulesveis. Det viftes raust med ølflasker og 'v'tegn, og selv om jeg ikke har klart å lese teksten til bildene tror jeg nå at jeg har fått en overdose av utropstegn.
10 15: Tror hun leste det jeg skrev, for nå gikk hun i alle fall.
10 18: Den sure skolebiblotekaren har akkurat avvist en elev som lurte på om det var mulig å få noen ark til printeren. ' Vi kan ikke drive å forsyne alle med ark, det blir for dyrt.'
10 31: Friminutt. Enter: gutt med pannebånd, som snakker med babystemme, og to jenter med pulesveis. De ser etter hybel på finn.no. En de kan feste i i russetiden.
Noe lukter vondt, ikke meg.
10 40: Gutten og jentene gikk og en røykluktene metalgutt, la oss kalle ham Børre, setter seg ned og søker på lånekassen mens det som m å være hans metalsidekick, la oss kalle ham Satan, ser på. Børre blir høylytt overrasket over at fødselsnummeret har elve siffer.
Vond lukt borte nå, bare røyklukt igjen.
10 42: Børre ga opp lånekassens elve siffer og begynte å diskutere elektriske trommesett i stedet.
10 47: Børre benytter annledningen til å gå inn på nettby og vise Satan alle folkene han hater. Børre snakker litt i tunger mens han later som han skriver hat-innlegg på profilene dems. Satan bemerker: "Du tar helt av, du."
10 56: Børre har funnet profilen til en buss sjåfør og synger 'En buss sjåfør, en buss sjåfør' i tunger mens Satan ler en krampelatter.
11 02: Børre og Satan går sin vei mens Børre oppsummerer: 'Jævli kult å bare gå på forskjellige folks sider og snakke dritt om dem.' Sannelig.
Begynner å mistenke at jeg ikke blir 'kommet tilbake til' i dag.
11 15: Esme stakk innom og printet ut Star Wars siden på Wikipedia, fordi hun skal analysere The Imperial Marsh. Så forsvant hun.
Jeg gidder ikke å sløve mer, stikker og kjøper noe å spise og så drar jeg hjem.

Edit: Hjemme 22 37: Jeg kom aldri hjem... Jeg gadd ikke å gå hjem siden jeg skulle på jobb klokka to uansett. Så jeg kjøpte gratinerte poteter og en kjøttkake på mega, prata litt med Jørgen i kassa og forsvant ut for å spise herligheten.
Etter dette fant jeg ut at jeg skulle ta bussen hjem (noe jeg aldri har gjort av den enkle grunn at det er i gå avstand). Det prosjektet ble aldri materialisert fordi jeg ikke klarte å finne noen buss som gikk forbi Krapfoss (der jeg bor). Mens jeg rota med det kom bussen fra Kambo og ut spratt høygravide Rosanna, jeg fikk en klem (av den forsiktige typen, dama kan jo sprekke når som helst), og hun fortalte at hun skulle sjekke babyn. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, så jeg spurte om å få være med. Søknad: Avslått. Og like greit er det når jeg tenker meg om...
Så jeg vente tilbake til mega, men før jeg kom så langt gikk jeg forbi frisørsalongen. Der sto jaggu Charlotte og friserte et plasthue. Jeg gikk inn og slo av en prat med den utplasserte, hele tiden med det som måtte være sjefen hennes sitt glohete blikk i nakken (dama gjorde seriøst ikke noe annet enn å stå et stykke bortenfor og stirre på meg. Som om det skulle være nok til å få meg til å gå! HA HA!). Etter en stund skulle Charlotte spise så jeg gikk inn på EB Games og spilte Spider-man: Friend or foe i en time/halvannen.
Spillet var faktiskt gøy, man kan være ymse skurker også (noe som er bra for å daske skurker med det samme trikset gang på gang blir kjedelig). Tror det er morsommere som to-player though.
Så gikk jeg på jobb, og nå er jeg hjemme. God natt.

To Do:

Visse ting må man gjøre før man dør her i livet, og for å gjøre ting enklere for meg selv har jeg skrevet opp målene mine på en To Do-liste:

- Besøke Madame Tussauds i London.
- Been there, done that. Var der i mai i år, men på grunn av folkemengden ble jeg dratt igjennom litt fortere enn jeg hadde lyst til. Men men... fikk tatt noen bilder da så...

- Sjekke ut Speakers Corner i Hyde Park.
- Dette er jo også i London, men pga typisk London vær ble parkturer bortimot umulig.

- Besøke grava til Jim Morrison.
- Store planer om å få til en roadtrip til Paris til neste år(forutsatt at jeg får lappen noen gang)

- Spise brownie i en nedelansk coffieshop.
- Dette håper jeg også å få til på min planlagte roadtrip, og til alle som lurer, det skal være en hasjfri brownie. Just for the ironi.

- Spise en hamburger i Hamburg.
- Om jeg noen gang kommer meg til Paris så må jeg gjennom Hamburg, så det fikser vi da.

- Gå over Abbey Road.
- Jeg og Beatles (og en masse andre folk). Tenk å glemme det når jeg først var i London. *dunke i hodet*

- Besøke Graceland.
- Huset der Elvis døde i sitt eget spy skal visst pusses opp for mange millioner dollar til et visuelt opplevelsessenter. Og det må besøkes.

- Ha blomster i håret i San Francisco.
- Det sier seg jo selv at alle med en forkjærlighet til 60tallet (i hvert fall på film) må innom hippibyen over alle hippibyer må bevilges et besøk.

- Se Judy Garlands Ruby Slippers.
- Trollmannen fra Oz er jo filmen over alle filmer, og verdens mest berømte slipperser vil være verdt å se. Det ble laget 7 par med sko, hvorav 5 fortsatt eksisterer, og et av dem, de som ble brukt mest i filmen, har fått plass på Smithsonian Institution i Washington DC.

- Spise mat som er laget av en morder.
- Det er visst et fengsel i Venezia hvor fangene styrer en resturant, ordentlige fanger ikke polske båtmotortyver, og sjefskokken sitter inne for å ha drept en mann.

- Besøk Snake Plissken Memorial Playground.
- Dette er vel det mest suspekte målet på lista mi, mye fordi det visstnok skal ligge i Kosovo, og fordi det hersker full forvirring over hvor vidt dette faktisk er et sted. Den har sin egen side på Wikipedia, men på hjemmesiden dens får man mer inntrykk av at det er snakk om en gjeng med folk som gir bort leker til barn i Kosovo. Så den får stå nederst pålista, enn så lenge.

Antimattermultiverse

På 30- og 40- tallet gikk superhelter på kino som serialer, episoder på en halvtime som kom en gang i uka på et minimalt budgjet. Utover 50- tallet, og ved ankomsten av tven, døde serialene ut og kinopublikummet måtte vente helt til 1968 og den noe snuskete filmen Barbarella før de fikk se en tegneserie på lerretet igjen.
Men ikke før i 1978 ble det lagt litt sjel i tegneserie baserte filmer. Da kom nemlig storbudgjet filmen Superman, dro fulle hus og ble den mest innbringende filmen fram til da. Marlon Brando jobbet forresten verdens mest innbringende ti minutter, 4 millioner dollar tjente han på sin minimale rolle. I kjent stil spyr Hollywood ut tegneseriebaserte filmer av ymse kvalitet rett etter, men det blir Superman igjen som setter nådestøtet med Superman IV: The quest for peace (1987) og tegneseriene vender tilbake til tv.

Tim Burton tar i 1989 med seg spaden til kirkegården og graver tegneseriebaserte filmer opp igjen med Batman (1989). Filmen spiller inn enda mer penger enn Superman (1978) og Jack Nicholson gjør verdens dyreste rolle noen sinne(takket være at han fikk prosenter av salget av filmen.)

I 1991 gjør han det igjen og, kreativt sett, topper den første filmen med oppfølgeren Batman Returns (1991).

Herretter er det bare nedover, Batman Forever og Batman & Robin er campy fiaskoer og Sylvester Stallones Judge Dredd og Pamela Andersons Barb Wire prøver å vanne tørken men til ingen nytte. Tegneserie baserte filmer er døde. Igjen.

Fram til 2000 når Brian Singer river i med X-Men. Den blir en suksses og Marvel får mot til å kaste sitt flaggskip Spider-man ut i filmjungelen. Den blir om mulig enda større og tegneserie baserte filmer er på moten igjen. Mange filmer, av ymse kvalitet følger: Hulk, Hellboy, mer Batman, Punisher, Fantastic Four, Constantine, Spider-man 2 og 3, X-men 2 og 3, mer Superman, osv...


Jeg liker selvølgelig de gode filmene, men jeg synes også det er gøy med de dårlige filmene, fra tørkeperiodene spesielt(de har en tendens til å være enda dårligere enn de dårligste). Og det er i forbindelse med noen av disse at jeg skriver nå:

Jeg har et anstrengt forhold til lønna mi. Jeg bor jo hjemme, betaler 2000 i måneden men allikevel, og får mat og sånt noe. Så store deler av lønna burde gå rett i sparebøssa... Men akk nei. November lønna gikk i hvert fall til noe fornuftig, jeg driver å kjører opp med bil (igjen!), men jeg har allerede begynt å bruke opp desember lønna. Og gjett hvor!


På http://www.antimattermultiverse.com/ hvor man finner gode, forseg gjorte bootlegs av... ting man kanskje ikke har godt av å se. . . Ikke noe griseri, men filmer som Fantastic 4 fra 1994 (ultralavbudgjett filmen som virket, for alle innvolverte, som en ordentlig film som skulle ut på kino, men som egentlig bare var noe lureri for å få beholde rettighetene på figurene litt til).

Den og tvpiloten til Justice League of America er vel de første jeg vil kjøpe...

Så vil jeg kjøpe Captain America filmen fra 1991 (som jeg faktisk har lett etter en stund). Det er en ordentlig film som ble gitt ut på kino og finnes forsåvidt på dvd, men det er bare på region 1.

Så vil jeg kjøpe tvfilmen Generation X, et prosjekt som skulle lansere en tvserie som, av forståelige grunner, aldri bele noe av.

Dette er de juvelene jeg har funnet på denne siden, men jeg kunne også tenke med David Hasselhoffs Nick Fury film, og kanskje Superman the musical...


Så til venner og bekjente: Ingen julegaver i år.

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Jeg ble akkurat ferdig med spillet i dag og... Hvordan skal jeg si det... Det var trist.

For de av dere som aldri har vært borti Metal Gear spillene før kommer en liten oppdatering: Det første spillet, til Nintendo konsolen (den gangen Nintendo bare het Nintendo og var en stor, grå kasse med firkantede kontroller) er alle snikespills mor. Før Splinter Cell, før Hitman, da var det Metal Gear. Man hadde jo selvfølgelig Castle Wolfenstein og lignende, men ikke før MG fikk man en god historie.
Store deler av serien finner sted i fremtiden, det første spillet er laget i 1987 og finner sted i, gisp, 1995! Metal Gear Solid er spill nummer 3 og MGS2 blir da spill nummer 4, når man ikke regner med de som står utenfor kronologien og spinoffs. Her spiller du Solid Snake, en hightech genmanipulert soldat (som forsåvidt er antagonisten i de andre spillene også, men de eldre har jeg ikke spilt). Sniking står på menyen (ikke min spesialitet i det hele tatt) og selv om jeg har prøvd litte grann så har jeg lagt dem fra meg til fordel for MGS3. Jeg fikk tak i MGS3 ved en ren tilfeldighet og det havnet bare i hylla mi. Etter langt om lenge lånte jeg det bort, men når jeg fikk det tilbake igjen bestemte jeg meg for å prøve det selv.Og der satt den. Jeg ble frelst øyeblikkelig og kastet meg over internettet. Jeg kjøpte MGS og MGS2, og leste om MGS3. På dette punktet hadde jeg allerede rast igjennom over halvparten av spillet, og (som sagt: sniking er ikke min stil) skutt meg fremover. Så leste jeg om alle hemmelighetene, alle mulighetene og alle variasjonene som ligger i spillet, og jeg bestemte meg for å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før: starte et spill på nytt FØR jeg har runda det! Og jeg angret ikke. På et punkt i spillet er du nesten død og du går i en elv med spøkelser. Første gangen jeg gikk der var det masse spøkelser, men så leste jeg at antall spøkelser er likt med antallet DU har drept i løpet av spillet. Så jeg bestemte meg for å satse på sniking (for en gangs skyld), og, ganske så riktig, ingen spøkelser denne gangen.
Når man trykker start får man opp en meny, sammen med et bilde av deg selv sånn som man ser ut(man kan bytte både klær og ansiktsmaling i løpet av spillet). Ved å trykke på figuren av deg selv og snurre ham rundt vil du få deg selv til å spy når du kommer ut av start menyen igjen.
Hvis du skyter bossene med bedøvelsespiler vil de legge fra seg cammodraktene sine.
Det er detaljer som dette, og det her var bare noen fattige eksempler, det er hundrevis av dem, som gjorde at jeg ville begynne på nytt. Imotsetning til de andre spillene i MG-serien er MGS3 satt i fortiden(1964, midt i den kalde krigen), og det urbane miljøet er byttet ut til fordel for jungelterreng. Du spiller i rollen som Naked Snake, Solid Snakes genetiske far, og som på slutten av spillet blir tildelt tittelen Big Boss, protagonisten i de to første MGspillene. Du får en deilig følelse av hvor alt kommer fra, mange løse tråder blir knyttet, og du ser hvorfor Big Boss ble som han ble.
Spillet er ikke så mye spill som film i følelse og utforming. Det er mange, lange filmsnutter innimellom, og utallige radiosamtaler, som skraper frem den dype handlingen, lag for lag og musikken er et ordentlig filmsoundtrack.
Her er det temaer som atomvåpen, 3 verdens krig, ensomhet, kjærlighet(of course), filosofi og, kanskje det viktigste, Lojalitet mot ditt land vs. Følelser. Jeg skal skrape overflaten her og fortelle om den historien jeg synes er best:


SPOILERS
Du begynner med The Virtious Mission, Naked Snakes første oppdrag. Her skal en vitenskapsmann, som Soviet har bortført, reddes. Teamet, som du kommuniserer med via radio, er Para-Medic, som hjelper deg med å utføre selvhjelp på deg selv (og som også er veldig opptatt av film og som kan føre laaaange samtaler om nettopp dette emnet), Signit, som hjelper deg med våpen og lignende, The Boss, som er din mentor og den eneste som du stoler helt og fullt på bidrar med råd om kampteknikk, og Major Zero, som bidrar med alt annet rundt oppdraget.

Mens du er ute og redder Sokolov, som er vitenskapsmannen, mister du radiokontakt med The Boss. Sokolov forteller at han har blitt truet til å lage the Shagohod, et dommedagsvåpen. Mens du prøver å flykte med Sokolov blir du stoppet av The Boss, hun har byttet side (or so it seems) og har rottet seg sammen med Colonel Volgin, en russer som har samlet en hær for å styrte styret i Soviet og så bruke Shagohod mot Amerika. Han har samlet The Boss' tidligere gruppe, The Cobras, og sammen bortfører de Sokolov igjen. Her kommer det første øyeblikket med Snake og Boss sammen (de er så nydelige altså!). Snake kan ikke forstå at Boss deserterer mens hun bare snakker dritt til ham før hun banker ham opp, og kaster ham utenfor en bro og leaves him for dead.
Utrolig nok, og med Para-Medics hjelp, kommer Snake seg igjen. Han får beskjed av Major Zero at Sokolov må hentes tilbake, Shagohad må ødelegges, Cobraene må fjernes, og The Boss må elimineres.
Så inn i skogen bærer det og de fem Cobraene møtes og bekjempes:
The Pain, en småfet kar som har en greie med bier.
The Fear, en pilskytene fyr med splittet tunge og overaktive ledd som er bortimot usynelig og klatrer rundt i trærne.
The End, en hundre år gammel snikskyter.
The Fury, en kosmonaut som setter fyr på alt.
The Sorrow, eller, spøkelset av The Sorrow som ble drept for et par år tilbake.
Colonel Volgin, bifil sadomachosist, med 10 000 volt i kroppen.
Innimellom disse bossene kommer det filmsnutter med Snake og The Boss, hvor nesten alle ender med at hun banker opp Snake og ber ham dra sin vei, før det endelige oppgjøret dem immellom. The Boss, eller The Joy som hun het når hun var med Cobraene under andre verdenskrig, forteller om hvordan hun drepte The Sorrow, far til hennes barn (som ble født under slaget på Normandie, med et veldig grisete keisersnitt, og ble fratatt henne ved fødselen) fordi hun hadde fått ordre om det. Så er det tid for juling, man gir litt og man tar litt, og til slutt ligger The Boss der og selv om Snake ikke vil drepe henne, så har han jo fått ordre og... og...
Og når jeg nå er kommet til slutten, når jeg har drept min mentor og morsfigur The Boss, som, for sitt eget land har utgitt seg for å være en desertør...Når jeg nå har sendt hun som har lært meg alt til en umerket grav, etter at hun har fortalt meg om hennes triste sjebne om hvordan hun av lojalitet til de samme folkene som tok fra henne hennes eget barn, drepte den eneste hun elsker... Når jeg nå har gjort det, og står foran president Johnson og får medaljen og tittelen Big Boss... Da...

Da har jeg det ikke godt...

"The Boss: I raised you, and loved you, I've given you weapons, taught you techniques, endowed you with knowledge. There's nothing more for me to give you. All that's left for you to take is my life. "



(hvis 'sammendraget' mitt virker litt tynt og hullete så er det fordi det er akkurat det det er. Når jeg nevner ikke Ocelot (bossen, i mgs2), det politiske spillet mellom Soviet og USA, min noe tvilsomme inside man hos Colonel Volgin, torturscenen, eller The Philosophers Legacy med et ord så er det fordi det, rett og slett, er veldig mye og veldig komplisert.)

Welcome!

Enter of your own free will, and leave some of your happiness behind...

Ja, så ble også jeg blogger(med alle skrivefeil, virus og mail fra Nigerianske prinser som det måtte føre med seg). Her vil jeg legge ut mine innerste, og ytterste, tanker og oppfatninger. Jeg vil dele mine oppturer og nedturer, trials and tribulations, mine hvorfor og fordi, mine varmeste anbefalinger og kjøligste avbefalinger. Jeg skal kose og klemme, verbalt, i alle kanter, så det renner over alle støvleskaft! This is the joy division! Love will steer the stars!

Fyren som ikke er på Facebook, ikke er på Nettby, Blink, Biip eller hva det nå heter alt sammen. Fyren som har et internett eksponeringsbehov under normalen. Nå er han blitt blogger.
Og han er altså meg, Henning...

And this is my kingdom: