Henning anmelder: The Bride of Frankenstein

James Whales mesterverk som markerer toppen på en epoke med monsterfilmer fra Universal studios. Filmen er en time og tolv minutter lang, gammel som stein og med sprakende farger som varierer i lysspekteret sort til hvitt.
For alle med någen kunnskap om Frankenstein fenomenet er det ingen hemmelighet at det er en del misforståelser rundt selve navnet. Frankenstein er navnet på skaperen, ikke skapelsen, selv om de to er blitt nærmest synonymer.
Og skapelsen, som forblir navnløs, er ikke det monsteret man skulle tro. Han er misforstått, utstøtt og forlatt. Dessuten så har han ikke bolter i nakken, det er ytre elektroder for å føre strøm inn i kroppen. Så vet du det.
På filmens rolleliste kommer Boris Karloff tilbake i rollen for andre gang av tre (Frankenstein (1931), Bride of Frankenstein (1935), Son of Frankenstein (1939)), som den alltid like sympatiske skapningen og som hans skaper, og stadig mer motvillige far, baron Henry von Frankenstein, figurerer Colin Clive for siste gang i en film før sin død. Dwight Frye er også tilbake selv om hans rollefigur, pukkelrygg assistenten Fritz (ikke Ygor, han dukker ikke opp før i Son of Frankenstein), blir drept i Frankenstein. Frye har fått en ny figur, Hanz, som holder på med likrøving og slikt, stort sett som Fritz gjorde. Ny på rollelisten er Ernest Thesiger som Dr. Pretorius, mannen som egger opp baronen til å gjøre et nytt forsøk på å skape liv, og Valerie Hobson som stepper inn etter Mae Clarke som Elizabeth Frankenstein. Mae Clarke ble tatt ut av prosjektet, etter Frankenstein (1931), fordi hun lå ganske hardt på flaska og byttet med sytten år gamle Valerie Hobson. Snakk om ung brud. Som The Bride, og Mary Shelley i åpningsprologen, gir Elsa Lanchester en uforglemmelig skuespillerprestasjon, inspirert av svaner i parken, selv om hun er på skjermen i til sammen litt under ett kvarter. Filmen er full av flotte landskap og slott som skaper følelsen av vertigo. Scenene er pene å se på selv om de mangler farger. Jesuslignelser mangler det heller ikke på og skapningen blir til og med korsfestet på et tidspunkt. Skapningen prater denne gangen (eneste gangen inntil Ghost of Frankenstein (1942) hvor monsteret får Ygors hjerne implantert) noe Boris Karloff var svært imot. Han hadde gitt skapningen sjarme med knurring og ville ikke at det skulle prate. Men sånn ble det.
Mange av figurene er ekstreme og av dagens publikum kan de bli oppfattet som tullete, men det er nettopp det de er. Bride er en svart komedie som driver gjøn med sin samtid. 'En film om død og fordervelse kan ikke lages uten humor,' skal James Whale, regissøren av både Frankenstein og Bride, på et tidspunkt ha sagt. Men en karakter som ikke blir latterliggjort er skapningen. Han er ensom og ønsker en venn, og siden han ikke har de beste menneskekunnskapene bruker han harde og brutale metoder for å få dr. Frankenstein til å skape en venn til ham. En kvinne.Men kvinnen avviser skapningen som alle andre, og i forferdelsen sprenger skapningen dr. Frankensteins laboratorium, seg selv, The Bride og dr. Pretorius til, og jeg siterer: 'atomer.'
Men dr. Frankenstein selv overlever og herved følger en av filmhistoriens stor film feil: I det originale manuskriptet skulle skapningen sprenge dr. Frankenstein også, men dette testet dårlig hos prøvepublikummet. Dermed ble slutten endret til at skapningen oppfordrer dr. Frankenstein til å gå, noe han gjør. Derimot hadde ikke filmen budsjett nok til å filme sprengningsscenen en gang til, med det resultat at dr. Frankenstein er inne i laboratoriet like etter at han er gått ut. Ikke er det vanskelig å se ham heller, han klamrer seg til veggen og ser forskrekket opp mot taket som faller ned. Sekundet etterpå er han ute, trygt forvart i sin forlovedes armer.
Men 'The Bride of Frankenstein' forblir en kult film og The Bride selv er en av de mest gjenkjennelige monstrene gjennom tidene. Tenk på et kvinnelig monster og The Bride er den første du tenker på, med sin fuzzy frisyre.

Henning anmelder: Freddy vs. Jason

Fortsatt arkivklipp, fordi jeg ikke har fått i gang internett enda:

Ronny Yu kom inn på kontoret sitt en dag, tørket av seg svetten etter siste dag på jobben sammen med Samuel L. Jackson (The 51st State) og dumper ned i kontorstolen sin. Men hva får han se?

Der under haugen av papirer, der ligger et manuskript! 'Guri malla!' tenker Ronny, 'Det må ha ligget der fra før jeg fikk dette kontoret!' Og sant nok.Manuskriptet er Freddy vs. Jason, eller det som skulle bli det vi kjenner i dag som Freddy vs. Jason. Etter å ha ligget på Ronnys skrivebord siden 1987 og mugnet på seg den ene dårlige vrien i plottet etter den andre. Ronny plukker opp manuset, børster støv av det, skraper av noe som ligner på ketsjup (eller kanskje det er blod fra den dagen hvor han som begynte å jobbe med det fant ut at han hadde dretet seg så loddrett ut at han begikk selvmord over hele manuskriptet?) og leser det. Halvveis inne i manuset spyr Ronny over hele manuset og kaster det i søpla (hvor det hører hjemme) og tenner på det. 'Ah, merkelig så godt den dritten varmer' tenker Ronny. Men opp av flammene stiger en ånd (allà han blå i Alladin) og sier med myndig røst: 'Du har brutt forbannelsen som viler over denne produksjonen!' Så, like fort som han var kommet, var ånden borte! Ronny satte i gang og annsatte Damian Shannon og Mark Swift til å skrive et nytt manus. Shannon og Swift begynte arbeidet med å se igjennom alle de 10 Fredag den trettende filmene go alle 7 A Nightmare on Elm Street. Mange ganger endte de i fosterstilling på gulvet og vred seg i ville spasmer, men etter et par timer kom de til seg selv og spurte hverandre: 'Hvorfor kan ikke vi prøve å lage en film som ikke er cheesey?' Og det var en god tanke å ha i hodet når man skulle legge en ny sten på to så enorme oste-frenchiser. Filmen i seg selv er god. S&S valgte å se bort ifra F13 del 9 og 10(selvfølgelig siden den utspiller seg et sted i fremtiden) og klipte unna mange tøvete nykker til både Freddy og Jason, som de hadde pådratt seg etter to tiår med filmer av varierende kvalitet. Freddy sliter med å komme tilbake, og 'ansetter' Jason til å vekke litt liv i minnene i beboerne i Elm Street. Freddy får samlet nok krefter til å komme tilbake, men Jason lar seg ikke stanse og det må en gjeng behendige tenåringer til før de to endelig møter hverandre i en kamp på liv og død(med tanke på at begge figurene har død minst en gang hver(Freddy ble jo brent, men han har fått flere endelikt som drømmedemon og Jason druknet en gang som barn, og en gang som voksen))

Og vinneren? Jo det ble fansen som endelig fikk det de ville ha.

Henning anmelder: Trollmannen fra Oz

Historien begynner med L. Frank Baums bok 'The wonderful wizard of Oz' i 1900. Baum selv produserte plenty av dårlige, lavbudsjett stumfilmer av sine egne bøker, men aldri noen som skulle nå ut til et større publikum. Men i 1939 slapp MetroGoldwynMeyer sin nyeste barnemusikal, 'The Wizard of Oz' i sprakende Technicolor. Men selve prosessen med å lage filmen var ikke like idyllisk som den merkelige verdenen Oz. Allerede i, det som på fagspraket heter 'pre-production hell', møtte filmen problemer og den enorme giljotinen til MGM fikk kjørt seg. Hodene til Irving Brecher, William H. Cannon, Herbert Fields, Arthur Freed, E.Y. Harburg, Samuel Hoffenstein, John Lee Mahin og Herman J. Mankiewicz, Jack Mintz, Sid Silvers rullet alle, et etter et, pent og pyntelig ned fra Louis Meyers skrivebord. Alle de overfornevnte var screenwritere, manusforfatter, og utkast etter utkast ble kastet ut. (Hehe) Men så skinte solen gjennom skyene da Noel Langley, Florence Ryerson og Edgar Allan Woolf slo i bordet med sitt manusforslag og det ble godkjent. Regissør Richard Thrope ble satt på jobben og i to uker filmet han Judy Garland, som Dorothy, med sitt blonde, krusete hår og baby-doll sminke, dansende i sølvsko nedover en strak og falmet gul sti. Det høres ikke ut som filmen du har sett sier du? Nei, det er det ikke heller. Plutselig en dag rullet også Thorpes hode gjennom studioet og crewet forsto at en ny regissør var blitt satt på saken. George Cukor kastet alt Thorpe hadde gjort og begynte fra scratch. Judy Garland ble den Dorothy vi kjenner i dag, 'the yellow brick road' ble som den skal være og sølvskoene ble 'Ruby Slippers' i anledningen at Technicolor skulle brukes på produksjonen, rød står bedre i farger enn sølv. Men dette skulle heller ikke vare for halvveis i innspillingen ble også Cukor hodeløs. MGM var rådville; hva skulle de gjør? Svaret: De sendte inn filmdoktoren Victor Flemming! Mannen som i årevis hadde reddet halvferdige filmer fra den visse død. Flemming fullførte filmen og er den eneste regissøren som har fått noe anerkjennelse. Dette gjelder for så vidt også 'Gone with the wind' som han regisserte det samme året. Så var det skuespillerne. Judy Garland, yngst og vakrest, tygde piller som en gal for å klare lange og tunge arbeidstimer. I tillegg måtte hun bruke et stramt korsett, som mer enn én gang førte til at hun besvimte på scenen, for å skjule sine kvinnelige former. Buddy Ebsen fikk rollen som tinnmannen og ble påført aluminiumspulver hver dag som en del av sminken. Det ingen brydde seg om å fortelle Buddy, men som han snart merket, var at pulveret og 'limet' som de festet det med var giftig, dessuten tettet pulveret lungene og porene i huden hans. For å sette kronen på verket fikk Buddy en allergisk reaksjon oppå det hele og endte på sykehus i seks måneder. I mellom tiden ble han erstattet av Jack Haley og sminken stille endret fra aluminiumpulver til aluminiummaling. Bert Lahr, som spiller løven, måtte bruke et kostyme som veide i overkant av tyve kilo, dessuten måtte han spise gjennom et sugerør for ikke å ødelegge sminken. Margaret Hamilton, 'The Wicked Witch of the West', har det med å forsvinne i flammer og røyk. Denne effekten fikk de til ved å slippe ut tung røyk, før Margaret falt ned i et hull i scenen og flammer ble sprutet ut. Dette gikk stort sett greit med unntak av den gangen flammene var litt for nærme og smeltet den tunge, kobberbaserte sminken til Margaret fast i ansiktet hennes. Sminken ble fort skrapet av, men Margaret fikk andre og tredjegradsforbrenninger i ansiktet og på hendene. Dessuten satt grønnfargen fra sminken i huden hennes i halvannet år senere. 'Trollmannen fra Oz' holder rekorden for flest dverger i en film, alt i alt 124 stykk minimennesker.'The Munchkin' fikk betalt 50 dollar per uke, om var 6 dager lang. Toto, bikkja, fikk 125 dollar i uka. Alle dvergene, bortsett fra de to som åpner kjeften først, er dubbet over. Ingen av dem fikk dette opplyst og noen av dem tror fortsatt at det er dem som synger i filmen. Det går også en historie om at en av dvergene begår selvmord i bakgrunnen et sted men dette har vist seg å bare være tull. Eller, det vil de i hvert fall at vi skal tro.

Selve historien kjenner vi alle, men det er en ting som er verdt å merke seg; den første til å si noe hyggelig til Dorothy etter at hun lander i Oz er heksa som er ute etter å drepe henne. (I'll get you, my pretty.) Og for å summere historien: En jente blir tatt til et fremmed sted og dreper den første hun ser. Så slår hun seg sammen med tre andre og dreper igjen.

Coming to you live from Edinburgh!

Naa sitter jeg paa en hotelpc i Edinburgh, Skottland (der av mangelen paa de tre siste bokstavene i det norske alfabetet.)
Naar jeg og Monica var i london sist, var det jeg som valgte hotell, etter egen lommebok, og vi endte opp med noe krappy drit (synes Monica) hvor alt var mokkete og ingen stovsugde rommet vaart hele uka. Denne gangen har Monica valgt hotell og du og du saa flott det er her! Her er det bar og resturang, eget frokost rom og bakgaard med sol hele dagen (naar det forst er sol da), med datarom (aapenbart) og tv (var ikke det der jeg kjopte rom), badekar og radio (var ikke det heller), traadlost internett (hvis vi hadde hatt med oss egen pc) og sikringskap som er et annet sted enn inne paa rommet vaart (vi fikk besok av en hotellansatt sist gang, som maatte skjekke sikringskapet, som da var lokalisert hoyt oppe paa veggen i rommet vaart). Men det morsomste av alt var naar vi forst kom inn dora var det en egen fyr som tok bagasjen vaares og fortalte oss om hotellet, om bussene inn og ut til byen, om taxitrafikken, om whiskey og som var veldig ivrig paa det at han kom til aa vaere i lobbyen hele dagen saa det var bare aa snakke med han om det skulle vaere noe.
Og hadde det vaerte noe, vaere seg krise i burma eller tom for dopapir, saa tror jeg jaggu han hadde fikset det!
Til slutt vil jeg bare minne om at jeg fortsatt er uten internett (generelt) og at jeg derfor vil slippe litt 'arkivklipp', gamle anmeldelser jeg har skrevet for. Cheers!

Henning anmelder: Hairspray

Herregud for en herlig film!

Ja, jeg har et weakspot for musikaler (spesielt de som synger dialogen også, selv om de ikke gjør det i denne).

Ja, jeg har en weakspot for John Travolta (er stolt eier av hans scientologiepos Battlefield Earth som ligger på imdb's 66 plass over de mest ræva filmene ever.)

Ja, jeg har en weakspot for Christopher Walkens dansing (se Fatboy Slims Weapons of Choice video eller Romance and Cigarettes.)

Ja, jeg elsker 50/60-tallet (på film that is.)

I tillegg har jeg lengtet etter denne filmen leeeeenge og hadde dermed ekstreme forventninger.

Men gjett om filmen innfridde!

Fra første øyeblikk merket jeg hvor det bar (Goodmorning Baltimore!) og når John Waters blotter seg var jeg solgt. Neste personlige høydepunkt: The Corny Collins Show og Negro Day! Det er gøy fordi det er så absurd, men skummelt fordi DET VAR SÅNN EN GANG.

Cue; John Travolta som noe overvektig kvinne! Men skuespillet som bekymret mor med humørsvingninger som når toppen av Everest og bunnen av Mariane gropen overskygger det latterlige ved selve karen i fatsuit. Jeg kan faktisk tro på morsinstinktet til Edna Turnblad og hvordan hun bare vil sin datter vel.

Og så er det Walken, i rollen som morobutikkeieren Wilbur Turnblad, mannen som setter drømmer overalt og elsker sin familie. (Edna og Wilburs Timeless to me nummer er en umiddelbar klassiker) Tracy Turnblad, som filmen handler om, vinner velvilje som mye-hår-mye-hud-men-hun-kan-danse-jenta som vil ha 'Negro day ever day'.

Michelle Pfeiffer får vel ikke allverdens å spille på som Fluenes Herre på stylter (for noen lange,tynne ben den dama har!) men det holder. Hun skal være ond, og det er hun.

Så en liten tur innom Mr. Pinkys og jeg gråter fordi Edna endelig er fornøyd med seg selv. Og hun blir det dansende!

Et sleivspark mot kristendom og rasisme og et lite besøk av Ricki Lake senere og filmen er over selv om jeg ønsker at den ikke var det.

Etter at den værste skjelvingen (av glede) har gitt seg blir jeg sittende å undre: Er orginalen, den med Ricki Lake som mye-hår-mye-hud-men-hun-kan-danse-jenta, like god? Og er det en musikal? Eller er det jeg nettopp så, en filmatisering av Brodwaystykket Hairspray (som igjen er basert på filmen selvfølgelig)?

Eller er ingen film den samme uten Travolta i fatsuit og kjole?

Hvor er Henning?

Jo det skal jeg si deg! Henning har vært en uke i USA og er nå i gang med å flytte til Oslo(uten nett), med det resultat at han har vært borte fra eteren, og kommer til å fortsette med det en stund. Ikke at jeg har så grusomt mange 'faste lesere' men Markus leser jo nå å da... På den annen side så er han jo bortimot min eneste Oslokontakt så han kommer til å se mer av meg enn han egentlig vil.
Skal prøve å kaste inn et innlegg nå å da mens jeg er på jobben (men man skal jo egentlig 'jobbe' på jobben da så...) men jeg har planer om å få fiksa internett.
I mellomtiden så vil jeg jo alltid ha Kirkeparken, og nå i disse tentamen/eksamens tider vil det jo være god plass der.

Oppdatering, Paristur

Min tidligere nevnte Paristur, med Romvogn og Eirik, hangler litt om dagen. Ikke mye, men litt. Mest fordi Tyra, som vi hadde planlagt skulle være med, har trekt seg. Dermed er vi en kapital mindre og turen mangler et kvinnelig alibi. Samme dag som den svikefulle Tyra kastet inn håndkleet traff jeg og Eirik Stine på amfi. Stine gikk i niende klasse når jeg gikk i tiende og vi snakket litt med hverandre den gangen, og hun er grei og hyggelig. I desperasjon spurte jeg henne i det hun paserte (akkurat der vi vanligvis bare sier 'hei' og går videre) om hun kunne tenke seg å være med. Hun skulle tenke på det... Og etter litt masing fra meg over telfonen takket hun nei. Jeg og Eirik satt å stusset på hvem som kunne være med, Eirik gikk igjennom telefonlista hans og endte opp med Ingvild som jeg egentlig ikke kjenner. Vi ringte henne og alt var 'såååå kult asse...' men vi tror ikke hun blir med... Vi har omtrendt gitt opp å få med en til, så det blir vel bare oss to. Så dermed fikk vi en ekstra haikerplass i bilen.


Vi skal dra 1 juli og skal være hjemme 21 juli. I mellomtiden skal vi spise en hamburger i Hamburg, dra en tur innom Amsterdam og besøke graven til Jim Morrison i Paris. Utenom det står vi ganske fritt til å dra, eller gjøre hva om helst. Det blir stas!

The Big Book of Breasts

Som noen kanskje forstår av overskriften, dreier deg seg selvfølgelig her om et eBay produkt som jeg nylig har innkjøpt. Dette er en bok som omhandler pin-up'ens historie, fra tidlig steinalder og utover, og den er selvfølgelig spekket med bilder. Boka sporter hele tre språk; engelsk, tysk og fransk og er blytung. I vekt altså, ikke tung i literær betydning. Den er relativt stor, langt fra pocketstørrelse, og har bilder i både sort-hvitt og farger, beroende på i hvilken tidsalder bildene er tatt. Her er det mye strekmerker og en rekke brystlegender, som Candy Barr og Uschi Digard(som er svensk og har spilt i en del Russ Meyer filmer) har fått sine egne kapitler. Dette er en bok jeg har holdt litt under oppsikt siden jeg leste en artikkel om boka i ViMenn for et års tid siden og her om dagen lysnet det i eBaytåka. Endelig fant jeg noen som kunne frakte boka til normale priser (den er som sagt uhordelig tung), en tysker ikke minst. Jeg slo til og betalte 40 dollar for hele stasen, rundt to hundre kroner (takk til sterk krone) og ventet spent.

Og jeg trengte ikke vente lenge. Frakten var lynrask, den kjappeste jeg har opplevd i et langt eBayliv. Så rask var den faktisk at jeg kun ser to muligheter(og begge alternativ bryter med dagens oppfatning av universet og lener mot kvantefysikk); teleportering, eller en form for tidsreise.

Monica kjørte meg opp på posten (Romvogna er fortsatt nede for telling) hvor jeg kunne hente en enorm eske i en striesekk. Jeg ante ikke hva dette kunne være, det eneste jeg hadde kjøpt som jeg ventet på var jo The Big Book of Breasts men den skulle jo ikke komme før maks et par dager etter. Men der var den altså.

Heldigvis er jeg treg når jeg skriver feedback, dette er av flere grunner; produktet må jo testes og behovsprøves, for i går fikk jeg en mail fra tyskeren jeg kjøpte boka av hvor han beklaget at dessverre ikke hadde boka på lager allikevel. Så fulgte en full tilbakebetaling av mine 40 dollar.

Boka var altså sendt avgårde i en så rasende fart at selv ikke selgeren hadde fått det med seg at den var sendt! Pose og sekk!

Så enten er det snakk om en særdeles rotete tysk kvantemekaniker som har brukt boka i et av sine eksprimenter for å få fortgang i den internasjonale postvesnet, eller så har boka selv oppfattet at den har blitt solgt for så å gå over warpspeed, eller via et ormehull, rett opp til postkontoret i moss.

Henning forteller folk hvordan de skal kle seg (også kalt motetips)

Nå som våren snart er her, bare det slutter å snø, og man kler seg i lettere plagg etterhvert, vil jeg få benytte anledningen til å advare mot en grusom trend:

Kombinasjonen skjørt/kjole og tights

Jenter med skjørt/kjole burde ikke få lov til å bruke tights under. Hva er da vitsen med skjørtet/kjolen hvis de skal ødelegge illusjonen om at det ikke er noe under der? Ikke får de kjenne vinden blåse dem mellom bena heller. Og hvis noen drar frem det estetiske synspunktet, at jenter kanskje ikke bruker skjørt/kjole for å bli sikla på, men fordi de vil se pene ut, så vil jeg argumentere at det er sjelden man sikler på noe som ikke er pent, og (!) skjørt/kjole er mye penere uten tights, enn med.

Tillat meg å illustrere:

Se hvor sommerfrisk og flott kvinnen på høyre side er i forhold til henne på venstre!

I rest my case.

Natt til Skjærtorsdag

Jeg var i Halden i natt. Som roadie/enturage for bandet til Eirik, Ja Nu!, noe som resulterte i to turer tur-retur Moss-Halden(en ekstra tur for å hente Tyra og Julie(Jølle)) med Romvogna, en sørpe full gjeng på scena, utbuing av bandet av sørpe fulle folk foran scena, Eirik, Eirik (trommis) og Sigurd (vokal) dro rett til hotellrommet for å sippe, mens jeg, Tyra, Jølle og Andreas (bass) dro til okkupasjonskollektivet Funkytown på nasch. Der var det mange sørpe fulle folk, inkludert de klassiske steriotypene; Luremusa (hun var på minst tre stykk for å bli på spandert øl); Den snublefulle som har mye å si (Jørgen, som han het, var opptatt av veldig mye som han aldri fikk fortalt fordi han bare repeterte "Jeg skal si deg, jeg skal si deg noe, jeg skal si deg noe viktig, hør nå, jeg skal si deg noe." i tillegg til at han veltet over en krakk og ned på en seng med en utstillingsmanekengdukke og så ned på gulvet) og; Den komatøse (hun/han, i dette tilfelle hun, som sitter i hjørne og er drita til de grader). En akustisk gitar kom også fram utover på kvelden. I tillegg traff Tyra og Jølle en kar som kalte seg Jesus(moroklump han der) men som egentlig het Martin. Han var helt over begge to og snek seg til et partre kyss fra Jølle, alle tre fulgt av høylytte protester fra henne som jo er sammen med Sigurd.
Så dro vi til Grand Hotell for kvelden. Der hadde vi på forhånd avtalt at jeg, Tyra og Eirik skulle ta det ene dobbelrommet (med to senger som sto sammen), Sigurd skulle ha enkeltrommet med Jølle og Eirik (trommis) og Andreas skulle ta det andre dobbelrommet(med to enkeltsenger), men siden Eirik, Eirik og Sigurd hadde lagdt seg tidlig for å sippe så hadde Eirik og Eirik tatt rommet med to enkelt senger (for å slippe å bli forstyrret midt på natta av andre folk som skulle inn å sove) så jeg Tyra og Andreas delte dobbelsenga. Nå var det jo avtalt på forhånd at Tyra skulle ligge i midten, i sprekken mellom sengene og uten pute og dyne(man ruller sammen noen avklærne sine til pute og så var det et senge teppe som fikk gå som dyne) men Andreas er svak i viljen og Tyra, som er både større og sterkere, truet/tvingte han til å sove i midten. Så, etter en serdeles kort natt med mye ufrivillig nærkontakt med Andreas våkner jeg sånn halvveis av klokka til Andreas, da han og Tyra skal spise hotellfrokost. En fire/fem timers ubehagelig søvn der altså. Jeg prøver desperat å stenge ute susinga fra dassen, som var ødelagt, og lyset fra vindu, som ikke hadde gardiner, før Andreas kommer inn og maser om ølen som han la igjen på rommet som han egentlig skulle sove på. Etter en runde kjeft fra meg satt han seg ned i senga helt stille (han er som sagt svak i vilja) og jeg prøvde med litt mer soving. Men akk nei, mer bråk følger, blandt annet Andreas sin utrolig irriterende tromming, og jeg gir opp. Men hvem står foran senga mi når jeg våkner? Moroklumpen 'Jesus' som Jølle forlot i sinne på andre siden av byen i går natt! Han hadde sneket seg inn på hotellet for å bøffe frokost, møtt på Tyra og nå vil han ikke gå fra henne. Pish posh tenkte jeg og gikk ned til frokostbuffeen. Andreas følger mens han maser om ølen inne på det andre rommet. Han er kjempe frustrert over at Eirikene ikke lukker opp døra.
Etter langt og lenge kommer sipperne ut fra rommet sitt og etter mye venting, uten at vi helt visste hvem vi ventet på, kom vi av gårde rundt klokka 12.
Vel nede på togstasjonen i Moss skulle Sigurd og Eirk (trommis) av og ta toget inn til Oslo. Da vi andre satt oss inn for å kjøre videre ville ikke bilen kjøre lenger. Sist gang jeg hadde den på verksted var i forrige uke, støtdemperskifte, og jeg skulle inn igjen til uka, noe hjullager greier, men her var det altså stopp. Det var som om bilen sto i et hull som den ikke kom over kanten på. Ringte opphavet og diagnosen ble at clutsjen var utslitt. Så kom Falken og hentet bilen.
Nå håper jeg bare at vraket blir friskt nok til neste verkstedtime.

Hvor mye er en sjel verdt?

Jeg vurderer å selge sjela mi... I innbytte for en ny og bedre en.

Jeg lurer på om jeg skal bytte inn Metal Gear Solid 3: Snake Eater spillet mitt mot Metal Gear Solid 3: Subsistence hos EB Games. Forskjellen ser du her:

Mitt spill:

Nytt spill:

Forskjellen, annet enn et cover med en hasjplante i forgrunnen, er en nett del hvor man kan spille med andre mennesker (som jeg ikke kan bruke takket være en utdatert ps2) og, grunnen til at jeg vurderer dette, at Subsistence har en del ekstra stæsj.

Mitt MGS3 spill har en Snake vs Monkey del (som er spesiel nok) men Subsistence har det som jeg sikler mest på; en versjon av Metal Gear og Metal Gear 2: Solid Snake! Dette er spill fra den gamle NES'en og opphavet til legenden som er Metal Gear Solid. Jeg vil spille de spillene!

Men enn så lenge må jeg ruge litt mer på det, det gamle spillet står mitt hjerte for nært til bare å bli byttet bort, spesielt hos EB Games hvor de vil snyte meg så godt som over hodet mulig.

Heroes = Et kjedeligere X-Men (en type anmeldelse nesten)

Nå har jeg akkurat trøkket meg igjennom en halv sesong Heroes. En halv sesong fordi serien selges i halvesesonger, men (som med Twin Peaks) også nå (13 februar) er gitt ut som hele sesonger. Alt for å suge penger ut av fansen(forbrukere som det heter hos markedsførings folk).

Heroes er greit nok, men den egentlige grunnen til at folk ikke bare driter i serien og ser en X-Men film i stedet er en haug med ganske spennende cliffhangers på slutten av episodene. Og han japaneren da selvfølgelig, han kan vekke foreldreinstinktet i The Wicked Whitch of the West, så søt er han.

Historien drives fremover på sedvanelig vis, mye vissvass og en spennende cliffhanger (så du MÅ se neste episode også), med slappe plottwister du gjetter et par episoder på forhånd. Og så er det den ufyselige cheerleaderen Claire da, som alle nordmenn bør hate siden hun har vært på den norske ambassaden og levert sin protest mot hvalfangst (jeg har i hvert fall lagdt inn min protest mot hennes hvalfangstengasjemang på imdb forumet hennes). Clea DuVall dukker opp i en gledelig gjesterolle, så da har jeg noe å skylde på når jeg sier at jeg har sett serien.

Men man kommer ikke unna at mennesker som plutselig utvikler superkrefter har blitt gjort før, bare kulere. Derfor har jeg laget en liten Heroes vs X-Men greie for å illustrere hvor mye kulere X-Men egentlig er:

Heroes karakter: Claire Bennet

Evne: Usårbar, dvs. ekstrem regenerering (tar skade, men det fikser seg)

X-Men karakter: Wolverine

Forskjell: I tillegg til ekstrem regenerering har Wolverine adamantium (usårbart metall) belagdt skjellet og kniver ut av knokene. Claire er også en cheerleader og kjører ikke motorsykkel eller røyker sigarer

Heroes karakter: Isaac Mendes

Evne: Doper seg ned og maler bilder fra framtiden

X-Men karakter: Psylocke

Forskjell: I tillegg til sine glimt av fremtiden (som ikke kan kontrollere) er Psylocke en ninja med telekinesiske krefter

Heroes karakter: Peter Petrelli

Evne: Får kreftene til andre mutanter rundt seg

X-Men karakter: Rogue

Forskjell: Rogue må ta på de hun vil ta kreftene fra, og hun skader (og noen ganger dreper) ofrene sine

Heroes karakter: Matt Parkman

Evne: Leser tanker

X-Men karakter: Det er mange, men jeg går for Prof. Xavier

Forskjell: Mens Matt er en politimann som henger i rumpa på Clea DuVall, er Charles Xavier en høyt aktet mann (mutant eller ei). Han er også latterlig mye flinkere med kreftene sine

Heroes karakter: Hiro Nakamura

Evne: Ufatterlige koseevner, i tillegg til å kunne reise i/stoppe tid og teleportere

X-Men karakter: Nightcrawler/Trevor Fitzroy+den rosa Carebearen

Forskjell: Hiro er vanskelig. Han er nemelig det nærmeste Heroes kommer en orginal karakter og for å finne noe tilsvarende i X-Men må man klippe og lime litt. Nightcrawler kan teleportere, mens Trevor Fitzroy åpner portaler (for å gjøre dette må han suge livskraft fra mennesker, så de besvimer. Hiro reiser i tid ved å knipe øynene hardt igjen) som han reiser i tid med. For å kjempe mot Hiro i koselighet må det en Carebear til, og ikke en hvilken som helst Carebear! Nei, vi må sette inn det tunge skytset, den gule eller den grønne Carebearen ville ikke holdt; vi må ha den rosa

Heroes karakter: Nathan Petrelli

Evne: Kan fly

X-Men karakter: Rogue

Forskjell: Rogue er også, i tillegg til alt overfornemte, super sterk

Heroes karakter: Niki/Jessica Sanders

Evne: Har en crazy voldelig side og en snill og bekymret side

X-Men karakter: Jean Grey/Dark Phoenix

Forskjell: Når Jessica løper rundt å river folk i to en av gangen kan Dark Phoenix plukke molekyler i fra hverandre, og dermed oppløse en masse, masse folk samtidig. Og Dark Phoenix har Jean Greys telepatiske og telekinesiske evner

Så X-Men burde saksøke Heroes. Men da ville vel bare Hiro dukket opp og alle hadde blitt venner i en stor gruppeklem...

I'm Fucking Matt Damon...

…”On the bed, on the floor, on a towel by the door, in the tub, in the car, up against the mini-bar….”

Posto numero femti! o...

Det passer jo godt at post nummer femti, og førtini, i bloggen som ble opprettet primert for å gi uttrykk for min frustrasjon og sorg over å ha rundet Metal Gear Solid 3, omhandler nettopp fenomenet Metal Gear Solid. Det er jo allmennkunskap nå at MGS4: Guns of the Patriots slippes verden over 12 juni i år, men i min utvidede wikipedia research har jeg funnet det som må være den absolutte MGS4-pakka for oss som enda ikke har gått til innkjøp av en ps3 enda:

En 80GB Playstation 3, en Dualshock 3 trådløs kontroller(da må jeg selvfølgelig kjøpe en ekstra, men whattheheck) og et stykk Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots til den nette sum av 500 dollar. Problemet er da om dette er et spesial tilbud til USA'ske kjøpere, noe jeg ikke er helt sikker på, og er det mulig å spille spill jeg kjøper her i norge på den ps3'en da? Det går i hvert fall ikke på ps2, så jeg setter ti kroner på at det ikke går på den nye heller... Noe som kanskje ikke er noe problem siden jeg kjøper spillene mine stort sett over internett uansett... Så er spørsmålet, det virkelige spørsmålet, har ps3'en bilde av Solid Snake på seg? Eller er det bare speilbildet av figuren på esken? Hvis han ikke er på selve ps3'en så kan jeg jo like godt kjøpe alt separat.

Anyway, en liten titt på MGS4 igjen altså:Dette er spillets FOXHOUND tropp(FOXHOUND er jo som kjent den beryktede militærgruppen som Big Boss startet), man bør spesielt legge merke til hun i midten, Meryl. FOX-HOUND fungerer som spillets bosser i en'ern og to'ern, men i dette spillet er jeg litt usikker. Meryl er nemelig dama som Snake rir(kjører snøskuter) inn i solnedgangen med i slutten av MGS, for så å leve lykkelige sammen i et halvt år. Jeg kan vel ikke helt se for meg at jeg skal være nødt til å drepe henne. Fyren med maska i høyre hjørne heter Johnny og fungerer stort sett som comic relif, selv om han er slem, by the way.

Dette er EVA. Det er hun som forelsker seg i, ligger med og stjeler Philosopher's Legacy (som egentlig bare er et fancy navn på masse, masse penger) fra Naked Snake helt på slutten av MGS3. Hun er nå 78 år gammel og i full vigør virker det som. Hun bruker nå navnet Big Mama.Den gjengen her er spennende! Beauty and the Beast Unit! Bossene i MGS4! De er psykisk skadde, kvinnelige krigsofre som takler post traumatisk stress ved å gå maniac i krigsoner. Alle trekker navnet sitt fra bossene i MGS og MGS3. Fra venstre mot høyre; I present to you; Laughing Octopus, Screaming Mantis, Raging Raven og Crying Wolf. Legg merke til marionettene som henger under Screaming Mantis, det er Psycho Mantis fra MGS og The Sorrow fra MGS3.

Jeg gleder meg veldig, veldig til det spillet her!!!

Metal Gear Solid!

Jeg har en playstation 2 (jeg har en playstation one også, men den mangler en ledning). Metal Gear Solid er et psone spill. Det betyr at jeg kan spille det på ps2'en min, men jeg får ikke lagret.
Derfor er jeg glad for å kunne medele at jeg, i annledning at Metal Gear Solid 4's utgivelses dato er blitt annonsert, nettopp har spilt MGS i 12 timer i strekk, og at jeg endelig har rundet det. Det er et supert spill, og et godt utgangspunkt for en super spillserie (selv om det jo er spill nr 3 i en serie(på en måte)). Jeg gråter ikke nå, som jeg gjorde da jeg runda MGS3 (runda det igjen i går forresten, og gråt igjen(!)), fordi MGS har en happy ending, hvor Snake blir et bedre menneske og han ender opp med dama (selv om det senere viser seg å bare være for et halvt år). Personlig liker jeg tragedier best, for det er så sjelden man ser dem at det er lettere å bli berørt.
Men nå er jeg sliten og skal gå å legge meg, jeg får være mer utfyldene senere. Godnatt.

Valget i USA 2008... Still dragging on...

Det er mye mas om hva som er best om dagen; Negere eller Kvinner.

Men jeg tror, samme hvem som vinner i neger/kvinne striden så vil USA's neste president være en, hold deg fast, rik hvit mann.

Jeg mener... Dette er landet som bruker løyndektorer i rettsaker, selv om de VET VELDIG GODT at de ikke er hundre prosent sikre. Og se godt på bildet under her:Og så kan du gjette hvor mange av disse gutta som har stilt som kandidater til guvernørvalg. Hvor mange sa du? Bare Arnold? Å nei du, han helt til venstre, den tidligere wrestlingstjernen Jesse Ventura, stilte i Minnesota til valget i 1999, vant, satt til 2003 og stilte ikke til gjennvalg. Nummer to fra høyre, den beryktede pornoskuespilleren, konemishandleren og bråkmakeren Sonny Bedlam, stilte til valg i 2003 i Kentucky, men tapte.

Så er det Mary Carey (til venstre) da...

Som stilte til guvernør mot Arnie og som, dessverre, endte på tiende plass i 2003. Hun stilte med den friske platformen som ville gi skatter på brystimplantater, mindre skatter på lapdancer og som ville fylle guvernørboligen med live webcams. Selvfølgelig ville hun også slå et slag for pornografien generelt, men øverst på lista hennes ligger å gjøre homofile ekteskap lovlig. Hun hadde også et passe fornuftig Porn for Pistols program som skulle redusere antall håndvåpen, et ønske om spre informasjon om AIDS og at barer skulle være oppe til 4 om morran. Hun har planer om å stille til president valg, bare hun blir gammel nok(minstealder er 35). Det er altså i 2016. Hun bruker banneret A politician you want to be screwed by.

Hvis vi holder tråden hos guvernørvalget i California anno 2003 er det flere spennende kandidater å spore, Angelyne for eksempel:Som egentlig bare er berømt for å kjøpe bilboards og sette opp bilder av seg selv på. Hun var foresten med på De Syv Dødssyndene, under forfengelighet, og slo av en prat med Christopher Skau. Ingen vet helt hvor gammel hun er, men den generelle oppfatningen er at hun er 44 år. Hun endte forresten på 38 plass og stilte som uavhengig (Noe Mary Carey også gjorde, selv om hun nå identifiserer seg som republikaner).

Så var det Daniel Watts som stilte for de grønn og brukte pengene han vant på tvshowet Wheel of Fortune på sitt kandidatur.

Larry Flynt, redaktør og skaper av pornobladet Hustler, stilte også, og endte på syvende plass, men han har jo stilt til presidentvalg, mot Reagen i 1984, så dette var jo nesten et steg tilbake.

Andre obskure kandidater inkluderer Tachikaze, som er sumobryter, Bill Prady, som er tvscreenwriter og som lovet å løse hele statens problemer "in twenty-two minutes and forty-four seconds with two commercial breaks and a hug at the end", Leo Gallagher, komiker som er mest kjent for å knuse ting med slegge (og å krangle med broren sin), og sist, og minst, mini80tallsikonet Gary Coleman (i midten), i det siste mest kjent for å være voldelig han også.

I lys av alle disse kremkandidatene i amerikansk politikk og det faktum at amerikanere velger sine guvernører etter "Har du spilt i Predator" prinsippet tror jeg at jeg kommer til å få rett i mitt første utspill, helt der oppe på toppen.

Bare vent å se.

Henning caster filmen om sitt liv! Birollene:

Sikkert noen som har lest igjennom noen av mine innlegg og lurt på hvordan folka jeg henger med ser ut. Det får dere nok aldri vite, ved mindre dere er en av dem jeg henger med. Men her får dere i hvert fall hvordan de ville sett ut om jeg skulle lage en film om mitt liv(noen er tatt med for fremtidige referanser også):

Terri (Jewel Straite): I'm putting her up first since she probably doesnt read much of my posts(due to her lack of bilingualism). Fireflyflangirl, 24 years and unmarried. Lives in Charlotte, Charlotte not being Charlotte 'couse that would be weird and unsettling. I am just about the only poster on her blogg, and she returns the favor. I've never seen her but I imagine this is somewhat what she looks like.

Monica (Ursula Andress): Og her kan jeg slutte å skrive engelsk. Monica er min kjære elskerinne og kjæreste, og stort sett min rake motpol. Jeg har omlag sekshundreogfemti filmer om dagen, allikevel må vi ut å leie film hvis vi skal se film en dag.

Børre (Dakota Fanning): Lukter røyk og gjør sett beste for å se ut som om han lever under svartedauden.

Satan (ALF): Børres stødige sidekick og av den mer stilferdige typen. Hans hovedoppgave er å backe opp Børres døve utspill. Nå skal det sies at jeg aldri har snakket med verken Børre eller Satan, men jeg har sittet ved siden av dem ved flere anledninger.

Leines (Carrot Top): Rødhåret utestedservitør som på grunn av sin ADD ville skli inn på førstevalget sitt uansett hvor vanskelig det måtte være å komme inn. Han valgte da den eneste fornuftige linja, dans(?!), ikke noe kult noe som medier og kommunikasjon.

Rosanna (Juliette Lewis): En av de få jeg kjenner på min egen alder som er blitt mor (punktum) med vilje. I desember i fjor fikk hun en liten pike som hun ga navnet Gabi Ratantatan(ikke kødd).

Tyra (Thora Birch): En heidundranes festelig dame, som faktiskt er indirekte ansvarlig for den nest beste kvelden på byen i mitt liv. En del av paristur prosjektet mitt.

Jørgen (Charles Bronson): Jobber på Mega. Jeg har gått i samme klasse som han i årevis. Kaster seg glupsk over alt som er av døgnfluer, alt fra fingerboard, pogg, dancematter, platåsko, jojo (and the list goes on) godt backet av sine rike foreldre.

Molund (Kristian Valen): Her spilt av sitt store idol(jeg sier dette helt uten sarkasme, han forguder den ekle fyren). Bor for tiden i Askim for han fordriver tiden med å henge på et av de to utestedene og å slå opp og bli sammen med sin samboer Camilla. Min fellow Sylvester Stallone fan.

Charlotte (Kelly Osbourne): Frisørstudent på skole i Fredrikstad. Har fått det for seg at det er om å gjøre å se jævligst ut.

Skrumpen/med bror (Abe): Knoll og Tott med rabies. Den ene verre enn den andre.

Åse (Lindsay Lohan): Pågrunn av min nyvunnende respekt for frøken Lohan skal hun få lov å spille en av mine gode venner; Den lesbiske kunstoghåndverkstudenten Åse! Bor enn så lenge langt inn og forbi Sarpsborg, noe som resulterte i full kollaps for audien.

Steffen (Nicolas Cage): Wannabeskuespiller turned vekter. Slutta med skolen for å ta fri, men begynte å jobbe i stedet. Har kjørt budbil en stund men er nå pengetransporterende vekter. Jobber som utestedservitør sammen med Leines.

Eirik (Ole Søltoft): Halter avgårde på kunstoghåndverk. Låner stadig ting av meg som han med tiden overbivser seg selv om tilhører han, og som jeg da må sloss for å få tilbake(dette har skjedd med Fantomet og Slipp Jimmy fri). Søler i tillegg rødvin på Beavis and Butthead Do America og den aller helligste helligdom; Metal Gear Solid 3! Skal også være med på paristur.

Markus (Liam Neeson): Utflyttet Hønefossing. Bor fortiden på et kott i Oslo(ikke det kottet han bodde på sist jeg var der, nei nei, nå har han brukt en halv mill på å kjøpe sitt eget kott), og jobber på videonova når han ikke er lablærling og utrykningskjemiker for noe blodgreier. Alt det må til for å bo i hovedstaden.

Phillip (Meatloaf): Røslige Phillip er enda mindre tilstedet på kunstoghåndverk linja enn Eirik. Var her om dagen med ut på Jeløya for å ta en røyk, da vi endte opp med å kjøre rundt i skogen alt for lenge til vi endelig fant ut av det. Eirik var også med.

Tanja (Gwyneth Paltrow): Henne traff jeg på taekwondo. Hun er for tiden utvekslingsstudent i USA og var en gang sammen med Rothe, en fyr som betalte meg 75 spenn for å kopiere noen rapporter som han måtte levere før storefri var over. Vi satt fem stykken rundt bordet (det var bare jeg som krevde betaling) og skrev ned rapportene som han hadde fått av Jokke. De vi ikke rakk å skrive av hvittet han bare ut navnet på og skrev sitt eget. Han fikk 2'er. Og var fornøyd med det.